Solvervsmytene lever – verden over

Solen «snudde» sent i går kveld, sju minutter før midnatt. Fra dette øyeblikket steg den langsomt høyere på himmelen.

Terje Nordby

Publisert søndag 22. desember 2019 - 13:47

Annonse

Vendepunktet varierer fra år til år mellom 21. og 22. desember, og vintersolverv er tradisjonelt feiret begge dager, men mest den 22.

Den greske historikeren Prokopios skrev på 500-tallet at det i Norden fantes en stamme som var livredde for at solen skulle forsvinne ved vintersolverv. De sendte en utsending opp på fjellet, en som skulle holde øye med den. Når sendebudet kom tilbake med de lykkelige nyhetene om at den hadde snudd i år også, ble det holdt en stor fest i mørket. Dette er alle verdens solvervsritualer i et nøtteskall.

For ikke bare vi i den kalde utkant feirer solverv, det gjør man også i India og i Amerika og ikke minst rundt Middelhavet. En mytisk form på feiringen var at den store gudinnen hadde født et solbarn. Horus og Jesus er sånne solbarn. De er mye annet, men de er også solbarn.

I Alexandria ble «det guddommelige barns fødsel» feiret ved vintersolverv. Kelterne fortalte om Beli Mawhr, den skinnende ildens herre. Han var det guddommelige solbarn født av gudinnen denne årets lengste natt. Ukrainerne feiret «den generøses tilbakekomst». Den tibetanske solvervfestivalen, «det døende årets fest», varer i fem dager. Festlighetene holdes rundt en magisk stang, et lokalt verdenssentrum pyntet med stjerner, kors og pentagrammer. Det danses rundt denne med groteske masker for å skremme vekk onde ånder, slik klargjøres det for et nytt år. Romerne feiret Den Uerobrede Sol i skikkelse av Mithras, en lysgud importert fra Persia. Om hans fødsel fortelles det at noen gjetere plutselig oppdaget en ung og naken Mithra komme frem fra en klippe samtidig som solen sto opp, med kniv og fakkel i hendene. Mithra er ofte avbildet i ferd med å drepe en okse, et dyr som forbindes med månen og den store gudinnen fra forrige mytologiske epoke. Den egyptiske feiringen av solens snupunkt er knyttet til Horus, sønn av Osiris og Isis, en gud med falkehode, hvis skjebne er å slåss med sin onkel Set som har drept hans far. Da Horus blir født, blir hele kosmos født på ny. Og jeg har ennå ikke nevnt Dionysos, Helios eller Jesus – solbarn som markerer både lysets seier over mørket og de nye, mannlige solbelyste heltenes seier over den gamle, mørke månegudinnen.

Solen er en stjerne. 99 prosent av all masse i vårt solsystem er samlet i denne stjernen. Vi er fullstendig avhengig av den for å leve, og det reflekteres i mytologien. Og som med mye annet i livet setter vi mest pris på den akkurat nå når den er lengst borte.

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember:Jakob Sande og Mørket

2. desember:Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember:God jul på SMS

4. desember:Omar Khayyam

5. desember:Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember:Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember:John Lennons siste kveld

9. desember:Charlie Browns jul

10. desember:Til minne om Alfred Nobel

11. desember:Halleluja