Politiet: Å bære eller ikke bære

I juli ble en person alvorlig skadet på Grønland i Oslo etter å ha blitt skutt av politiet. Tall fra spesialenheten i politiet viser at det de tre siste årene har vært flere tilfeller der personer har blitt skadd eller drept av politiet med skytevåpen.

Siden 2018 har spesialenheten i politiet registrert 33 episoder med skyting fra politiet. Fem mennesker har blitt drept. Så langt i år har to personer blitt skadd i politiskytinger.^[1]

Det gjør at spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi igjen blir et tema.

I fjor ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere politiets bruk av maktmidler. I løpet av 2023 skal dessuten samtlige politidistrikter i Norge ha tatt i bruk et helt nytt våpen.

Et av få land i verden

Norsk politi er en av få politistyrker i verden som ikke bærer skytevåpen i daglig uniformert tjeneste.

I stedet har norsk politi de siste 40 årene hatt en ordning med «framskutt lagring av våpen i patruljebil». I praksis betyr det at politiet oppbevarer våpen innelåst i tjenestebilene sine. Våpnene ligger nedlåst i en boks som åpnes med en nøkkel, hvis det skulle være behov.

Dette er en ordning som i løpet av disse årene har gått fra å være en relativt snever unntaksordning til å bli obligatorisk for alle patruljer som styres fra operasjonssentralen.^[2]

Politiet kan riktignok bevæpne seg i forbindelse med konkrete oppdrag dersom det er behov.

Og når politiet først bruker våpen, er det klare retningslinjer. I politiutdanningen ligger «maktpyramiden» til grunn. Den definerer de ulike måtene politiet kan bruke makt på. I bunnen av pyramiden ligger politiets tilstedeværelse. På toppen står skytevåpen.

Skytevåpen skal i henhold til våpeninstruksen bare brukes når det er absolutt nødvendig, kun når tjenesteperson eller andre trues med eller utsettes for grove voldshandlinger.

Midlertidig bevæpning

Stortinget har også besluttet at politiet kan bevæpnes i daglig tjeneste når det anses nødvendig for å håndtere en alvorlig trusselsituasjon.^[3]

Et av vilkårene for denne bestemmelsen er at man må stå overfor en trusselsituasjon utover det som anses som et ordinært trusselbilde.

Det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har ansvaret for å vurdere terrortrusselen i Norge.

Politiet var for eksempel midlertidig bevæpnet i hele landet fra 25. juni 2022, etter angrepet i Oslo sentrum, til 13. mars 2023.

Delte meninger

Om Norge skal ha et politi som har generell bevæpning eller ikke, er et spørsmål som stadig blir diskutert. Både politikerne, politiet selv og befolkningen er uenige.

En undersøkelse politiet har gjort viser at omtrent halvparten av den norske befolkningen er for, mens den andre halvparten er imot. Denne holdningsfordelingen synes å ha vært relativt stabil over tid.^[4]

Radikal endring

Blant ansatte i politiet ser det derimot ut til at holdningene har endret seg radikalt det siste tiåret, ifølge flere spørreundersøkelser. Fra en tydelig preferanse for generell ubevæpning til en enda tydeligere preferanse for generell bevæpning.^[5]

Politiets Fellesforbund er den største fagforeningen i politiet, med over 17.000 medlemmer. De ønsker generell bevæpning av politiet og har jobbet for dette siden 2012.

– Vi mener politiets oppdragsløsning ville vært tryggere med generell bevæpning, sier forbundsleder Unn Alma Skatvold til Samtiden.

Hun viser til den betydelige endringen i tjenestepersoners syn på generell bevæpning. Rapporten «Alltid våpen i tjenesten» viser at 20 prosent var for generell bevæpning i 2011, mens 60 prosent var imot. I 2017 var de tilsvarende tallene nokså endret: 80 prosent var for, mot 15 prosent imot. De resterende hadde ikke tatt noe standpunkt. Politiets Fellesforbund gjennomførte også høsten 2022 en medlemsundersøkelse, som viste at 85 prosent av de spurte støtter generell bevæpning.^[6]

– Dessuten har vi i dag et overlappende og uhensiktsmessig regelverk som bidrar til et konglomerat av bevæpningsregler, manglende kontinuitet, og av-og-på-bevæpningen som følger med dette, til en praksis som trolig er mer belastende og skaper større risiko, enn det som vil følge med en permanent, generell bevæpning.

Hun viser også til at politiet fra slutten av 2014 frem til mars 2023 har vært midlertidig bevæpnet i 31 av disse 100 månedene.

– Vi mener helt bestemt at denne av-og-på bevæpningen er mer uheldig, belastende og skaper større risiko enn det som vil følge med en permanent generell bevæpning. De lange periodene med midlertidig bevæpning viser at behovet er til stede, men også at politiet kan håndtere bevæpning på en svært god måte. Det har ikke resultert i økt bruk av skytevåpen eller klager fra publikum over at politiet i «ikke skarpe situasjoner» har vært bevæpnet. Disse periodene med generell bevæpning har faktisk tjent som en storskala prøveprosjekt, og gitt et faktagrunnlag for den risikoen som følger med generell bevæpning, som det ellers med stor sannsynlighet ikke hadde vært mulig å fremskaffe.

Taser, taser, taser!

I 2021 besluttet Justis- og beredskapsdepartementet at elektrosjokkvåpen skal innføres i samtlige politidistrikter i Norge, etter at fire politidistrikter hadde prøvd bruk av maktmiddelet siden 2019.

Det kan føre til at politiet bruker mindre dødelig makt, har blant andre Freddy Rotseth, sjef for Beredskapstroppen, uttalt.

Våpenet er så kraftig at de vil unngå å bruke det mot syke, gravide og eldre.

Elektrosjokkvåpenet er et håndholdt våpen som gir elektrisk støt som skal forstyrre sentralnervesystemet slik at offeret paralyseres midlertidig. Elektrosjokket gir ukontrollerte muskelsammentrekninger. De kalles ofte tasere etter den kjente produsenten Taser.

Utvalg delt i spørsmålet om bevæpning

At politiet har fått et nytt maktmiddel, er én av grunnene til at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 nedsatte et utvalg som skulle vurdere politiets bruk av maktmidler.

Politiets maktmidler ble sist utredet i 2017. Den gangen ble det ikke anbefalt generell bevæpning.

Siden 2017 har det skjedd endringer som gjør det nødvendig med en ny og bred gjennomgang, ifølge regjeringen, blant annet et endret kriminalitetsbilde og perioder med bevæpning i utvalgte områder. Noe av det utvalget skulle ta stilling til var generell bevæpning.

I november fikk justis- og beredskapsminister Emilie Mehl overlevert Maktmiddelutvalgets utredning.^[7] Den viste at utvalget er delt når det gjelder generell bevæpning: Flertallet, som består av fem medlemmer, anbefaler innføring av generell bevæpning. Mindretallet, som består av tre medlemmer, anbefaler videreføring av dagens modell.

– Regjeringen vil inntil videre videreføre dagens ordning med fremskutt lagring av våpen. Vi skal nå sette oss godt inn i utvalgets vurderinger på dette området, uttalte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl da rapporten ble lagt frem.