Minoriteter rett inn i høyere utdanning

Dette kommer fram av undersøkelsen” Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen”, som ble publisert av SSB mandag. Blant norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som fullførte videregående opplæring våren 2014, begynte henholdsvis 64 og 60 prosent i høyere utdanning høsten 2014, sammenlignet med 42 prosent for de øvrige elevene. Ifølge Are Skeie Hermansen, postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo har barn med innvandrerforeldre allerede på ungdomsskolenivå høyere ambisjoner enn andre barn. Det gjør at de som klarer å gjennomføre videregående skole ofte går rett inn i høyere utdanning, og gjerne såkalte prestisjetunge utdanninger:

– Det kan ha noe med kulturforskjeller og at mange innvandrere forbinder utdanninger de vet har høy prestisje med høy lønn og gode karrieremulighetet, sier Skeie Hermansen.

Ifølge undersøkelsen er det vanligere nordiske land enn i andre europeiske land å ha et lengre opphold før man begynner i høyere utdanning. I den øvrige befolkningen kan det se ut som om det er mer vanlig å ta et friår for å jobbe, reise, eller gå på folkehøyskole, enn hva som er tilfelle for dem med innvandrerforeldre:

– For mange innvandrere kan det å innvandre til Norge være en del av et familieprosjekt, en innvandrer fordi barna skal kunne realisere sine muligheter. Derfor blir det viktigere å gjøre det godt i utdanningssystemet enn for andre norske familier med sammenlignbar sosial posisjon. I tillegg opplever en del innvandrere nedadgående sosial mobilitet. Gjennom barnas utdanning kan de gjenopprette sin opprinnelige sosiale status fra hjemlandet, sier Skeie Hermansen.

Generelt sett øker andelen studenter blant befolkningen i alderen 19–24 år, men for norskfødte med innvandrerforeldre har den vokst mer enn for de andre gruppene. Mens 35 prosent av landets 19–24 åringer var i høyere utdanning høsten 2016, var andelen blant norskfødte med innvandrerforeldre hele 44 prosent studenter. Siden 2001 har denne andelen vokst med hele 19 prosentpoeng for norskfødte med innvandrerforeldre, mens den har vokst med 4 prosentpoeng for innvandrere og 7 prosentpoeng for hele aldersgruppen. Skeie Hermansen mener dette kan tilskrives kjennetegn ved det norske utdanningssystemet:

– Når de fleste økonomiske barrierer for deltakelse i høyere utdanning er fjernet, slik de er i Norge, vil mulighetene for å forfølge sine drømmer og ambisjoner være større for barn av fattige innvandrerforeldre enn i land hvor det er forbundet store kostnader ved det å gjennomføre en utdanning på universitetsnivå, sier Skeie Hermansen.