Klodepine

har gitt ut flere bøker om barns utvikling. Hun viser til at vi med klimasaken står overfor en total samfunnsutfordring som krever at vi alle gjør noe, men advarer mot at det er barna som skal være trekkdyr. Når det gjelder barn fra 8-11 år, så er de utrolig lettskremte og går raskt i katastrofemodus, noe som verken er nyttig for dem eller omverdenen, sier psykologen og utdyper:var det trangt mellom klimaaktivistene da arrangementet startet klokken 12 den 30. august. Flere av de fremmøtte elevene hadde juksetatoveringer av moder jord på kinnene og armene. Ei jente hadde på seg en spesiallaget, svart hettegenser med påskriften: «90% bomull og 10% fravær». Noen hadde farget håret grønt for anledningen. hos barn og ungdom. Hans Olav Kvaal Hygen, avdelingssjef for klimatjenester ved Meteorologisk institutt, slår fast at det er all grunn til å bekymre seg. Klimafremtiden byr på utfordringer. kom i 1988 og det første stortingsvedtaket om utslippskutt kom i 1990. alene med sin hjemmelagede plakat ved den svenske Riksdagen for å streike i forkant av det svenske valget 9. september. Hun var alt annet enn fornøyd med plassen som ble viet til klimaspørsmål under valgkampen. «Skolestreik for klimaet» sto det på plakaten. Etter hvert kom det til flere skoleelever som deltok i Thunbergs klimakamp. Nå er det en verdensomspennende bevegelse. På det meste har det blitt arrangert klimaskolestreiker på over 1500 forskjellige steder i verden på samme dag. Flere av stedene har det vært flere titusen oppmøtte. for klima denne dagen, var Agnes Granli Lægreid (14), leder for Barnas Klimapanel. For henne er det en selvfølge å være klimaengasjert. Hun svarer på spørsmål fra Plot før hun går på scenen for å snakke til de streikende.har allerede vært på scenen. Hun er dessuten en av dem som står bak arrangeringen av de norske skolestreikene. Med selvsikkerhet som ligner det man ser hos erfarne politikere, har hun fra scenen ramset opp tre tiltak som må iverksettes:mener det er på tide at klimapsykologi blir aktualisert, men han er ikke nødvendigvis fan av ordet klimaangst.av Svømmebassengs siste sang. Den store ansamlingen med streikende barn og ungdommer løste seg opp. De var ferdige med streiken for denne gang. Men mange av dem ble igjen. For på plassen foran Stortinget var Oslos befolkning invitert til å brøle for klimaet etter skolestreiken. Det ble brølt i flere andre, norske byer også. Brølet skulle være en beskjed til politikerne om at de må jobbe hardere og mer konkret med å redusere Norges klimautslipp. På plassen og i Spikersuppa var det til slutt flere tusen som var klare til å brøle.