Julestjernens dag

Historien begynte med at den fattige, meksikanske jenta Pepita manglet en offergave til gudstjenesten julaften.

Terje Nordby

Publisert torsdag 12. desember 2019 - 07:17 Sist oppdatert torsdag 12. desember 2019 - 08:17

Annonse

Da hun gikk til kapellet med sin fetter Pedro, var hun lei seg fordi hun ikke hadde råd til noe å gi Jesusbarnet. Pedro trøstet:

– Jeg er sikker på at han vil ta i mot selv den mest ydmyke gave, om den bare er gitt av ekte kjærlighet.

Hun knelte ved veikanten, plukket noen markblomster og urtevekster og formet en bukett. Men da hun betraktet den pjuskete oppsatsen, ble hun flau, og ved landsbykapellet sloss hun mot tårene. Hun gikk mot alteret, husket Pedros ømme ord, kjente seg bedre til mote, knelte og la buketten ved foten av bildet av Jesusbarnet. Akkurat da markblomstene berørte gulvet, forvandlet de seg: Nye, dyprøde stjerneformede blomster sprang ut. Fra den dagen ble blomstene kjent som Flores de Noche Buena, den hellige nattens blomster. Det er den vi kaller julestjernen.

Som legenden stammer også den virkelige julestjernen fra Mexico, der den ble dyrket av aztekerne, som mente at saften fra blomsten var febernedsettende. I dag selges det årlig sju millioner julestjerner i Norge, ingen andre blomster kan konkurrere.

Den første amerikanske ambassadøren i Mexico, hobbybotanikeren Joel Roberts Poinsett, tok den med seg til Sør-Carolina i 1825 og oppkalte den etter seg selv. Han døde 12. desember i 1851, og slik har denne dagen blitt Julestjernedagen i USA. Senere tok tyskeren Albert Ecke planten med seg til Hollywood, dyrket den der og begynte samtidig på en langvarig foredlingsprosess. Julestjernen ble videreutviklet blant annet av Tormod Hegg fra Lier, som fikk til en plante med sideskudd og oppkalte den etter barnebarnet Anette.

Det var botanikken, men julestjernen har dype mytologiske spor. Vår Frue av Guadalupe er en av Jomfru Marias titler med helligdom i Mexico By. Blomster er også knyttet til legender om henne, som ellers er skytshelgen for Mexico. Den atztekiske modergudinnen var fryktinngytende, gavmild, heslig og strålende. Som jorden selv forsynte hun menneskene med alt de trengte for å overleve, som sitt himmelske aspekt var hun Melkeveien. Hun er også kjent som Tonantzin, vår Hellige Mor, eller som Teteo Innan, gudemoren. Hun er en som alltid har vært der, bodd i jordens indre siden tidens begynnelse, og har også et tredje navn, Xochiquetzal: en gavmild utøser av jordens gaver, en blomstergudinne.

I subtropiske strøk kommer nå vinterregnet og gir jorden næring til ny blomstring. Sånt noe har ikke vi i Norden, derfor skaffer vi oss midt i den mørke vinter sju millioner røde potteplanter og feirer håpet med dem.

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember:Jakob Sande og Mørket

2. desember:Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember:God jul på SMS

4. desember:Omar Khayyam

5. desember:Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember:Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember:John Lennons siste kveld

9. desember:Charlie Browns jul

10. desember:Til minne om Alfred Nobel

11. desember:Halleluja