Jul i Nord- Odal

Forfatteren Sigurd Hoel ble født i Nord-Odal 14. desember 1890 og levde til han ble nesten 70. Som barn var han ofte redd, og også forventningene til julen var angstfylte.

Terje Nordby

Publisert lørdag 14. desember 2019 - 12:14 Sist oppdatert lørdag 14. desember 2019 - 13:14

Annonse

Like sikkert som hans suverene posisjon som redaktør av Gyldendals gule serie, høyt oppskattet romanforfatter og aggressiv riksmålsmann, er det at han som barn var mye redd: Redd for padda på trammen og ormen i lyngen og Djevelen, og spesielt Gud som spikret sin sønn opp på korset. Han var også redd storesøstrene.

Hovedpersonen i nøkkelverket «Veien til Verdens Ende», Anders, formidler Sigurds opplevelse av sin barndoms jul. Forventningene er angstfylte. Anders og bror Embret blitt skjelt ut fordi juletreet de har funnet ikke er pent nok.

«Det kunne være det samme med hele julekvelden. Han visste hva han selv fikk – det var et par ting som han ikke visste, og så den luen han måtte hatt likevel, og så den blå ulltrøyen som han aldeles sikkert måtte hatt likevel. Allting var bare løgn og bedrag.»

Så er det som om alt forandrer seg, det er naturen som hjelper til:

«Han ble stående ute på kjøkkentrammen og se mot sør. Opp over den mørke åsen kom det sigende en blå sky. Den ség sakte opp over den lave isgrå himmelen. Innunder skyen ble den hvite bygden blå. Det sukket i sneen, det hvisket i bjerken ved hagegjerdet. Han kjente en duft av våt sne, det minnet ham om våren. Han slapp veden og bøyde seg ned og tok i sneen, den var blitt kram. Det var julen som kom.»

Senere på kvelden møter bygdekulturen de hellige forpliktelser:

«Far leste juleevangeliet. Han leste det nokså fort og snublet noen ganger i ordene, slik som lærerinnen hadde sagt de ikke skulle gjøre når de leste. Så lukket han boken og så mye gladere ut, og nå skulle de gå rundt juletreet.»

Og de jordnæres sjenerthet overfor ritualer:

«Så satt de rundt i stuen igjen, og far gikk og fant julegaver inne ved juletrefoten. Embret og Gorine og Emma satt i sofaen og visste ikke hvor de skulle gjøre av hendene sine, og han og Tora og Kari og Åse satt rundt på stoler og skulle late som om de tenkte på noe annet.»

Sigurd Hoel beskriver sin barndoms jul med sår realisme, uten noen tendens, men med et barns halvt skjulte nysgjerrige virkelighetsforståelse.

Og det fantes en verden utenfor familiemedlemmenes krets også. Det kom mange lyder utenfra i julen, jentelatter, isen som sprakk – og av og til et stygt ul.

«Det var den fulle mannen som var ute og gikk. Han var alltid ute og gikk i julen.»

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember:Jakob Sande og Mørket

2. desember:Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember:God jul på SMS

4. desember:Omar Khayyam

5. desember:Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember:Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember:John Lennons siste kveld

9. desember:Charlie Browns jul

10. desember:Til minne om Alfred Nobel

11. desember:Halleluja