I Adecco-ligaen har de fortsatt dugnad: Med ånd, sjel og ­ legeme

En idrettshall i den sør-østre delen av Ekebergsletta: Ballen går fort. Det er fremtidens KFUM-spillere som trener. I hallen, som er delt inn i tre baner, instruerer spillere fra A-laget KFUM-ungene, som svinser rundt på det blå dekket. Tribunene er tomme i dag, men snart vil de fylles rett utenfor hallen – til A-lagets 1. divisjonsdebut.

For idrettslaget og fotballklubben KFUM-kameratene er en suksess. Med 1300 spillere, fordelt på nesten 90 lag, er ikke «Kåffa» bare en av de største breddeklubbene i hovedstaden. Nå har også klubben, som er bygget på kristne verdier, blitt en toppklubb i norsk fotball. A-laget, som de siste årene har gjort seg bemerket med jevnt gode prestasjoner i 2. divisjon, har for første gang i klubbens historie rykket opp i 1. divisjon. Til OBOS-ligaen. Og denne uken ble sesongen endelig sparket i gang.

KFUM-spillerne takker fansen i det opprykket til 1. divisjon ble klart høsten 2015. (Foto: KFUM-kameratene).

Styrevedtak

Bragden er utført på dugnad. Ingen spillere kjøpes inn – det har klubben gjort et styrevedtak på – og lønnsbudsjettet er nærmest ikke-eksisterende. Samtidig vokser og formes klubben i takt med veksten og kravene om profesjonalisering. KFUM har dessuten bygget opp et eget akademi for barn, der kommende storspillere kan utvikles.

Klubben er annerledes enn andre toppklubber, og for å forstå den suksessen klubben nå opplever må vi godt tilbake i tid, forteller primus motor Eivind Arnevåg. Den tidligere Vålerenga- og Lillestrøm-spilleren ble selv fostret opp i KFUM. Det var hans far, Knut, som var pioneeren i det som skulle bli satsingen på fotball – i klubben som frem til 1946 først og fremst hadde konsentrert seg om friidrett.

Knut Arnevåg var keeper på Skeid, storklubben i Oslo på den tiden. Han var populær, en stjernekeeper og et svært kjent idrettsfjes. På grunn av livssynet sitt brøt han imidlertid med elitefotballen, og valgte heller å vie livet sitt til kristent ungdomsarbeid. Kombinasjonen fotballtrener og en klubb med et kristent fundament passet ham svært godt.

I 1966 flyttet Arnevåg-familien til Ekeberg og Knut Arnevåg begynte å arbeide med barn på Ekeberg skole, hvor han fikk lånt gymsalen. Først i 1989 fikk klubben egne lokaler i Rødstua, en 60 kvadratmeter stor hytte, på Ekeberg. I 1994 kom KFUM-hallen, med Brannfjell skole rett ved siden av.

– Det var gründerne Jon Larsen og Alf Syvertsen, som startet klubben på slutten av 1930-tallet. De gjorde en pioneerjobb med å kombinere idrett og kristendom. Det var ikke noen enkel oppgave, siden enkelte kristne miljøer fordømte idretten. Gründerne hadde hentet inspirasjon fra Amerika, der kristne miljøer gjerne brukte idretten som møteplass, forteller Eivind Arnevåg.

Knut Arnevåg fikk fotballen til å rulle i klubben, ikke bare som en morsom fritidsaktivitet. Med ham ble det i større grad lagt vekt på kvalitet i leken. Denne kvalitetstankegangen har klubben ført videre.

Eivind Arnevåg er Mr. KFUM. Han har vært i en ledende posisjon i klubben siden 1981, og har også spilt en rekke år for klubben. (Foto: Bård Andersson).

Kristen bevegelse

Det avholdes sommerleirer hvert år, der blant annet andakter og kristne sanger står på programmet. Med ett ben i den kristne bevegelsen YMCA (KFUM / KFUK) har klubben et tydelig særpreg. Men selv om KFUM står for «Kristelig Forening For Unge Mennesker», er klubben først og fremst en lokal fotballklubb. Det åndelige har vært viktig, men det har aldri vært en betingelse for å delta i klubben, presiserer Eivind Arnevåg.

Det er varme i brakkene på Ekeberg, selv om rim og bitende kulde råder på fotballbanene utenfor. En trang gang med kontorer huser administrasjonen i klubben. Flere er hjemme fra jobb denne dagen. Noen har syke unger. Andre er ute og jobber. Så langt virker dette som en hvilken som helst trivelig, intim arbeidsplass på en kald vinterdag.

Eivind Arnevågs kontor er ikke stort, og det er en underdrivelse å si at det ikke er totalpreget av fotball. Døra er en eneste stor kollasj av fotballbilder av ulike KFUM-lag. Drakter og fotballsko henger i vinduet. En kikk ut gir direkte utsikt til stadion, der KFUM skal kjempe mot Mjøndalen, Sandnes/Ulf og andre 1. divisjonslag kommende sesong. Klubbvimpler henger på veggen. Permene i hylla dokumenterer deltakelse i diverse cup-er og turneringer.

Eget akademi

Arnevåg forteller begeistret om klubbens akademi, og sammen tar vi en rundtur for å se på klubbens stolthet. Det er først når man kommer til denne delen av klubben, man får smaken av hvordan KFUM er skrudd sammen som klubb. Blide barnelyder, grøtlukt og en lekende stemning fyller kantinen. Barn fra første til syvende klasse krysses inn i oppmøtelister av tidligere tippeligaprofiler som Stian Sortevik (Stabæk) og Erik Jonvik (Sarpsborg 08), som er trenere og ledere ved akademiet. Ungene er tydelig stolte av å ha sine lokale forbilder som trenere. De står inndelt i flere grøtkøer, forventningsfulle med hver sin tallerken i hendene, kniser litt og hvisker og ler seg imellom. Forbildene står ved hvert sitt bord og forsyner dem med grøt – mye grøt.

Vi går inn i KFUM-hallen, som bare er en liten gang unna. Den er romslig. Her er det flere baner, skilt av med vegger, og vi ser hvordan akademitrenerne legger til rette for den idrettslige utfoldelsen mange barn liker best: fotball.

Vi går ut av hallen for å gå tilbake til kantinen igjen, men kommer aldri så langt. Arnevåg åpner en dør inn til kapellet. Ja, du leste riktig. Klubben har et eget kapell, som et tilbud til dem som ønsker å hente mer krefter og dypere inspirasjon enn fra leken alene. Et smalt rom, utstyrt med stoler langs veggene, en sofa ved den ene kortveggen og et alter ved den andre. I altertavlen av tre er korsfestelsen og oppstandelsen inngravert og subtilt malt, i henholdsvis nøytrale farger og i påskegult. Foran tavlen ligger Bibelen oppslått. Siden det snart er jul står stallen, med Josef, Maria, Jesusbarnet og de tre vise menn, fremme.

– Vi er en gruppe som bruker kapellet. Vi leser, vi diskuterer og vi ber, forteller Arnevåg, og legger til at dette kun er et tilbud til dem som føler behovet for det.

Han spøker med at det bare er KFUM og Barcelona som har egne kapeller tilgjengelig for spillerne. Spillestilen har de visst til felles også.

Arnevåg startet sin KFUM-karriere som sivilarbeider i 1981. Året etter tok han over som daglig leder i klubben. Men det er først de siste tiårene at klubben har fått skikkelig dreis på klubbutviklingen, og i dag pekes det ofte på KFUM når det diskuteres klubbutvikling med begrensede midler. Kjernen i Arnevågs filosofi har vært at et verdibasert, demokratisk styrt idrettsarbeid skal være selve bærebjelken i, og grunnlaget for, en hverdag som hjelper den enkelte til å oppleve klubben som et romslig hjem.

I moderne tid har KFUM-kameratene spisset utviklingen ut fra tanken om et livslangt medlemskap: alle er velkomne til å bli eller å komme tilbake igjen, uansett hvilket sportslig nivå man har inne. Dette arbeidet har gitt stabilitet. Mange av ungene som kom inn i klubben på 1970-tallet rusler fortsatt rundt på Ekeberg-sletta i den røde og hvite KFUM-jakka, enten som ledere eller trenere. De historiske verdiene skal føres videre.

Utrygg på ungdom

I 1979 tok KFUM steget opp og ble den sterkeste lokalklubben i sitt område. Dette skjedde i forbindelse med opprykket til 4. divisjon. Opprykket til 2. divisjon i 2008 gjorde klubben mer attraktiv for spillere fra hele sørøst-Oslo. Veksten fortsatte, men Arnevåg ville at KFUM skulle tilby utvikling av hele mennesket, ikke bare fotballspilleren. Han ønsket å nå ut sterkere til ungdommene, og ville også ha dem med på utenomsportslige aktiviteter. Et miljø med sterkere forankring skulle bygges. Det skulle imidlertid vise seg til å bli en utfordrende oppgave.

– Jeg var utrygg på ungdom, sier Arnevåg. Uttalsen skurrer litt. Den kommer fra en mann som har samlet svært mange ungdommer, og som jobber med å utvikle dem, både som mennesker og fotballspillere. Men Eivind Arnevåg får et sørgmodig drag over ansiktet når han tenker tilbake på sitt første forsøk på å knytte ungdommene tettere til klubben.

– Jeg var ikke komfortabel med ungdomskulturen. Det gjaldt både musikk, måten de hang på og sjargongen. Jeg fikk rett og slett ikke helt kontakt med dem. Ingen av dem husket meg som profesjonell fotballspiller, så det kortet kunne jeg heller ikke dra.

Han ønsket å rekruttere ungdom til KFUMs YES-prosjekt – et kombinert religiøst og idrettslig prosjekt. Hver tredje lørdag rigger KFUM til fest i KFUM-hallen med lovsang, tro i sofaen og andakt. Deretter er det idrett og lek. Kvelden rundes av med underholdning. Tilsynelatende et positivt initiativ, men responsen var mindre enn måtelig i begynnelsen.

– Presten i Bekkelaget kirke ville at han og jeg skulle starte et ungdomsarbeid i menigheten. Vi sendte ut 35 invitasjonsbrev til barn som hadde sluttet på søndagsskolen på SEM-huset, som er en del av Bekkelaget menighet. Bare to møtte opp. Det var svært skuffende. Der og da sa jeg til meg selv at jeg aldri skulle jobbe med kristent ungdomsarbeid igjen. Så feil kunne jeg ta,
smiler han.

Arnevåg forteller at forbønn fra en amerikansk evangelist samme sommer skulle vise seg å bli utslagsgivende for hans arbeid med å komme i kontakt med ungdommene. Det startet med at lederne i klubben fikk tilbud om forbønn fra evangelisten Bruce Collins under det kristne arrangementet Oase, der både forbønn og helbredelse sto på programmet. Collins var kjent for sine helbredende forbønner i kristne miljøer. Arnevåg takket ja til tilbudet.

– Collins tilbød seg å be for oss. Tre damer skrev ned det Gud fortalte ham. De fortalte meg faktisk ting fra livet mitt som jeg hadde opplevd. Det var så sterkt, og jeg fikk så stor tiltro til anbefalingene på grunn av det jeg ble fortalt, at jeg ble helt overbevist om at jeg måtte fortsette å jobbe med ungdommen. Jeg kunne ikke gi opp, sier han, uten å gå i dybden på innholdet av seansen.

Arnevåg sendte ut invitasjoner på nytt, og denne gangen møtte ungdommen opp. YES ble startet samme høst. Etter hvert ble denne gruppen et viktig ungdomsmiljø, og kjernen i gruppen ble også et godt fotballag, som vant Norway Cup.

– Det ble en fin gjeng, sier Arnevåg, som etter hvert er blitt trygg på ungdommen. Han har vært trener for alle ungene sine. Alle er, som sin far, spisser og toppscorere.

– Det har vært så gøy å jobbe her at jeg ikke har klart å bryte ut for å ta mer utdannelse engang, sier mannen med grunnfag i kristendom. Han bedyrer at han vil gjort det samme om igjen. Å se resultatene av et arbeid der man har gitt så mye, og lagt ned så mange arbeidstimer, har vært givende. Han gikk av som daglig leder i KFUM for halvannet år siden, og ønsker nå primært å dele sine erfaringer og hjelpe flere til å bli gode idrettsledere.

Daglig leder Thor-Erik Stenberg forklarer hvordan de vil ha klubbens nye stadion. (Foto: Bård Andersson).

Priser

Han har fått Petter Dass-prisen for arbeidet han har lagt ned hos KFUM-kameratene gjennom 35 år. I 2015 kåret Fotballtrenerforeningen ham til «årets trenerildsjel». Selv mener Arnevåg at kompetanse og kvalitetstankegang er viktige årsaker til at de er kommet dit de er i dag. I bunnen ligger det kristne verdigrunnlaget.

Kombinasjonen er positiv, mener han.

– Det åndelige har vært viktig, men det er viktig å understreke at dette ikke en betingelse for å være med i KFUM. Vi har både muslimer og hinduer her hos oss, sier han. «Vi er ikke kristne, men jeg er veldig glad for at barnet mitt er med i KFUM» er en vanlig attest fra foreldrene.

Vi beveger oss tilbake mot Arnevågs kontor. På veien treffer vi på et par av barna som går på akademiet. Arnevåg lekesloss med dem i kantinen. Han sier noe morsomt til den ene gutten og gir ham et lett tupp i rompa. Stemningen er god.

Mens vi snirkler oss tilbake gjennom grøtkøen i kantina forteller Arnevåg at han etter 31 år som leder i klubben i dag jobber mest med trenerutvikling. Dette utviklingsarbeidet innebærer blant annet å følge opp arbeidet som gjøres ved
akademiet.

KFUMs akademi opererer under Telenor Xtra, en fotballfritidsordning der utdannede trenere legger vekt på å gi et godt og kvalitetssikret tilbud til barn etter skoletid. Hovedfokuset er fysisk aktivitet, kosthold og leksehjelp. Alle fotballklubber kan søke om å bli en del av dette programmet.

KFUMs egne unge og håpefulle er barneskoleelever fra første til syvende klasse. De kan velge å trene mellom én og fire dager i uka. Akademiet har en transportordning med Rønningen folkehøyskole, og ungene blir hentet til trening av minivans og privatbiler. På akademiet møter ungene 15 trenere hver dag. Disse trenerne hever lønn, og er hovedsakelig fra klubbens A-lag.

– Det er flott å kunne tilby våre spillere en deltidsjobb. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle involverte, sier Arnevåg.

– Utvikler hele mennesket

Akademisjef Erik Jonvik har vært i KFUM siden han var fire år gammel. 25-åringen er født og oppvokst i området, og har spilt på A-laget de siste 10 årene, med unntak av to år i tippeligaklubben Sarpsborg 08. Han har en bachelorgrad i spesialpedagogikk, og var med på å starte akademiet for to og et halvt år siden.

Ungene kommer til akademiet mellom klokken 13 og 14. Da krysses de inn, og får et varmt måltid. Mellom klokken 15 og 16.30 er det fotballtrening. Da har lederne allerede vært lenge på jobb, for å planlegge dagens økter og jobbe med videre utvikling.

– Vi vil både utvikle mennesket og fotballspilleren. Derfor har vi ulike læringsmomenter og temaer vi følger opp. Det er et fullverdig pedagogisk opplegg, sier Jonvik.

Mellom 35 og 40 ansatte er involvert i løpet av en uke. Akademiet har tre heltidsansatte. Jonvik opplever det som givende og motiverende å jobbe sammen med dyktige mennesker – flere av dem er personer han ser opp til.

– Vi har et godt fellesskap her, sier han.

Som A-lagsspiller er han svært spent på hvordan KFUM kommer til å bite fra seg mot antatt sterkere motstand i 1. divisjon. Han beskriver klubbens suksess som en drøm.

– Jeg er veldig spent, men har tro på at vi kommer til å gjøre det bra dersom vi får trent nok. Utfordringen blir å møte ulike kampscenarier og å kunne takle ulike kampsituasjoner. Vi må være godt nok trent. Uansett er det en drøm at vi har klart å nå så langt, sier Jonvik.

KFUM-kameratene har aldri før spilt på et så høyt nivå som 1. divisjon, men klubben har likevel i årenes løp utviklet en rekke proffer. Hele 13 av dem har blitt profesjonelle fotballspillere. De mest kjente er Henning Berg (Manchester United, Blackburn), Jonathan Parr (Crystal Palace, Ipswich) og Espen Musæus (toppscorer i Vålerenga). Hvert tredje år er målet å skape en ny proffspiller. Det er et høyt antall for en breddeklubb.

Proff og daglig leder

Tilbake i 1986 gikk Eivind Arnevåg fra KFUM i 4. divisjon til toppklubben Vålerenga. Overgangen var enorm. Han forteller at han ble advart mot miljøet i Vålerenga, men han hadde ingen store betenkeligheter med å ta steget opp til datidens stjerner som Vidar Davidsen, Jo Bergsvand og Paal Fredheim.

– Jeg hadde full jobb i KFUM ved siden av. Det var fryktelig slitsomt, men det var de rammene jeg hadde å forholde meg til. Miljøet i Vålerenga var det ingen grunn til å frykte. Det var bra folk, og tonen var direkte. Det var fint for meg å bli kjent med et annet miljø enn det kristne. Det var positiv læring, med folk som var annerledes enn meg. Jeg skjønte raskt at jeg kunne bli en brobygger, sier Arnevåg.

Han gjorde seg raskt bemerket som en fryktet spiss. Han gikk heller ikke av veien for å snakke om sin tro og fronte hva han mente i samfunnsspørsmål. Mot slutten av 1988 og i begynnelsen av 1989 var han en av dem som kjempet imot NFFs samarbeidsavtale med oljeselskapet Shell. Arnevåg sto frem som den personen i idrettsmiljøet som tydeligst kritiserte Shells rolle i apartheidregimet Sør-Afrika. Motstanden innad i fotballmiljøet ble til slutt så stor at NFF i januar 1989 valgte å trekke seg fra avtalen.

Han ledet gudstjeneste på Ekebergsletta også på den tiden, og på bursdagen sin fikk han lov av Vålerenga å komme senere til kamp mot Start i Kristiansand for å gjennomføre gudstjenesten.

– Jeg fikk lov til å ta et senere fly, og noen av gutta hadde hørt gudstjenesten på radio før kampen. Det var morsomt, smiler han. Som kristen fotballspiller opplevde han lite hetsing fra tribunene, men han husker noen tilrop fra tribunen i Tromsø. Det var som å helle bensin på bålet.

– Slike tilrop gjorde ingenting. Det førte bare til at jeg spilte bedre. Likevel ser jeg at det kan være ille for andre som er mer usikre enn meg.

Arnevåg var en populær VIF-spiller og toppscorer for klubben. Populariteten sank imidlertid som en sten i VIF-klanen da det ble annonsert at han skulle forlate klubben til fordel for erkerivalen Lillestrøm i 1990.

– Nei, det var ikke populært. Lillestrøm var imidlertid den første klubben som tilbød meg en proffkontrakt. Jeg hadde sørget for at Vålerenga beholdt plassen i toppserien i 1989, ved å score det avgjørende målet. Nå var jeg klar for nye utfordringer.

Han gjorde det bra i Lillestrøm også, og scoret i debut-kampen sin. LSK havnet til slutt i kvalifisering dette året, og Arnevåg sørget også her for det avgjørende målet som bidro til at klubben holdt seg i toppdivisjonen. Året etter var imidlertid karrieren over. En skade satte en stopper for videre spill. Som spiller håper Arnevåg han blir husket som en gjennombruddshissig og skuddglad spiss med god fotballforståelse og vinnervilje. En naturlig leder på banen.

Ledelse

Siden har han brukt lederegenskapene sine både hos KFUM og hos Norges Fotballforbund (NFF), hvor han blant annet har ledet spissprosjekter for å utvikle spillere på aldersbestemte landslag. Det er toppfotballsjef Nils Johan Semb som tar ut kandidatene i samarbeid med trenerne på de aldersbestemte landslagene. Arnevågs jobb er å forvalte det videre, og underveis har han fått hjelp av tidligere toppspillere som Tore Andre Flo, Sigurd Rushfeldt, Jan Åge Fjørtoft og Arild Sundgot. Arnevåg mener at gamle stjerner har mye å lære bort til de unge spissene, og sier at hovedtanken bak dette er kompetansoverføring, inspirasjon og læring. Selv om han samarbeider med tidligere fotballproffer, og selv i sin tid gikk til Lillestrøm og proffkontrakt, er han klar på at den filosofien som råder i KFUM står fast: KFUM skal aldri kjøpe spillere.

Mange av konkurrentene har millionbudsjetter. Det har ikke KFUM, og det har de tatt konsekvensene av. De velger heller å satse på utvikling av egne spillere.

– Vi kjøpte en keeper en gang. Da var vi i
4. divisjon. Han ble kjøpt for 10 000 kroner, men ble solgt igjen for 20 000. Rundt 80 prosent av alle spillerne våre er utviklet hos oss. Resten skal ha forankring fra byen og føle seg hjemme i vårt miljø. Stabilitet er også en viktig ressurs når man skal utvikle et lag. Vi har dessuten aldri hatt penger til å kjøpe eller lønne spillere fullt ut, forklarer han.

Han forteller at selv om klubben satser, har det aldri vært noe krav om at klubben skulle rykke opp. Ønsket er at klubben skal vokse seg sterkere gjennom resultatene.

– Vi har drevet klubben godt, og har utviklet mange gode spillere med sunne holdninger. Kameratskapet samler oss.

Til tross for manglende økonomiske muskler og lavere budsjetter, har KFUM høyere fotballfaglige ambisjoner enn de fleste OBOS-ligaklubber når det gjelder spillestil. Her skal ballen spilles langs bakken, og spillestilen er posession-orientert, ikke ulikt forbildet Barcelona. Klubben har knyttet til seg dyktige trenere som har bidratt i utviklingen av spillestilen. Tidligere landslagsspiller Dan Eggen har vært inne i bildet, og den gamle Vålerenga-nestoren Ståle Andersen er hovedtrener for laget i dag. Ifølge Arnevåg er fordelen ved å ha en klar spillestil at spillerne vet hvor de skal spille ballen og hvor de skal bevege seg, uavhengig av hvordan motstanderen opptrer.

De unge prioriteres. Arnevåg forteller at han nettopp har vært på Ungt trenerforum i Amsterdam sammen med de unge trenerne i klubben. Det er dem han jobber mest sammen med i dag. I tillegg jobber han med spillere i aldersgruppen 13–16 år.

– Vi så på Ajax-Molde, fikk kampplanen og så på kamper med yngre lang. Vi har mange flinke akademitrenere. Min jobb er å skolere den neste generasjonen. Vi øker med mellom 50 og 100 spillere hvert år, så utvikling av gode akademitrenere er viktig for å håndtere veksten, sier han.

Klubben har spennende tider i vente, med økt tilstrømming til klubben, planer om ny stadion og OBOS-ligaspill. Oppgaver må prioriteres. Arnevåg er opptatt av ledelse. Han har vært både kaptein, daglig leder og utviklingsleder. Han beskriver seg selv som en hyrde-type, med egenskaper som får folk til å trekke i samme retning. Det oppnår han gjennom oppmuntring og inspirasjon. Han opplever at hovedutfordringen ved å være leder handler om å håndtere sprik i forståelsen av det som skal oppnås.

– Hvis det er uenighet om målene, eller man bruker for mye tid i konflikt med hverandre, kan det være utfordrende. Konflikter er ikke farlige, men man må si ifra. Når man jobber med mennesker må det korrigeringer til for at ting skal fungere. Jeg er en leder som søker konsensus – en meglertype, mer enn et maktmenneske. Jeg innbiller meg at min sans for humor har bidratt til å få stemningen inn på rett spor, også i slike situasjoner.

Mjøndalen, som spilte i Tippeligaen i 2015, er også en annerledes klubb. De klarte riktignok ikke å holde seg på det øverste nivået denne gangen, men har likevel klart å sette spor samt å dyrke sin identitet.

– Vi er en miniatyrutgave av Mjøndalen. Det bor ikke like mye folk i nærmiljøet her, men KFUM har blitt en snakkis, sier Arnevåg.

Trening i KFUM-akademiet. (Foto: Bård Andersson).

Ny stadion

Nye krav stilles når KFUM skal spise kirsebær med de store denne sesongen. Klubben trenger sponsorer og publikum, flere sitteplasser må settes opp på tribunene, jamfør krav fra OBOS-ligaen. Ute på den rimfrosne banen er det denne vinterdagen lite som minner om toppfotball. Ingen tribuner er montert. Banen ligger øde, badet i frostrøyk og sollys.

Lederen som tok over etter Arnevåg i KFUM for halvannet år siden finner vi på Arnevågs nabokontor. Thor-Erik Stenberg snakker i telefonen. Etter å ha lagt på, forteller han at det var en fotballspiller fra Afrika som ringte og forhørte seg om forholdene i klubben. Ifølge Stenberg liker mange spillere at KFUM er en annerledes klubb.

Stenberg har økonomi- og regnskapsbakgrunn, og har jobbet i mange år som frivillig innen kirke- og forsamlingsvirksomhet. Han har tidligere vært styreleder i KFUM, og har også hatt ansvar for junioravdelingen. Han oppfyller nesten det spøkefulle kravet som stilles til ham: en tidligere spillerkarriere i KFUM.

– Jeg har spilt én old boys-kamp for KFUM, så vi får vel si at det er innenfor, halvveis spør han, før han begynner å le.

Å være leder i en fotballklubb innebærer å beherske mange fagområder. Alt fra kioskvirksomhet, varelager, personalarbeid, sportslig fokus, sponsorvirksomhet og organisering tilhører ansvarsområdene.

– Det gjelder å kunne noe om alt. Alternativt må du finne folk som kan komplimentere dine ferdigheter. I KFUM er vi forholdsvis mange i administrasjonen i forhold til tilsvarende klubber. Vårt hovedfokus er å kunne ha en sunn og solid drift. Da får folk lyst til å jobbe for oss, sier Stenberg.

Han omtaler KFUM som en hjørnestensbedrift i lokalmiljøet. Hvis man regner med hele Nordstrand-platået, og ser vekk fra sykehjemmene, er KFUM antakeligvis blant de største bedriftene i området. Mange mennesker er involverte på ulike måter i driften av klubben. 80 personer mottok en eller annen form for lønn i 2015.

– Vi er allerede en viktig samfunnsaktør. Det er et ansvar som forplikter.

KFUM Arena er det neste store prosjektet. Stenberg bøyer seg ned under pulten sin og tar frem en miniatyrmodell av det som forhåpentligvis skal bli klubbens nye stadion: Et bygg med en arena med plass til nærmere 3000 tilskuere. Det skal bli svømmehall til barna, klubblokaler, barnehage og en møteplass for lokalmiljøet. Byutvikling er også med i planene. Stenberg forteller at KFUM også har foreslått å bygge inn en slippsone for buss i anlegget.

– Anlegget skal hete KFUM Familiearena. Det er viktig for oss at dette blir familievennlig. Her skal du kunne ta med treåringen for å leke i barnehagen, svømme i hallen, komme på KFUM-samlinger eller bare stikke innom etter jobb, forklarer han. Stenberg er opptatt av at klubben skal gi lokalbefolkningen ulike tilbud som gjør at de kan holde seg i form. Folkehelseperspektivet er viktig, og de har allerede klart å nå ungdommen i sterkere grad. Nå vil de også ha inn 30-60-åringene.

– Vi ønsker at de bruker fasilitetene og at de holder seg i form sammen med barna.

KFUM bygger også en ny bane, i tillegg til de to de har fra før, siden klubben har en lang venteliste med unger som ønsker å spille på lagene sine. Når den nye fjordbyen i Oslo er ferdig utviklet forventes det dessuten en enda større pågang til klubben. KFUMs utbyggingsplaner ligger for øyeblikket til behandling hos Plan- og bygningsetaten. Stenberg håper på en politisk behandling av saken i løpet av 2016.

– Vi har egenkapital selv, så vi ber kommunen om å være med på å utvikle dette sammen med oss. Alle kan få være med, og prosjektet må ikke nødvendigvis bare være forbeholdt KFUM. Heldigvis har vi råd til å leie inn en prosjektleder. Uten prosjektlederen hadde dette arbeidet blitt vanskelig.

KFUM har eget kapell. Det har Barcelona også... (Foto: Bård Andersson).

Sponsor

KFUM har fått OBOS som hovedsponsor. Avtalen strekker seg over to år, og OBOS sprøyter inn rundt én million kroner årlig. En av forpliktelsene klubben må oppfylle for å spille i OBOS-ligaen, er at alle spillerne skal ha proffkontrakter. Det har klubben løst ved å tilby spillerne en symbolsk fastlønn på 5000 kroner i måneden, langt lavere enn lønnen i andre klubber.

– Det er andelen vi får av medieavtalen som finansierer spillerlønnen. Sponsormidlene fra OBOS brukes ikke til dette, sier Stenberg, som forteller at en betydelig del av sponsormidlene går til klubbens breddesatsing.

Klubben må imidlertid også bruke penger på omstillingen til OBOS-ligaen. Det innebærer blant annet å sette opp en bortetribune, skifte banedekke, montering av toalettfasiliteter og mediatårn.

– Det vil bli plass til rundt 2000 tilskuere. Vi har en god dialog med TV2, NFF og Plan- og bygningsetaten. Alt er på stell, og dette kommer til å gå bra, sier Stenberg. Sikkerhet, supporter-
ansvarlige, punktlighet og forholdet til TV er ting som må drilles. Dette vil gjøre KFUM flinkere til å arrangere events, tror Stenberg.

– Det er mye som skal være på plass før en klubb får lisens til å spille i OBOS-ligaen. Vi må dokumentere sunn klubbdrift, økonomi samt spillernes helsetilstand. Det er en ISO-aktig prosess. Det er mange punkter, og mye som som skal tilfredsstilles, men jeg mister ikke nattesøvnen av dette.

Troppen beholdes, men KFUM leter etter tre-fire spillere som kan forsterke laget. Disse skal ha en tilknytning til området eller Oslo. De må dessuten være de riktige typene, og må ha lyst til å bidra i klubben for den lønnen som tilbys. Noe annet er ikke forhandlingsbart. Selv om A-laget nå er i
1. divisjon har ikke KFUM planer om å vike fra sin filosofi. De har tro på sin modell, uten spillerkjøp.

– Vi tror det er mulig å henge med i toppen selv under disse forutsetningene. Det er mange gode fotballspillere her, blant annet flere som har kommet hjem etter opphold i andre toppklubber. Vi har som mål å utvikle én toppspiller hvert tredje år, som kan selges videre til Tippeligaen. Og minimum én spiller fra hver årgang skal opp på A-laget, sier Stenberg.

Breddevirksomheten, miljøet og ledertreningen er fremdeles klubbens viktigste virksomhet. Rekruttlaget i 4. divisjon, juniorene og de som ikke starter kampene for A-laget skal også ivaretas. En god treningshverdag med gode opplevelser, gode kamphverdager og det å kunne tilby riktig mengde kamper til hver enkelt, tilpasset sitt nivå, er viktig for klubben.

– Men vi vil jo helst vinne flere kamper enn vi taper, ler han, og legger til at målet er at KFUM skal kunne tilby riktig mengde utfordringer og gode opplevelser for alle som er tilknyttet klubben.

Eivind Arnevågs lange erfaring og store nettverk er viktig for klubben, også på personal- og lagdriftsiden. Arnevåg har erfaring, fotballforståelse og kunnskap om hva som kreves på toppnivå.

– Eivind er omsorgsfull og har et stort hjerte for klubben. Han har også vært en god deltaker i endringsprosessen vi har vært gjennom. Nå høster vi fruktene av det han har gjort. Dette skal vi utvikle videre sammen, sier han.

Det åndelige mandatet er viktig for klubben. Ifølge Stenberg er det kristen-fundamentert verdiarbeid i alt det arbeidet KFUM gjør, og slik har de tenkt at det skal fortsette å være. Selv om de nå har Oslos nest beste fotballag – et lag i 1. divisjon.

– Vi er ikke en menighet, men vi ønsker å tydeliggjøre det vi holder på med. Vi samarbeider med kirker og trossamfunn rundt oss.

– Behov for proff ledelse

Lederrådgiver Jørn Bue Olsen, rådgiver i ledelse og næringslivsetikk, har selv vært idrettsleder. Blant annet har han vært sponsorsjef i Asker Skiklubb. Hans erfaring er at når en frivillig organisasjon vokser i størrelse og kvalitet, øker samtidig behovet for profesjonalisering. Behovet for proff ledelse, god personalbehandling, økonomisystemer og ledelsesfaglig påfyll vokser frem.

– Man kan nå langt med frivillighet og en amatørkultur. Det har jeg selv erfaring med som leder i mange organisasjoner. Aktivitetene vokser imidlertid i omfang. Det er veldig interessant å observere det KFUM har oppnådd. De er nå på et høyt nivå, med spillere som praktisk talt ikke hever lønn. Det som virker unikt med klubben er at de har et bevisst verdigrunnlag, påpeker han.

Bue Olsen mener at det kristne verdigrunnlaget til KFUM fremstår som en styrke for klubben. Andre klubber har også verdier, men dette mener han er mer bevisst og fundamentert.

– Tendensen fra undersøkelser fra gründerbedrifter viser at bedrifter med et bevisst kristent verdigrunnlag gjør det bedre enn andre bedrifter. De er rett og slett mer lønnsomme. KFUM leverer sterke idrettslige prestasjoner med dette verdigrunnlaget, og det er meget interessant, sier han.

Toppen er likevel nådd, tror Bue Olsen. Det finnes en grense for hvor langt man kan nå med en virksomhet som er basert på kun frivillighet og knappe ressurser. Han tror KFUM vil slite i OBOS-ligaen, men at de kan få gode enkeltresultater. De vil være avhengige av å få det beste ut av subkulturen i gruppen for å få til dette.

– Det er likevel interessant at laget har en klar, tydelig og ikke minst ambisiøs spillestil. Det bidrar til både å styrke miljøet og troen på kulturen og målsetningene. Klubben har også et stort nedslagsfelt, med tanke på rekruttering. Med kreativitet kan de også finne litt deltidslønn for spillere fra andre arbeidsaktiviteter i klubben, som for eksempel i KFUMs akademi. KFUM er på mange måter både unike og attraktive, sier Jørn Bue Olsen.

Han er derfor ikke overrasket over at KFUM får telefoner fra interesserte spillere både fra inn- og utland. Han tror at en del fotballspillere vil finne slike klubber, med et så bevisst verdigrunnlag, attraktive.

På Ekeberg løfter Eivind Arnevåg den største av overraskende mange KFUM-pokaler ned fra en hylle i spiserommet. Stolt kan han se viktige øyeblikk fra klubbens historie skinne på hyllene. Pokalene er også synlige utenfra, slik at hele nærmiljøet kan ta en titt fra Ekebergveien.

Idet vi forlater KFUM-lokalene passerer vi en klubbfane som henger på veggen på veien inn til kapellet og KFUM-hallen. Den minner oss om at dette er en annerledes klubb. På fanen står det tre ord: «Ånd, sjel, legeme».

(Foto: Bård Andersson).