Hvorfor er julemusikken så viktig for oss?

Hvert år stryker vi den samme duken, drar frem den gamle pynten, tenner lys i hver vinduskarm, henger opp julestjerner i vinduer, leser opp adventsvers ved frokostbordet og gleder oss til den store dagen 24. desember.

Og så er det musikken, da. Julemusikken som følger oss for hvert steg vi tar inn i de kalde vinterdagene som stadig blir mørkere. Ofte den samme i år som i fjor, og det er vanskelig å vende det døve øret til. Det er «Glade jul», «O helga natt», «Deilig er jorden», «White Christmas» og «All I want for christmas». Julekonserter, juletoner på radio og julemusikk i enhver høyttaler på ethvert kjøpesenter.

Alternativ julekalender

– Med fare for å provosere, så synes jeg lastebilen med Cola-nissen og plastikkversjonen av «White Christmas» er litt for mye å godta. I alle fall var det det for oss da vi var litt yngre enn vi er nå, sier Arne Johannessen. Han er en av to grunnleggere av det Trondheimsbaserte indie-labelet Riot Factory, plateselskapet som har huset blant annet Highasakite, Tellef Raabe og Bendik.

For ti år siden tok Johannessen sammen med Stian Denstad og Jonny Hanger Humstad initiativ til å starte «Alternativ Julekalender». Hver dag i adventstiden har de lastet opp en låt på musikktjenesten Soundcloud, der en rekke norske artister har gjort alternative tolkninger av kjente og kjære julelåter.

– Putt et iskaldt, elektronisk glitch-slør over «All I Want for Christmas», og så er jo det en helt annen låt enn Mariah Carey i klesbutikken, sier Johannessen.

Funk og Askepott

I den alternative julekalenderen fantes det noe litt nytt bak hver luke. De fleste artistene har valgt å tolke kjente julemelodier, men noen har også kommet med helt nye innslag. Artisten Wonder The Boy har for eksempel laget en funky, polert R&B-låt ved navn «Cold» hvor en klangfylt klokkespill-passasje pitches opp og ned til minne om jul.

Multi-instrumentalisten Kristoffer Lo har spilt inn en 11 minutter lang improvisasjon med tuba, gitar og elektronikk. Bruken av bue på gitaren kan minne om skrikende strykeinstrumenter. I kombinasjon med melodiske fraser fra flerstemt blås gir stykket likevel merkelig nok tydelige assosiasjoner til jul.

Og som et tredje eksempel tok bandet Spidergawd seg friheten til rett og slett å spille inn en versjon av den umiskjennelige intro-låta til eventyret om tre nøtter til Askepott som vises på NRK hver bidige julaften: «Kdepak Ty Ptácku Hnizdo Más».

Julekalenderen, som startet som et lite initiativ og ble spredt blant venner, vokste til en e-postliste med over 12.000 mottakere i fjor. Intensjonen var å gi en ny innpakning til noe kjent og kjært.

– Det er viktig at det er plass til alternative kunstuttrykk og at de blir anerkjent, får sin plass på dagsordenen og at vi ivaretar utviklingen. Hva skjer med julemusikken hvis den er det samme om 20 år? Eller hvis det kommer en ny runde med Idol- og the Voice-artister som alle sammen skal lage juleplate?, spør Arne Johannessen retorisk.

Gjenkjennelse

For noen har julemusikk blitt et kommersialisert maskineri de helst skulle vært foruten, men det de fleste av oss har til felles, er at vi oppsøker musikk vi kjenner igjen – hver jul.

– Det brede publikum er jo ganske konservativt i musikksmak og man liker å høre det samme som man har hørt før. Poenget med julemusikk er jo at de fleste av oss er ganske tradisjonsorienterte og vi liker at de samme tingene kommer tilbake år etter år, sier Audun Molde, programansvarlig for popluærmusikk-studiet på Høyskolen Kristiania.

Molde har skrevet boken «POP. En historie», og har hver jul siden årtusenskiftet vært en av arrangørene bak showet «Julerock» på Musikkflekken i Sandvika. Showet består av tre timer med klassikere og julehits som spenner fra John Lennon og Chris Rea til Mariah Carey og Dolly Parton. Låter som stort sett er skrevet mellom 1940- og 1980-tallet.

– Jeg tror det er vanskeligere for nyere julesanger å slå gjennom. Det er nesten ingen eksempler på folkekjære julesanger fra de siste 25 årene, sier Audun Molde.

Populærkulturell historie

Molde forklarer at julemusikken i Norge gjerne deles opp i fire ulike kategorier. Først kom de religiøse folketonene som har blitt spilt og sunget i hundrevis av år, deretter den kristen-protestantiske tradisjonen fra Tyskland som blant annet tilførte «Deilig er Jorden» og en rekke andre salmer. Etter hvert ble vi påvirket av den engelske juletradisjonen i form av guttekor og den britisk-romantiske versjonen av jul, som gjenspeiles i alt fra uendelige innspillinger av Charles Dickens «A Christmas Carol» til julescenene i filmene om «Harry Potter».

Ikke før på 40-tallet gjorde den amerikanske populærkulturen sitt inntog i Europa, og på norske radiostasjoner kunne man for første gang lytte til det vi nå ser på som juleklassikere: Blant dem var «White Christmas», «Have Yourself a Merry Little Christmas» og «Winter Wonderland».

Alle de fire retningene er i dag representert i den norske juletradisjonen og musikken, sier Molde.

– At det kom så mange populærkulturelle julesanger på 40-tallet har med etterkrigstiden å gjøre, en periode der man følte på hjemlengsel og et behov for trygghet og at ting skulle være varmt og godt. Det er noe veldig menneskelig og følelsesladd over denne julemusikken fra en periode hvor det var viktig for folk å samles i fellesskap.

A pause that refreshes

Kommersialiseringen av julen og julemusikken begynte så smått på 1920-tallet. Da kom den forsøksvis joviale Coca-Cola-nissen, noen ganger avbildet sammen med snille barn, som takket for cola med det kjente slagordet «a pause that refreshes».

Julemusikk på endeløs rundgang i butikkene får oss til å handle mer og bruke mer penger: Handelsstanden bruker bevisst musikk til å «fordumme» kundene sine gjennom kjente melodier, slik at det er enklere for dem å kontrollere handlemønstrene til shopping-glade kunder på jakt etter den perfekte julegaven. Dette viser blant annet en forskningsrapport fra 2012 publisert av Columbia University. Teorien er at avspilling av forenklede, rolige versjoner av kjente og kjære julemelodier, lurer oss som forbrukere til å oppfatte at tiden går saktere, at vi har litt bedre tid, at vi er en smule mer avslappet og dermed har tid til å shoppe enda litt mer.

Så kan man jo diskutere om dette psykologiske grepet har en ganske annen effekt på en del av oss.

– Alt med måte, sier popkultureksepert Audun Molde.

– Det blir litt som å spise for mye marsipan, det må man unngå. Da blir man kvalm. Men julemusikk med god kvalitet i passe store mengder i desember, det synes jeg er helt flott.

Tradisjonelle toner

Hva som er passe mengde julemusikk varierer fra person til person og familie til familie, men sterkt i den norske tradisjonen står kanskje særlig den klassiske julekonserten. Julen er den tiden på året hvor en stadig mer troløs befolkning søker til kirken og de kristne tradisjonene som kommer med minnet om Jesu fødsel.

Å sette seg i et fullstappet kirkerom for å lytte til kjente toner fremført med orgel og flerstemt korsang svøper oss inn i et samhold på tvers av familie, venner, jobb og vår vanlige omgangskrets. Her kan vi fylles med litt av den roen vi savner i en ellers hektisk hverdag.

– Jeg tror det betyr enormt mye for folk med julemusikk. Vi husker mye lettere og blir satt mye lettere i stemning av et stykke musikk enn vi gjør av for eksempel et bilde eller et dikt, sier komponisten Erik Hillestad.

Hillestad startet plateselskapet og kulturtiltaket Kirkelig Kulturverksted i 1974, og har engasjert seg i å integrere kirke og kultur. Blant annet var det han som stod i spissen og banet vei for etableringen av Kulturkirken Jakob, som i dag er en scene for musikk, visuell kunst og teater. Gjennom Kulturkirken Jakob har Hillestad åpnet opp den norske kirken for nye og moderne uttrykksformer.

Et umiddelbart språk

– Musikken taler veldig umiddelbart og direkte til oss. Litt på samme måte som lukt, det setter i gang assosiasjonsrikommen veldig raskt. Det er helt opplagt at det er en markør som betyr mye for at vi holder på tradisjoner og tar del i dem, sier Hillestad, som i tillegg til å være komponist er en etablert tekstforfatter i norsk musikkliv. Han har også samarbeidet med artister som svenske Carola Häggkvist; de to skrev julesangen «Himlen i min favn» sammen.

Hillestad har i årenes løp har skrevet flere salmer, men sier at å lykkes er ingen enkel kunst. Det tekniske aspektet er for de utrente vanskelig nok å fatte i seg selv, men Hillestad kan fortelle at den virkelige utfordringen ligger i å skape en salme som alle kan dele.

– Det blir ikke noen ordentlig salme før den er kommet i bruk blant folk. Man kan påstå at et stykke er en samle, men en salme har gjerne en karriere der den går fra å være en sang og til å bli en salme gjennom bred bruk. Man skal ha litt flaks for at et stykke slår an på den måten.

Særnorsk julemelankoli

Hillestad gjendiktet på begynnelsen av 90-tallet den tyske salmen «Stille Nacht», som på norsk ble til «Stille natt». I Norge er salmen best kjent i oversettelsen «Glade Jul», og mange av oss synger den av full hals mens vi går rundt treet på julekvelden. Hillestad mener at den melankolske melodien passer til det norske lynnet.

Sammenlignet med kulturarven i våre naboland Sverige og Danmark, er den norske kulturarven mer melankolsk, forteller han:

– Hvis du ser på den gamle folketone-arven i Norge og sammenligner med nabolandene våre samt med land lenger sør i Europa, så vil du finne at strengen her dirrer litt bedre når ting går i moll, sier Hillestad.

Molltonearter er gjerne forbundet med det mer melankolske og med sentimentale stemninger, til forskjell fra den litt lystigere durtonearten. Hillestad mener at en forklaring på at mollstemt musikk er mer brukt er til lands kan være at Norge er et land med daler, fjell og dype fjorder – der nye impulser tradisjonelt sett har hatt vanskeligere for å komme til.

– Selv om Norge har vært en sjøfartsnasjon og har hentet mye fra utlandet, så har vi også vært en nasjon av veldig mange små samfunn som har holdt på det gamle i større grad enn de har lenger sør i Europa og i Sverige i Danmark; hvor det er flatere og lettere å industrialisere og få mer fart på ferdsel, sier Hillestad.

Det har nok ikke noe med at vi er annerledes til sinns å gjøre, mener han, det har nok mer med praktiske årsaker og geografiske tilfeldigheter å gjøre.

– Men det er klart at arven har bidratt til å fargelegge karaktertypene våre litt, humrer Hillestad.

Lyden av følelser

Vår julemelankolske arv til tross, de nyere julelåtene er ofte glade, lystige og romantiske.

Et fellestrekk ved de nye julelåtene er at de handler om følelser, mener popkultur-eksperten Audun Molde.

– Julelåter kan handle om hva som helst, men til tross for at folk feirer jul på forskjellige måter er det noen elementer som de fleste forbinder med jul, både i ord og lyder.

En sangtekst kan handle om kjærlighet, men med bjeller, harper, fiolinarrangementer og klar korsang blir det raskt en julelåt.

– Julemusikken er en stemningsskaper som oppfattes via hørselssansen. Dette er nok en forklaring på hvorfor julemusikk betyr så mye for folk, sier Molde.

Julen er en hektisk tid med familier som skal skrus sammen på nye måter. Nære og fjerne kommer sammen i middags-maraton, forventninger bygges og følelser forsterkes. Men når vi hører julemusikk, er det nesten så vi kan kjenne lukten av ribbe, pinnekjøtt, brun saus, rosenkål og sosisser.

Minnene om det som var og opplevelsen av det som er, står i kontrast til hverandre.

– Melankolien stammer vel fra voksne mennesker som skriver julesanger og tenker tilbake på sin egen barndom. Vi snakker jo gjerne om jula som barnas høytid, så en julesang vil raskt vekke minner fra egen barndom, gjerne i en romantisert og idealisert form, sier Molde.

– Musikken er lyden av julestemning. Lyden av de følelsene vi hadde.

Julemorgenstund

– Jeg er jo ikke så veldig glad i julemusikk, sier Arne Johannessen i Riot Factory, men så drar han litt på det. Han kommer på da han for første gang hørte Moddi og Einar Strays versjon av «Nordnorsk julesalme».

– Den hadde jeg aldri hørt før og den er ekstremt fin.

Det handler om versjonen, mener han.

– Min julemusikk dreier seg på mange måter om versjoner av julemusikk, ler han og innrømmer at det var jo nettopp derfor han innførte Alternativ Julekalender.

Luke 24 i kalenderen har Johannessen tradisjonelt sett vært med på å lage selv. Flere ganger har han sittet i det han beskriver som et «herlig press» på julemorgenen og mikset det siste sporet slik at kalenderen hvert år har blitt komplett. Ofte var det han selv, Stian Denstad og Jonny Hanger Humstad som mikset musikken, og de har hatt et utall gjester av forskjellig art. Alt fra profesjonelle musikere til foreldre, søsken, kjærester og tilfeldig besøkende.

2017 ble det siste året for den alternative julekalenderen. Johannessen håper noen tar over stafettpinnen og sørger for at denne julemusikktradisjonen bevares, samtidig som den fornyes.

– Vi må ha rom for åpenhet, også i julemusikken. Andre miljøer må ta over, sånn at det kan tilføres noe helt nytt.