Fra papirutgaven

Grønnsaker i pølsene

Sunt skal det være. Det juices og detoxes med hvetegress og bønnespirer. Det er steinaldermat, high carb, low fat og rå mat. Den nye trenden er å putte grønnsakene inn i pølser og kjøttboller.

Publisert Sist oppdatert

Det er altså ikke grenser for hvor sunne vi skal – kan – bør – burde bli – kunne vært – hvis vi hadde slukt alle sunnhetstipsene i magasiner og aviser. For å ikke glemme alle TV-programmene om mat. Men vi spiser ikke så sunt som vi kunne og burde gjort.

I 20 år har helsemyndighetene forkynt «5 om dagen» og fortalt om viktigheten av å spise mer frukt og grønt. Den ønskede effekten har imidlertid uteblitt, og nå testes nye metoder for å bedre folkehelsen gjennom et sunnere kosthold.

For hva er det folk flest faktisk spiser - til tross for all sunnhetspropagandaen vi utsettes for? Jo - hold deg fast - det er pølser. Pølser topper salgsstatistikken på bensinstasjonene, og er blant de mest solgte enkeltproduktene i dagligvarebutikkene om sommeren.

49%

Norges forskningsråd bruker mange millioner kroner på et forskningsprosjekt som har som mål å utvikle bearbeidede kjøttprodukter med inntil 49 prosent grønnsaker.

Vil du ikke, så skal du

Det skal her sies at vi spiser mye mer frukt og grønnsaker enn tidligere, særlig frukt. Der er det nesten så det blir for mye av det gode. Men grønnsaker er vanskeligere å lokke folk til å spise. Svært få, kanskje bare én av fem av oss, fyller halve tallerkenen med grønnkål, brokkoli og gulrøtter, slik myndighetene vil at vi skal gjøre det. Og det er her pølsene – og annen farsemat – kommer inn i bildet.

Matbransjen og forskerne tyr til et gammelt triks. For hva gjør du når du skal forsøke å få barn til å spise noe de ikke vil ha? Du lurer inn litt grønnsaker. Litt revet gulrot i lasagnen, for eksempel. En brokkolibit i lakseformen. En mer avansert variant er altså å putte grønnsaker inn i pølser og kjøttboller, som er det matvareindustrien og forskere nå prøver på.

Mange om gulrøttene

I fjor kom Toro med fersk grønnsakspasta i ulike farger som inneholder opptil 40 prosent grønnsaker. Blir ungene lurt? Spiller ingen rolle – målet helliggjør middelet.

Før sommeren ble det kjent at staten, gjennom Norges Forskningsråd, har spyttet mange millioner kroner inn i et forskningsprosjekt som skal utvikle bearbeidede kjøttprodukter med inntil 49 prosent grønnsaker.

Det første produktet som er et konkret resultat av dette forskningsprosjektet ble lansert av selveste landbruksminister Jon Georg Dale før sommeren: Kjøttboller med grønnsaker i. +Grønt-kjøttboller fra Jæder serveres nå i kantiner, på hoteller og i restauranter over hele landet. Målet er at de skal smake så autentisk av kjøttboller at de som forsyner seg i buffeten ikke en gang smaker at de får i seg store mengder blomkål og gulrot.

Fra før av selger Meny pølsen Pølsak, en grillpølse med 40 prosent grønnsaker. En pølse som snart skal få følge av Bollsak, en kjøttbolle med grønnsaker. Og nå i august kunne pølseprodusenten Leiv Vidar stolt fortelle at de selger tre ulike pølseprodukter med over 30 prosent grønnsaker i Rema 1000-butikker over hele landet. Samme uken lanserte Rema selv sin egen kjøttbolle med 40 prosent grønnsaker til sine kunder. Og det kommer helt sikkert mer! Ryktene skal ha det til at Fjordland allerede er i gang med et kjøtt-med-grønnsaker-produkt.

Vi kan allerede slå fast at pølser og kjøttboller iblandet mer enn 30 prosent oppmalte grønnsaker – ikke akkurat lunsjkake og løkpølse, altså – er en ny trend.

Foto Landbruks- og matminister Jon Georg Dale, som er utdannet kjøttskjærer, fikk prøve å lage grønnsaks-kjøttboller under lanseringen av +Grønt. (Foto: Marit Haugdahl)

Mindre matsvinn

Produkter som dette slår minst tre fluer i en smekk. Det opplagte; forbrukerne får i seg mer grønnsaker, noe som er bra for folkehelsa i seg selv. Men grønnsakenes inntog i farseprodukter fører også til at folk spiser mindre rødt kjøtt – noe som er bra både for folkehelsa og for miljøet.

I tillegg får vi mindre matsvinn. Hvordan? Grønnsakene som brukes er ofte avskjær og ukurante størrelser, former og fasonger som ellers hadde blitt kastet eller brukt til dyrefôr.

Sunnere enn andre grønnsaker?

Om ikke det var nok: Hos Nofima – et forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for matindustrien, akvakultur- og fiskerinæringen – skal man nå undersøke om det er enda sunnere å spise most blomkål i pølseform enn å spise dampet blomkål på tallerkenen.

Kan det være sånn at oppmalte, skånsomt behandlede grønnsaker i pølse er sunnere enn «den vanlige» varianten? Dette vet man foreløpig veldig lite om, men det man vet fra før er at du i visse tilfeller får mer næring ut av tomaten ved å spise den som ketchup enn ved å spise en hel, fersk tomat. Det er blant annet fordi næringsstoffet lykopen – det røde fargestoffet i tomat, som for øvrig er bevist kreftbeskyttende – er mer tilgjengelig for opptak i kroppen etter bearbeiding.

Langt frem

Det skal sies at det er langt frem for forskerne, og kanskje får vi aldri vite om grønnsakene som havner i pølsene er sunnere for oss enn grønnsaker slik vi er vant til å spise dem.

Å putte grønnsaker inn i farsematvarer er en ny trend, men foreløpig er grønnsakspølser og grønnsakskjøttboller bare bittesmå produkter, som ikke en gang utgjør en promille av forbruket i Norge. Foreløpig har disse matnyhetene altså nesten ikke gjort oss sunnere i det hele tatt.

Men hvis dette er produkter vi får lyst til å spise - og hvis forskerne gjør gode funn, kan vi kanskje en gang i fremtiden rett og slett begynne å omtale pølser som helsekost. Alternativt kan vi ta oss en gultrot.

Mer fakta som viser at grønt+ kjøtt = sant...

Se opp for disse krabatene

Pølsak er definisjonen på er en pølse som inneholder grønnsaker. Bollsak er kjøttboller med samme konsept. Pølsak og Bollsak er illustrert som to maskoter og er varemerkeregistrert av Kaja Vang AS. Gründeren har utviklet et helt univers rundt de to kameratene, og skissen til en bok ligger klar.

Foto
Foto: Kaja Vang AS

Er blomkålsunnerei pølse?

I forskningsprosjektet «Grønt i kjøtt» skal Nofima bruke enn fordøyelses-modell for å studere om visse innholdsstoffer i grønnsaker blir mer tilgjengelig for opptak fra kjøttblandinger. Grønnsaker inneholder blant annet fettløselige karotenoider (som lykopen og beta-karoten) som sitter fast i plantevevet. Varmebehandling eller annen type prosessering som bryter ned plantens cellevegger vil frigjøre karotenoider og gjøre dem mer tilgjengelig i fordøyelsen. I tillegg må disse stoffene fordøyes sammen med litt fett for å bli tatt godt opp i kroppen – og da passer det jo godt med fett fra kjøttet.

Godkjent av Hellstrøm

Våren 2015 var Eyvind Hellstrøm og TV3 på besøk hos Kaja Vang og fikk prøvesmake Pølsak – som er sammensatt av ordene pølse og grønnsak – for første gang. Da kalte han ideen fantastisk, og beskrev smaken som imponerende, noe som ga gründer Kaja Vang mot til å fortsette utviklingen av grønnsakspølsa. Opptaget ble sendt på TV3 i juni 2016.

Hva er 5 om dagen?

«5 om dagen» er et kostholdsråd hvor vi oppfordres til å få i oss 5 porsjoner med frukt, bær og grønnsaker hver dag. En porsjon tilsvarer 100 g eller 1 dl. Målet er altså å få i seg 500 g frukt, bær og grønnsaker hver dag, fordelt på halvparten frukt og bær og halvparten grønnsaker. Både friske, fryste, hermetiske og varmebehandlede frukt, bær og grønnsaker teller med. Tørket frukt kan også inngå, men porsjonsstørrelsene bør justeres ned, og man bør velge produkter som ikke er tilsatt sukker. Et glass juice kan telle med som
1 av 5 om dagen.

Marit Haugdahl er journalist i Dagligvarehandelen, og har i snart 20 år skrevet om norsk dagligvarehandel og matproduksjon. Haugdahl har vært informasjonsrådgiver ved Nofima og redaktør av fagbladet Matindustrien.

Powered by Labrador CMS