God jul på SMS

Historiens aller første tekstmelding var en julehilsen.

Terje Nordby

Publisert torsdag 28. november 2019 - 12:24 Sist oppdatert tirsdag 03. desember 2019 - 08:22

Annonse

Slovenia og Kroatia ble selvstendige stater, Boris Jeltsin var Russlands president, Microsoft lanserte Windows 3.1, TV2 hadde sin første sending og Eric Clapton sang «Tears in Heaven». Mobiltelefoner fantes, men de var store og dyre og fastmontert i bil. Det var ennå en stund til GSM-nettet ble opprettet. På slutten av dette året, 3. desember 1992, mottok sjefen for Vodafone, Richard Jarvis, noen tegn på sin mobiltelefon Orbitel 901, sendt fra ingeniøren Neil Papworhts datamaskin. Tegnene var ukodet, kunne lett leses som alfabetiske bokstaver og lød:

«MERRY CHRISTMAS»

Jarvis hadde dermed mottatt historiens første tekstmelding på telefon, snart kalt Short Message Services, forkortet til SMS. Ingen hadde der og da noen spesielt høye tanker om stor utbredelse. Der tok de feil. Siden du begynte å lese denne kalenderartikkelen (forutsatt at du har brukt rundt 20 sekunder), er det bare i Norge blitt sendt mellom 6000 og 8000 SMS. SMS-en har overtatt som en dominerende kommunikasjonsform over hele verden.

I en av sine dialoger gjenforteller Platon en gammel, egyptisk historie om guden Thot, som kommer til Farao og forteller at han har en ny, fantastisk oppfinnelse som gave til egypterne, nemlig skrivekunsten. Fra nå av kan de holde regnskap med hva som blir ofret i templene, dikternes hymner og folkets historie vil bli husket for alltid. Farao er meget skeptisk: Han mener at dette slett ikke er noen god ide: Samtalene vil forstumme, for folk vil lese istedenfor å snakke med hverandre. Dessuten: Nå gidder ingen å huske noe mer, for det står jo skrevet ned, nei, dette vil føre til åndelig latskap.

Konflikten i denne flere tusen år gamle historien er besnærende aktuell og minner om tidens diskusjonstemaer angående datarevolusjonen. Er så mye skjermtid sunt? Fører internett til konsentrasjonsproblemer? Undergraver tilgangen til all verdens nettunderholdning det normale sosiale livet? Leder Facebook til et liksomliv?

Det er ikke lett å spå om fremtiden. En nær sagt hvilken som helst gammel science fiction-film er bevis nok. Vår fortids fantasidrømmer er full av flyvende biler, mens den personlige computeren er fullstendig fraværende, for ikke å snakke om mobiltelefonen. En fremtid der en forsøksvis nærværende mor eller far til et lite barn pludrer med barnet med halve oppmerksomheten vendt mot knotter på en liten batteridrevet dings med en skjerm, og kommuniserer med en eller annen i omverdenen, var fullstendig utenkelig før 3. desember 1992. Og vi hadde ingen Farao til å advare mot bivirkningene.

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember:Jakob Sande og Mørket

2. desember:Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember:God jul på SMS

4. desember:Omar Khayyam

5. desember:Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember:Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember:John Lennons siste kveld

9. desember:Charlie Browns jul

10. desember:Til minne om Alfred Nobel

11. desember:Halleluja