Fotballambassadørene

Temaet i Samtiden 5-2023 er fotball. Alle artiklene om fotball vil være å finne her.

Status for det norske fotballandslaget, per i dag, er at vi nok en gang høyst sannsynlig har skuslet bort sjansene til å kvalifisere oss til fotball-EM. Vi har ikke vært å regne med på den internasjonale scenen siden mirakelårene med Drillo. 1990-tallet er i dag som en fjern drøm.

En av grunnene til at mange, også internasjonalt, er overrasket over det norske landslagets manglende resultater, er at Norge ofte har hatt spillere helt i verdenstoppen, som Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard i dag. Vi lyktes ikke spesielt godt med generasjonen som hadde John Arne Riise, John Carew og Steffen Iversen, heller, selv om vi kom til et EM-sluttspill.

Likevel har vi, og har hatt, spillere som virkelig har satt Norge på kartet.

Her er fire av dem:

Beistet fra Bryne

Vi så det allerede da han som 16-åring var både raskere og sterkere enn sine motspillere i Eliteserien. En utradisjonell, men superrask og fysisk sterk spiller, som skåret haugevis av mål. I Molde ble det 14 mål på 39 kamper, i den første sesongen på øverste nivå.

Talentet hans ble raskt lagt merke til, og fremfor å gå direkte til en storklubb, valgte Erling Braut Haaland østerrikske Red Bull Salzburg – en talentfabrikk med samarbeidsklubb i Tyskland. Her bøttet han inn mål i et tempo man knapt hadde sett av en spiller tidligere: 17 mål på 16 kamper. I U20-VM skåret han ni mål i én kamp mot Honduras. Haaland måtte videre.

Ferden gikk til storklubben Borossia Dortmund i Tyskland. Ville han takle et enda høyere nivå på samme måte, undret mange på. Svaret kom raskt: Mellom 2020 og 2022 skåret Haaland 62 mål på 67 kamper.

Da Englands beste klubb, Manchester City, stod klar med sjekkheftet – i konkurranse med alt av toppklubber i Europa – ble det et lett valg for nordmannen. Faren hans, Alf Inge Haaland, hadde selv spilt for City – klubben Erling hadde som sitt favorittlag i England.
Med mer enn ett mål i snitt per kamp for City (36 mål på 34 kamper i ligaen, 11 mål på 9 kamper i Champions League og 3 mål på 2 kamper i FA-cupen) setter Bryne-gutten stadig nye rekorder. Det er bare på landslaget han ikke har skåret ett mål i snitt per kamp, selv om han nærmer seg: 25 mål på 26 kamper.

Da han var med å vinne «the Treble» (ligaen, Champions League og FA-cupen) med Manchester City i fjor, tangerte han samtidig en annen nordmanns prestasjon fra 1999.

2OLEGEND

Da Ole Gunnar Solskjær strakk frem foten og avgjorde Champions League-finalen mellom Manchester United og Bayern München på overtid i 1999, ble legendestatusen hans sementert. Banneret med «2OLEGEND» (Solskjær spilte med nummer 20, heter Ole og er en legende for fansen) kom raskt opp på tribunen på Old Trafford.

Ingen nordmann hadde noensinne blitt så avgjørende på det aller høyeste nivået i internasjonal fotball. Han skåret 126 mål på 366 kamper for Manchester United, selv om han kun startet 216 kamper. Etter målet i Champions League-finalen var det ingen som ikke visste hvem Solskjær var, eller hvor han kom fra.

19. desember 2018 ble Solskjær hentet inn som midlertidig manager for Manchester United. Tidligere legender som Ryan Giggs hadde også fått prøve seg i sjefsstolen, uten å lykkes. I mars 2019 fikk Solskjær jobben på permanent basis. Den beholdt han til slutten av 2021, da han måtte gå av.

Kongen av Nederland

Som tenåring fikk Hallvar Thoresen hjelp av faren sin til å skrive et brev til toppklubben FC Twente i Nederland. Klubben svarte med å invitere ham over på prøvespill da han ble 19 år. Twente var finalist i UEFA-cupen i 1974/75, men i debutsesongen til Thoresen fikk klubben en dårlig start. Da begynte de å bytte om på laget, og det ble Thoresens lykke. Han grep sjansen, og skulle aldri bli satt ut av laget igjen.

Toppklubbene i Nederland la merke til suksessen til angriperen fra Larvik, og kom med bud. Twente strakk seg lenger enn de fleste klubber for å beholde Thoresen. De tilbød ham en tiårskontrakt, med bedre betingelser enn alle spillere i ligaen.

Daværende landslagssjef for Norge, Tor Røste Fossen, har tidligere fortalt om landslagets treningsleir i Nederland i 1980:

– Landslaget var på treningsleir i Nederland og spilte mot Twente. Da tok manageren deres meg til side og sa at dersom jeg fikk Hallvar til å fortsette i klubben, skulle det komme en konvolutt til meg også. Jeg forsto det slik at det var snakk om en pen sum penger. Deretter fortalte presidenten i klubben at Hallvar ville bli tilbudt en tiårskontrakt med de beste betingelsene noen spiller i Nederland hadde fått, Johan Cruijff inkludert. Det sier noe om Hallvars storhet som spiller.

Han valgte imidlertid å gå til PSV, og ble både klubbens kaptein og toppscorer. Han er fortsatt den utenlandske spilleren som har skåret mest mål i Nederland.

Thoresen scoret vinnermålet i VM-kvalifiseringen mot England i 1981 på Ullevaal, da Norge vant 2–1, og ble kåret til banens beste spiller da Norge vant 2-1 mot Italia i 1985.

«Tocco Magico»

Per Bredesen var den første nordmannen som ble seriemester i Italia. Bredesen ble solgt til Lazio i 1952, og spilte der i tre sesonger, og deretter for Serie A-klubbene Udinese, AC Milan, Bari og Messina.

Etter seriegullet lengtet Bredesen hjem, og dro hjem til Norge ett år før kontrakten hans gikk ut. Milan prøvde å overtale ham til å komme tilbake og lyktes til slutt med det utpå vinteren. Totalt spilte Bredesen 212 kamper, og skåret 50 mål i italiensk fotball. Han la opp som profesjonell spiller i 1961.

Landslagskarrieren led under de særnorske amatørreglene som sa at det var ulovlig å spille landslagsfotball som proff. Det ble likevel 18 A-landskamper og sju mål før han gikk til Italia.

Bredesen satte solide avtrykk etter seg, både i Norge og i Italia. I støvellandet fikk han kallenavnet «Tocco Magico» – mannen med den magiske berøringa.