Fokus på fordommer

Tar du deg noen gang i å tenke at alle menn er rotete, eller at kvinner generelt sett er dårligere sjåfører? Fordommer er noe de fleste av oss er innehavere av og har vært utsatt for. Men hva er egentlig fordommer? Ligger de i vår natur, eller er de noe vi skaper kulturelt? Er det «systemet» som har ansvaret for fordommene i samfunnet vårt, eller hver enkelt av oss? Kan fordommer være ødeleggende eller farlige? Dette er noen av temaene som tas opp når Interkulturelt museum i Oslo åpner utstillingen Typisk dem torsdag 15.juni, kl.18:

– Rasisme er et belastet begrep det er vanskelig å bruke på en konstruktiv måte. Diskusjoner har en tendens til å låse seg med en gang begrepet kommer opp. Fordommer, derimot, er et ord folk ikke har så mye imot å snakke om, og til og med kan innrømme at de har selv. Fordommer er også mer interessant for oss fordi det favner bredere, fra det helt hverdagslige til grove diskrimineringssaker forklarer avdelingsleder ved Interkulturelt museum på Grønland i Oslo, Anders Bettum.

Rasisme, og definisjonen av begrepet, er noe som fra tid til annen finner veien inn i det norske mediebildet. Senest i februar kastet både politikere, samfunnsdebattanter, og andre seg inn i debatten om hverdagsrasisme. Bettum forteller at de ønsket å omgå rasismebegrepet for å skape en mer åpen debatt om temaet:

– Vi hadde tenkt lenge på å lage en tematisk utstilling om diskriminering, men syns på mange måter det var vanskelig å bruke rasismebegrepet, forteller Bettum.

Blant de 42 ungdommene som er intervjuet til utstillingen er det imidlertid andre temaer som trekkes fram som fordommer:

– Mens religion og innvandring ofte er det fordommer knyttes til i pressen, var ungdommene vi intervjuet mer opptatt av fordommer knyttet til østkant/vestkant og sosioøkonomiske forskjeller. Vårt inntrykk er at dette er noe som opptok ungdommene vi snakket med mer enn forskjeller på religion, etnisitet eller opphav, sier Bettum.

Utstillingen, som har blitt til i samarbeid med konseptkunstner Theirry Geoffroy/Colonel har skoleungdommer som hovedmålgruppe, men passer også for andre, forteller Bettum. Og hvis du ønsker å se den, har du god tid. Utstillingen skal etter planen henge de neste fem årene:

– Under tilblivelsen av utstillingen tenkte vi mye prosess. Det er meningen at noen av verkene også skal utvikle seg over tid ved hjelp av bidrag fra publikum, sier Bettum.

Lene Auestad har forsket på fordommer som fenomen, hvordan de oppstår og opptrer i samfunnet. Et av temaene hun har tatt for seg, er forholdet mellom ytringsfrihet og hatytringer. Hun forteller at fordommer ofte er et resultat av samfunnet vi lever i:

– Fordommer er i stor grad samfunnsskapt. Selv om de avhenger av noen kognitive og affektive strukturer som potensielt er i alle mennesker, taler de store tids- og geografiske variasjonene, både i graden av fordommer og i hvem de rettes mot, for dette sier Auestad.

Hun forteller at det også er psykologiske variasjoner når det kommer til å være fordomsfull, og at de som er fordomsfulle i større grad tenderer mot å ha fått en autoritær og streng oppdragelse:

– De har i mindre grad kontakt med eget følelsesliv, har en mindre tendens til introspeksjon og har en større tendens til å plassere skyld på andre fremfor selv å ta på seg skyld. De har også en større tendens til svart-hvitt-tenkning generelt, som de også bruker på kategorier av mennesker. Når det gjelder geografi spiller tradisjonell homogenitet og heterogenitet en rolle – det er grunn til å tro at det at Norge lenge har vært et veldig homogent samfunn innvirker på evnen til å takle annerledeshet, sier Auestad.

En faktor som i stor grad forverrer fordommer i et samfunn er at de legitimeres av autoritetspersoner som politikere, journalister og andre offentlige personer:

– De aller fleste mennesker justerer sine oppfatninger og holdninger etter det som er sosialt godtatt. Når autoritetspersoner gir støtte til fiendtlighet og hat overfor visse grupper, gir det et signal om at det er tillatt å utagere i skrift, tale og handling overfor representanter for disse gruppene. Motsatt vil ikke-aksept for hat og diskriminering bidra til forbedring, sier Auestad.

Hun er bekymret for hvordan fordommene sprer seg i det norske samfunnet, og mener politikere og journalister må ta større ansvar for hvordan mennesker og grupper av mennesker omtales:

– Det er en økende tendens til å fokusere på «ekstremisme», men det som er langt farligere enn at det finnes noen få enkeltindivider med ytterliggående synspunkter er at dehumanisering og forakt for menneskeverdet utbres i normalbefolkningen. Politikere og journalister har et stort ansvar her. Særlig etter 22. juli har utviklingen vært bekymringsfull. Det er slående at gjerningsmannens forståelse av situasjonen har fått bre seg i offentligheten. Med andre ord at rasister og islamofober er ofre, og at det å la disse ytre seg vil føre til en reduksjon av faren ved hat i det offentlige rom. Når Fjordman og andre har fått oppta en plass i mainstream-media har dette ført til en økende sosial legitimering av deres synspunkter. Det har blitt mer tillatt og alminnelig å spre hat overfor minoriteter, særlig muslimer, flyktninger og romfolk. Dehumanisering og hat har dermed blitt «normalt» og det har skremt minoritetsrepresentanter fra å ytre seg offentlig, sier Auestad.

Satser på forebygging

Ifølge en undersøkelse fra universitetet i Toronto, omtalt i Personality and Social Psychology Bulletin, kommer det fram at forskning viser at barn ned i treårsalderen forstår konseptet stereotyper. Barna kan også kjenne igjen åpenbar diskriminering, og fra de er seks år gamle kan barna også forstå at andre mennesker kan ha fordommer mot dem selv. Forskerne mener barn bygger oppfatningene på instruksjoner de har fått av folk rundt seg. Først når de nærmer seg ti år baserer de flere av sine oppfatninger på egne erfaringer.

Nylig tildelte Forskningsrådet over 6 millioner kroner til forskergruppen EMIBSS (forskningsgruppen for studier av Etnisk Mangfold i Barnehage, Skole og Samfunn) ved Høgskulen på Vestlandet. Gruppen skal forske på forebygging av fordommer i skolen:

– Vi ønsker å utvikle et undervisningsprogram for lærere der målet er at de blir en motvekt mot gruppebaserte fordommer hos elevene, sier Bodil Ravneberg ved samfunnsfagseksjonen er leder for det flerfaglige prosjektet med samarbeid mellom ulike seksjoner på Avdeling for lærerutdanning.

Ravneberg forklarer at om man får utviklet en såkalt dynamisk kompetanse, vil lærerne kunne håndtere både fordommer og mangfold blant elevene ved å åpne for dialog, undring og respekt.

– Vi ønsker å utvikle et undervisningsprogram for lærere der målet er at de blir en motvekt mot gruppebaserte fordommer hos elevene. En viktig del av dette er å få frem hva integrering betyr i praksis, sier Ravneberg.