Din motor

I et eksperiment på syttitallet fikk motivasjonsforsker Edward L. Deci noen studenter til å løse en interessant pusleoppgave. Én gruppe fikk ingen betaling for å gjennomføre en pusleoppgave. En annen gruppe fikk betalt, og fikk dermed en utenforliggende motivasjonsfaktor å forholde seg til. Funnene viste at de studentene som fikk betalt ble mer interessert i pengene og mindre interessert i selve oppgaven.

– Det var et kontroversielt funn, forteller Edward L. Deci i dag.

– Hvem reagerte og hvorfor reagerte de så sterkt?

– Økonomer er opptatt av adferdsendring gjennom incentiver og belønning. Det vil si ekstern motivasjon. Adferdspsykologer bruker ordet forsterkning, men det er i bunn og grunn det samme. De tror at årsaken til at folk handler er ekstern belønning. Verken økonomer eller psykologer var interesserte i å høre at det var negative effekter av det de mente var fundamentale motivasjonsprinsipper.

Mengde kontra kvalitet

Tenk deg at du er tilbake på skole-benken. Du har engelsk, norsk og gym. Matematikk, kunst og håndverk. Du er innstilt på å gjøre det bra i alle fag, men du merker forskjellen. I noen fag er du interessert. Du er til stede. Du er engasjert. I andre fag er du også motivert, men på en annen måte. Du er lite interessert. Ikke engasjert. Den viktigste drivkraften er å få gode karakterer slik at foreldrene dine blir fornøyde. Du vet jo at de vil at du skal gjøre det bra.

Edward L. Deci, psykologiprofessor ved Rochester University i USA og en av verdens fremste motivasjonsforskere, er også professor II ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Han forteller at han ble nysgjerrig på motivasjon fordi han visste at han selv hadde nærmet seg ulike skolefag med ulike former for motivasjon. Nå har han forsket på motivasjon i flere tiår, og Edward L. Decis selvbestemmelsesteori – motivasjonsteorien han laget sammen med og Richard M. Ryans – brukes verden over. I helsevesen, skole, arbeidsliv og toppidrett.

– Motivasjon er den energien som skal til for å skape handling. Det er den som får deg opp om morgenen, beveger deg gjennom dagen og får deg til å gjøre det du gjør, sier professoren.

I dagligtale snakker vi ofte om motivasjon i samme åndedrag som mengde: Hvordan få ungene til å bli mer motivert til å gjøre lekser? Hva kan en sjef foreta seg for å øke medarbeidernes motivasjon? Deci mener imidlertid at mengde motivasjon ikke er det viktigste spørsmålet. Han mener at det er typen motivasjon og kvalitet.

I selvbestemmelsesteorien skilles det mellom to hovedformer for motivasjon; autonom motivasjon og kontrollert motivasjon. Autonom motivasjon er motivasjon basert på selvbestemmelse, valgfrihet og lyst til å utføre en oppgave. Kontrollert motivasjon er motivasjon som springer ut av forpliktelser, press og en følelse av å bli kontrollert.

Selvbestemt motivasjon

Ifølge Deci og Ryans selvbestemmelsesteori er det den autonome, selvbestemte motivasjonen som gir de beste resultatene. Ifølge Deci er det hundrevis av studier som viser de positive effektene av denne formen for motivasjon.

Denne typen motivasjon gjør oss mer utholdende, mer fleksible og kreative, vi er interesserte i oppgaven og liker det vi gjør. Vi trives bedre, den psykiske helsen vår blir bedre og vi utvikler til og med bedre relasjoner til folk rundt oss. Vi leverer dessuten bedre resultater når vi løser oppgaver der vi må bedrive selvstendig problemløsning underveis. Hvilket innbefatter de fleste oppgavene i dagens arbeidsliv.

Kontrollert motivasjon

Kontrollert motivasjon er kontrasten. Her motiveres vi av forpliktelser, press og kontroll. Det fører i noen tilfeller til at vi løser rigide, rutinemessige, trinnvise oppgaver bedre, men utover dette er listen over negative effekter lang.

Vi blir ifølge forskerne mer rigide i måten vi tenker på, vi opplever press og spenning, vi trives dårligere, får dårligere relasjoner til våre medmennesker og har dessuten en tendens til å ta den korteste veien til målet. Noe som kan være uheldig hvis oppgavene krever at man går dypere inn i tingene.

Tre psykologiske behov

Deci og forskerkollegene viser at den beste formen for motivasjon, den autonome motivasjonen, springer ut av tre grunnleggende, psykologiske behov alle mennesker har: Vi har behov for å føle at vi har kompetanse, autonomi og relasjoner til andre mennesker.

– Folk har behov for å føle at de er kompetente. Hvis du konsekvent blir fortalt at du er inkompetent, går det ikke lenge før det går ut over både trivselen og selvtilliten. Hvis du føler deg kompetent, har du det bedre med deg selv og har lettere for å bli interessert og involvert i oppgavene du skal løse, sier Deci.

I tillegg kommer behovet for valgfrihet og tilhørighet. Vi mennesker har behov for å føle at vi hører til i grupper. Vi trenger noen nære, meningsfulle, mellommenneskelige relasjoner.

– Vi mener at du er optimalt motivert når du får tilfredsstilt dine grunnleggende, psykologiske behov. Det vil si kompetanse, autonomi og relasjoner til andre, sier motivasjonsforskeren.

Indre og ytre motivasjon

Begge de to typer motivasjon kan være indre motivasjon eller ekstern motivasjon. Når vi er indre motivert gjør vi noe fordi det er morsomt og interessant. Ekstern motivasjon handler om at vi gjør noe fordi vi ønsker å oppnå noe annet. Målet kan være en belønning eller å unngå straff.

Den autonome motivasjonen består av indre motivasjon, men kan også bestå av ekstern, internalisert motivasjon. Hvis du ikke liker å trene, men gjør det likevel, kan det være fordi du har tatt til deg at trening er en viktig aktivitet for deg. Du vet at hvis du er i god form, så gir det helsemessige gevinster.

Motkreftene

Studentforsøket Deci gjennomførte på syttitallet var kontroversielt. I dag er Deci og Ryans forskning langt mer akseptert, men de kan fremdeles bli møtt av temmelig sterke reaksjoner.

– Mange mener at man forbedrer arbeidsplasser gjennom forbedrede belønningssystemer. Mange mener at måten å få bedre lærere på, er å la lønnen deres avhenge av det de leverer. Bruk av eksterne motivasjonsfaktorer er det folk først tenker på når man snakker om motivasjon. Det vår forskning viser, er at du må tenke annerledes. Hvis du fokuserer på ekstern belønning som den eneste og beste måten å motivere på, vil det ha en lang rekke negative konsekvenser, sier Deci.

Det omtalte studentforsøket viste at belønning reduserte den indre motivasjonen. Ifølge Deci har andre studier senere vist at eksterne faktorer som trusler om straff, tidsfrister, evaluering og konkurranse også har negativ effekt på motivasjon.

Tidsfrister og konkurranse

– Tidsfrister, evaluering og konkurranse brukes i arbeidslivet. Hva slags negative konsekvenser kan det ha?

– Folk får dårligere psykisk helse og gjør en dårligere jobb når de presses til å levere. De kan gjøre en bedre jobb ved såkalt algoritmeaktivitet, det vil si oppgaver som gjennomføres regelmessig, trinn for trinn. Men det er veldig få steder dette er et behov. Det arbeidsgiverne trenger, er utholdende, fleksible og kreative medarbeidere.

Grunnen til at tidsfrister, evaluering og konkurranse oppleves negativt, er ifølge Deci at følelsen av selvbestemmelse reduseres. Forskeren presiserer at konkurranse kan være positivt, men at det da må være noe man har lyst til. Ofte oppleves imidlertid denne typen grep som kontroll og press utenfra.

– Betyr det at du anbefaler arbeidsplasser helt uten tidsfrister, evalueringer og konkurranse?

– Nei, jeg anbefaler ikke det, og det er også en selvfølge at sjefen skal betale sine ansatte. Du får ingen ansatte uten å betale dem. Funnene våre viser imidlertid at to ting må være på plass for at en belønning ikke skal oppleves som negativ, men positiv. Det ene er å gi folk en lønn som oppleves som rettferdig. Det andre er å la være å fokusere på belønningen som en konsekvens av spesifikk oppgaveløsning, men la dette være en faktor som ligger i bakgrunnen. Ikke tenk på lønn som en måte å motivere folk på. Spørsmålet om hvordan du motiverer folk, er et annet, separat spørsmål.

Motivasjon er det naturlige

Mennesker er motivert fra naturens side.

– Motivasjon er det naturlige for oss, på samme måte som det er naturlig for en plante å vokse. For at en plante skal vokse på naturlig vis, trenger den ikke å bli motivert, men den trenger næring, vann og sol. Det er på samme måte med mennesker. Du trenger ikke å motivere folk for at de skal vokse og jobbe effektivt. Du må imidlertid tilby dem den næringen de trenger for å gjøre det som er naturlig for dem. De trenger å føle at de har kompetanse, mulighet for selvbestemmelse og relasjoner til andre mennesker.

Denne saken har tidligere stått på trykk i Ukeavisen Ledelse.