Olsenbanden: – Å kuppe Oslos mest omdiskuterte bygg var det eneste rette

­– Det var mye diskusjon om å ta fra Egon bowleren. Men den hører med, den er ham, sier «Olsenbanden – Siste skrik»-regissør Hallvard Bræin. Mens Anders Baasmo, som overtok den filmatiske hatten etter Arve Opsahl som en Egon Olsen for vår tid, påpeker:

– Det var ikke akkurat på moten å bruke bowlerhatt på 70-tallet heller.

For det var da Olsenbanden-filmene for alvor fikk sitt innpass, etter modell fra den danske originalserien. Startskuddet gikk i 1969, og det ble 14 filmer frem til «Olsenbandens siste stikk» i 1999. Hallvard Bræin, folkekjent med «Børning»-filmene, sier det var litt av en utfordring å bli forespurt om å ta roret på den nye Olsenbanden-skuta.

– Dette er en kulturarv som alle har et forhold til. Jeg ville videreføre universet skapt i de norske filmene. Svenskene prøvde seg på å fornye sin versjon, Jönssonligan, uten at det gikk hjem hos publikum, sier regissøren til NTB.

Munch eneste rette

«Olsenbanden – Siste skrik» er blitt en munter film for hele familien, med referanser til både vår tid og med respektfulle nikk bakover. Som når den fiktive, tyske pengeskapsprodusenten Franz Jäger nå har svingt seg opp på hitech sikkerhetssystemer til Munch.

– Jeg tror det er ålreit i en tid som vi er i nå. Å komme med en film som bare er energi og glede og underholdning og varme. Som bare er gøy!

Samtidig er det noen biljaktscener av beste merke i filmen, med politijakt som strekker seg over hele byen. Også politiet er glad i Olsenbanden, ifølge regissøren, og stilte villig opp. Fremdeles jobber det folk i Oslo-politiet som var med på å tilrettelegge biljaktene i de gamle filmene.

Men så gjaldt det å finne ut hva den nye filmens kupp skulle være. For i dag nytter det jo ikke å rane banker – der finnes det verken penger eller gullbarer mer. Dermed ble plottet som tittelen antyder: Å rappe «Skrik» i tre versjoner.

– Det nye Munchmuseet var ikke åpnet da vi spilte inn. Å kuppe Oslos mest omdiskuterte nybygg var det eneste rette å gjøre. Det var det mest spektakulære Olsenbanden kunne gjøre i dag, smiler Bræin, som jobbet med et manus av Karsten Fullu.

Farget av karakterene

– Helt opp der, sier John Carew kry og peker på en stor filmplakat. Etter pressefotograferingen da filmen ble presentert fredag er filmens Benny opptatt av å vise de andre to «bandemedlemmene» hvor høyt han fikk klatre opp på Munchmuseets fasade før en stuntmann overtok.

Carew møtte på audition og hadde ifølge regissøren en litt annen inngang til tolkningen av den løsningsorienterte og ledige Benny enn de andre som prøvde seg. For det er lett å henfalle til å kopiere forgjengeren, i Carews tilfelle Sverre Holm.

– Jeg prøvde å gjøre min vri for vår tid, ikke 1970, sier Carew – som levde seg inn i rollen.

– Jeg skulle gjøre en reklamejobb noen uker uti innspillingen. Sjefen så på meg og sa «du går ikke som du pleier». Jeg hadde endret ganglaget mitt, jeg var litt lett på tå som Benny og tok det med meg hjem, ler han – mens Anders Baasmo nikker gjenkjennende.

– Man blir farget av karakterene sine. Du begynner å kjenne at «dette er meg», uansett hvilken rolle det er, sier den prisbelønte skuespilleren som var filmselskapets selvsagte valg som den stormannsgale mestertyven Egon Olsen anno 2022.

Sa stopp

– Når du står der i bowler foran Botsfengslet føler du på tradisjonen, sier Baasmo til NTB. Han mener at «Olsenbanden – Siste skrik» gjør det eneste rette og mulige med sine nikk bakover, som en bro fra det gamle til det nye.

– Så dere på de gamle Olsenbanden-filmene før dere ga dere i kast med rollene som Egon og Benny?

– Ja, det gjorde vi, sier de to i kor. Anders Baasmo anslår at han så fem av dem, for å plukke noe med seg fra Arve Opsahls tolkning.

– Men til slutt fikk vi beskjed av regissøren om at «nå er det nok». Vi hadde sett så mye, for mye, og begynte å høres ut som de opprinnelige skuespillerne på leseprøvene! ler Carew.

Egon-fiksert

Det yrer med kjente fjes i filmen. En passe rivjernete Valborg for vår tid gestaltes av Charlotte Frogner, som hopper etter Aud Schønemann og har god kustus på sin saktmodige Kjell, spilt av Elias Holmen Sørensen.

Robert Skjærstad, som spilte i den siste filmen fra 1999, blir som Munch-sikkerhetsvakt hundset med av Egons nemesis, kriminalbetjent Hermansen – i Vidar Magnussens rolletolkning. I 12 av de gamle filmene spilles politimannen av Sverre Wilberg, som Wikipedia fastslår «er mest kjent for rollen som Hermansen».

– Hvis vi lager 17 filmer, så blir det kanskje sånn for meg, spøker Magnussen – og legger til at det bare hadde vært hyggelig. For han har prøvd seg mest på teater og TV, og «Olsenbanden – Siste skrik» er hans andre kinofilm i karrieren.

– Jeg så filmene som barn, men valgte å ikke se dem om igjen før jeg skulle spille Hermansen. Den morsomste scenen å spille inn? Da Hermansen skulle avdekke forbrytelsen foran et stort pressekorps. Regissøren ba meg være sintere og sintere, og ga meg frihet til å bli så sint jeg klarte. Det er mange statister jeg hadde problemer med å se i øynene etterpå!