ESSAY

Frihet og sårbarhet i prestasjonssamfunnet

Friheten, et av modernitetens store løfter, kan i dag arte seg som et krav om å prestere, forbedre seg og være synlig. Nyliberal prestasjonskultur, smarttelefoner og digitale plattformer kan sammen bidra til psykiske belastninger.

Illustrasjon: Tim Harding
Illustrasjon: Tim Harding

Frihet var modernitetens store løfte. Mennesket skulle løsrives fra arv, stand, kirke og autoritet, og selv forme sitt liv. Men hva skjer når friheten blir et krav om prestasjon og om å lykkes sosialt?

Det moderne individets historie kan leses som en bevegelse fra liberalismens rettighetsbærer, via individualismens selv-utvikler, til nyliberalismens prestasjonsjag. Individets handlingsrom blir utvidet, men ansvaret flyttes samtidig mot mer ansvar, risiko og skyld for den enkelte. Frihet kan slå over i nye former for press.

Frihetstenkningen i nyliberalismens prestasjonskultur betyr mer synlighet, fleksibilitet og stadig forbedring. Individene må arbeide med seg selv, vurdere seg selv og søke bekreftelse hos andre. Med smarttelefonen og sosiale medier får denne prestasjonskulturen en teknisk infrastruktur som er med oss hele tiden. Likes, varsler, rangeringer og algoritmiske anbefalinger gjør sosial respons målbar og økonomisk verdifull.

Det er blitt vanlig å forklare unges psykiske plager med skjermtid, sosiale medier og smarttelefoner. Jonathan Haidts The Anxious Generation (2024) er et tydelig eksempel på en slik teknologisk orientert forklaring. Haidt har rett i at teknologien må tas alvorlig, men teknologien alene kan ikke forklare hvorfor nettopp disse belastningene får slik kraft i vår samtid.

Det er mange likhetstrekk mellom smarttelefonkulturen og kulturell narsissisme.

Smarttelefon og sosiale nettverk har ikke skapt prestasjonssamfunnet, men gjort det mer nærgående og målbart. Nyliberal kultur med krav om konkurranse, fleksibilitet, synlighet og selvoptimalisering kobles til en digital infrastruktur som lever meget godt av plattformbrukerne som «råstoff» for plattformkapitalismen.

Christopher Lasch beskrev allerede i The Culture of Narcissism mye som tydelig kan gjenfinnes i smarttelefonkulturen (1979). Selfien er et eksempel – den omfattende selvfotograferingen og publiseringen av bilder av en selv – som viser hvordan selvet kan gjøres til gjenstand for kontinuerlig fremvisning og vurdering. Det er mange likhetstrekk mellom smarttelefonkulturen og kulturell narsissisme.

Individets moderniseringsreise

I Two Treatises of Government (1689) formulerer John Locke naturgitte rettigheter til liv, frihet og eiendom, som skal beskytte individet mot vilkårlig makt og autoritet begrunnet i arv, tradisjon og føydale hierarkier. Verken stat eller kirke skal fastlegge livets mening eller mål; statens legitimitet hviler på å sikre at mennesker kan eie, velge, arbeide og handle som moralske subjekter.

I Adam Smiths The Wealth of Nations (1776) opptrer individet også som økonomisk aktør. Egeninteressen er en viktig drivkraft i markedet, men hos Smith forutsetter markedet også moralske disposisjoner som gjensidighet, selvkontroll og dømmekraft. Dette moralske perspektivet blir langt mindre fremtredende under nyliberalismen, der bedriftslederens samfunnsansvar i Milton Friedmans formulering, er å øke eiernes avkastning, riktignok innenfor lovens rammer (Friedman 1970).

Den klassiske individualismen: Individet som mål i seg selv

Ralph Waldo Emersons Self-Reliance formulerer et annet frihetsideal: Mennesket skal våge å stole på sin egen dømmekraft fremfor tradisjonens og flertallets forventninger. Det er et tidlig autentisitetsideal, senere analysert av Charles Taylor (192) som en sentral del av den moderne kulturen.

I On Liberty (1859) argumenterer John Stuart Mill for at mennesker må kunne forme sitt liv gjennom «eksperimenter i livsførsel». Frihet er dermed en forutsetning for å utvikle dømmekraft, karakter og en selvvalgt livsform. Det selvstendige individet med sitt selvutviklingsprosjekt blir et kulturelt ideal som skal dannes og uttrykkes.

Liberalismens rettighetsbærer styrkes med flere rettigheter og videreutvikles med en forventning om selvutvikling: Individet skal ikke bare være fritt fra tvang, men også fritt til å finne og uttrykke sin egenart. Dette øker rommet for selvutfoldelse, men gjør også identiteten avhengig av andres anerkjennelse. Nyliberalismen og de digitale plattformene skjerper denne spenningen: Selvet forventes å være autonomt, mens dets verdi og synlighet i økende grad måles utenfra.

Individet som prestasjonssubjekt

Nyliberalismen utvider markedets rasjonalitet til stadig flere livsområder – en «kolonialisering av livsverdenen», for å bruke Habermas’ uttrykk (1987). Deregulering og privatisering skjerper konkurransen og avkastningskravene, mens svekkede kollektive ordninger individualiserer ansvar og risiko. Strukturelle betingelser omformes til normer for et vellykket liv. Individet forventes å opptre som en entreprenør av seg selv: fleksibelt, sammenlignende og stadig forbedringsvillig.

Når prestasjon, sammenligning og sosial respons er tilgjengelig døgnet rundt, kan de bli en vedvarende prøvelse. Unge kan være særlig utsatt fordi plattformene tidlig inngår i vennskap, identitetsarbeid, skole og fritid.

Med smarttelefonens og sosiale mediers gjennombrudd rundt 2010 blir individet både bruker av og kilde til data for de digitale plattformer. Smarttelefonen blir individets personlige infrastruktur hvor kommunikasjon, bilder, underholdning og kunnskap kan lagres og bearbeides. Plattformene organiserer samhandlingen, samler data og gjør valg og sosial respons målbare og dermed gjenstand for algoritmenes evaluering og påvirkning. Plattformkapitalismen leverer infrastrukturen og forretningsmodellen som omsetter aktiviteten på det sosiale markedet til økonomisk verdi (Srnicek 2017; Zuboff 2019). Slik har plattformselskapene vokst til noen av verdens mektigste og rikeste aktører.

Når prestasjon, sammenligning og sosial respons er tilgjengelig døgnet rundt, kan de bli en vedvarende prøvelse. Unge kan være særlig utsatt fordi plattformene tidlig inngår i vennskap, identitetsarbeid, skole og fritid.

Den plagede generasjonen

Rundt 2010 ble smarttelefonen og sosiale medier koblet sammen i en alltid tilgjengelig infrastruktur. I The Anxious Generation beskriver Jonathan Haidt samtidig en markant økning i rapporterte psykiske plager blant unge. Han tolker utviklingen som en historisk omkobling av barndommen, der fri lek, fysisk samvær og gradvis selvstendighet fortrenges av skjerm og plattformlogikk.

Belastningsmekanismene er gjenkjennelige. Når du er tilgjengelighet hele tiden, blir det vanskeligere å hvile gjør, konkurransen om synlighet gjør at du sammenligner man seg med andre kontinuerlig, og oppmerksomhetsøkonomien fragmenterer konsentrasjonen. Når sosial status vises i antall følgere, likes og annen digital respons, gjør det noe med selvfølelsen.

Haidts analyse bygger blant annet på nasjonale helseundersøkelser og forskning fra USA og flere europeiske land. Norske data fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Ungdata viser en økning i angst- og depresjonssymptomer.

World Happiness Report 2024 beskriver fallende livstilfredshet blant unge, og PISA viser stor tilbakegang i norske elevers lese- og regneferdigheter siden 2015. Rapporter fra politiet og Bufdir viser dessuten at sosiale medier og nettspill kan øke unges utsatthet for kriminalitet og brukes til rekruttering av mindreårige.

Materialet peker mot et bredt belastningsmønster, men dokumenterer verken én felles årsak eller at digitale medier alene er hovedforklaringen.

Kroppen som prestasjonsprosjekt

Kroppen er en særlig synlig arena for dette presset. Forskning finner sammenhenger mellom bruk av sosiale medier, kroppsmisnøye og økt risiko for forstyrret spiseatferd blant ungdom. I Samtiden (nr. 6/2025 og 1/2026) beskriver Finn Skårderud kroppen som et omdreiningspunkt i senmoderne kultur, der identitet, moral, estetikk og psykologi veves sammen. Kroppen fremstår som en form for personlig kapital som skal formes, kontrolleres og forbedres etter skiftende idealer.

PISA viser stor tilbakegang i norske elevers lese- og regneferdigheter siden 2015. Rapporter fra politiet og Bufdir viser dessuten at sosiale medier og nettspill kan øke unges utsatthet for kriminalitet og brukes til rekruttering av mindreårige.

Digitale plattformer gjør idealene kontinuerlig tilgjengelige. Avstanden mellom egen kropp og idealiserte fremstillinger kan tolkes som manglende disiplin eller personlig nederlag og resultere i kroppsmisnøye og forstyrret spiseatferd.

Tre samtidsdiagnoser av prestasjonspresset

Zygmunt Bauman beskriver samtiden som en flytende modernitet der institusjoner, arbeidsforhold, fellesskap og identiteter har mistet stabilitet. Individet må håndtere økt usikkerhet og fleksibilitetskrav, samtidig som ansvar og risiko som tidligere ble båret kollektivt, legges på den enkelte (Bauman 2000). Strukturelle problemer kan dermed oppleves som personlige nederlag.

I The Burnout Society (2015) beskriver Byung-Chul Han senmoderniteten som et prestasjonssamfunn der ytre tvang erstattes av internaliserte krav om selvoptimalisering. Presset fremstår som selvvalgt, selv om det springer ut av normer for produktivitet, synlighet og kontinuerlig forbedring.

Hartmut Rosa beskriver senmoderniteten som preget av sosial akselerasjon og kontinuerlig tilpasning til det nye (Rosa 2013). Når prestasjonskravet stadig skjerpes, kan det føre til følelser av utilstrekkelighet, selvbebreidelse, og i alvorlige tilfeller utbrenthet. Samtidig svekkes muligheten for resonans – et meningsbærende og gjensidig møte med verden – når oppmerksomheten bindes til tempo og stadig forbedring (Rosa 2019).

Bauman, Han og Rosa belyser hvordan usikkerhet, prestasjonskrav og sosial akselerasjon kan inngå i et bredere belastningsmønster. Statistikk og forskning om unges plager dokumenterer ingen enkeltårsak, men må leses sammen med de kulturelle normene.

Forklaringsmodeller: teknologi og kultur

Haidt avviser at økonomiske kriser, endret diagnosepraksis og andre kulturelle endringer kan forklare økningen i rapporterte psykiske plager blant unge. Hans hovedforklaring er samspillet mellom smarttelefonens og sosiale mediers gjennombrudd og en mer voksenstyrt barndom med mindre fri lek. Barn overbeskyttes i den fysiske verden, der de trenger erfaringer, men underbeskyttes på digitale plattformer der de møter sosialt press og aggressive kommersielle interesser.

Kritikere som Odgers (2024) mener at Haidt tillegger teknologien større kausal betydning enn forskningen gir grunnlag for. Sammenhengene mellom digital mediebruk og psykisk helse er ofte beskjedne og varierer med brukergruppe, plattformfunksjon, bruksmønster og individuell sårbarhet (American Psychological Association 2023). Økningen i rapporterte plager kan dessuten henge sammen med endret rapporterings- og diagnosepraksis, større åpenhet og bredere samfunnsendringer.

Da smarttelefoner og sosiale medier ble integrert i unges hverdag, møtte de en brukergruppe som allerede var fortrolig med digitale medier og preget av nyliberalismens idealer om synlighet, prestasjon og sosial bekreftelse. Teknologien imøtekom og forsterket disse gjennom en særdeles vellykket forretningsmodell som har erobret verden på godt og ondt.

Nyliberalismen som overordnet forståelsesramme

Her brukes «nyliberalisme» ikke bare som navn på en økonomisk doktrine, men som betegnelse på en samfunnsmessig helhet med sosioøkonomiske, politiske og kulturelle dimensjoner – det vi gjerne forstår med kultur i vid forstand. Begrepet fungerer her som en analytisk ramme for å undersøke hvordan politisk-økonomiske styringsprinsipper kan få individuelle virkninger. Når strukturelle problemer internaliseres, for eksempel når økonomisk utrygghet tolkes som latskap, manglende sparing eller svak disiplin hos individet , kan nederlag utløse selvbebreidelse fremfor forståelse av samfunnsforholdene.

  • Utgangspunktet er et nyliberalt politisk-økonomisk regime preget av deregulering, konkurranse, privatisering, individualisering og avkastningskrav.

  •  Kolonialiseringen av livsverdenen omformer disse strukturelle betingelsene til en prestasjonskultur med krav om fleksibilitet, synlighet, sammenligning og selvoptimalisering.

  • I lys av disse idealer forventes individet å prestere og selv bære konsekvensene av tap og vinning.

  • Plattformkapitalismen gjør prestasjonskravene operative døgnet rundt gjennom sosial sammenligning med måling, rangering og påvirkning, samtidig som konkurransen om likes, anerkjennelse og oppmerksomhet omsettes til økonomisk verdi.

  • Slik kan prestasjonskulturen under vilkår preget plattformkapitalismens dynamikk, forsterke individets opplevelse av stress, ensomhet, angst, depressive symptomer, forstyrret spiseatferd og utmattelse.

Skadevirkningene varierer med plattformtype, bruksmønster, sosial bakgrunn og individuell sårbarhet. Teknologien kan gi tilhørighet, kunnskap og støtte for noen, men øke press, sammenligning og isolasjon for andre. En dekkende forklaring må derfor undersøke hvem som rammes, hvilke plattformfunksjoner som virker belastende, hvilke formål de tjener, og under hvilke samfunnsvilkår de tas i bruk.

Foreldre, skoler og lokalsamfunn kan beskytte søvn, konsentrasjon, fysisk samvær og fri lek gjennom samordnede rammer.

Poenget er at prestasjonskulturen utgjør et grunnlag som teknologien kan forsterke, samtidig som plattformkapitalismens kommersielle interesser gjør presset stabilt, lønnsomt og vanskelig å vende. Konklusjonen er derfor at unges belastninger må forstås som et samspill mellom strukturer, normer og digitale forretningsmodeller – ikke som et problem som kan reduseres til skjermtid alene.

Ikke bare skjermregulering – men samfunnsendring

Når belastningene forstås som et samspill mellom digitale mekanismer og samfunnsvilkår, kan ansvaret ikke legges på familienes skjermvaner alene. Skjermregler kan redusere eksponering og støtte gode vaner, men de endrer verken plattformenes forretningsmodeller eller de kulturelle forventningene om synlighet, sammenligning og selvoptimalisering. Derfor må tiltak rette seg både mot hverdagsvaner og mot de strukturene som gjør presset lønnsomt.

Plattformenes datainnsamling, oppmerksomhetsdesign og kommersielle utnyttelse av barn og unge må reguleres. Målet må være å svekke insentivene til å holde brukerne lengst mulig på plattformene og samle inn stadig mer data som råstoff for økonomisk vinning. Dette er krevende nettopp fordi plattformselskapene er blant verdens rikeste og mektigste aktører.

Foreldre, skoler og lokalsamfunn kan beskytte søvn, konsentrasjon, fysisk samvær og fri lek gjennom samordnede rammer. Myndighetene må samtidig begrense strukturer som familier og skoler ikke kan styre alene. Nære fellesskap former hverdagsvanene; offentlig regulering må gripe inn i de kommersielle mekanismene som gjør oppmerksomhet, data og sosial sammenligning til råstoff for økonomisk vinning.

Digitale plattformer er ikke entydig skadelige. De kan gi unge kunnskap, fellesskap og støtte som ellers kan være vanskelig å finne. Nettopp derfor holder det ikke å gjøre skjermen til syndebukk. Problemet oppstår når idealer om prestasjon, synlighet og selvoptimalisering kobles til systemer som gjør sammenligning kontinuerlig og lønnsom. Da kan friheten til å forme eget liv bli noe annet enn frigjøring: et vedvarende krav om å prestere, måle seg selv og gjøre seg synlig. For mange unge kan denne friheten bli en for stor prøvelse.

Referanser

American Psychological Association. Health Advisory on Social Media Use in Adolescence. Washington, DC: American Psychological Association, 2023.

Helsedirektoratet. Opptrappingsplanen for psykisk helse: utvikling og status for resultatmålene ved starten av opptrappingsplanen. Selvrapporterte helseplager blant barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet, 2024.

Folkehelseinstituttet. Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. Folkehelserapporten. Oslo: Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 2026.

Bakken, Anders. Ungdata 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 6/24. Oslo: NOVA, OsloMet, 2024.

Helliwell, John F., Richard Layard, Jeffrey D. Sachs, Jan-Emmanuel De Neve, Lara B. Aknin, and Shun Wang, eds. World Happiness Report 2024. Oxford: Wellbeing Research Centre, University of Oxford, 2024.

OECD. PISA 2022 Results (Volume I and II): Country Notes – Norway. Paris: OECD Publishing, 2023.

Politiet/Kripos. Farer som barn utsettes for på sosiale medier og internett. Oslo: Kripos, 2026.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Slik snakker du med barn og unge om ungdomskriminalitet. Oslo: Bufdir, u.å.

Bauman, Zygmunt. Liquid Modernity. Cambridge: Polity Press, 2000.

Bourdieu, Pierre. Acts of Resistance: Against the Tyranny of the Market. Translated by Richard Nice. New York: New Press, 1998.

Emerson, Ralph Waldo. Essays: First Series. Boston: James Munroe and Company, 1841.

Digennaro, Simone, and Alessia Tescione. «Scrolls and Self-Perception, Navigating the Link between Social Networks and Body Dissatisfaction in Preadolescents and Adolescents: A Systematic Review». Frontiers in Education 9 (2024): 139058.

Friedman, Milton. «The Social Responsibility of Business Is to Increase Its Profits». The New York Times Magazine, 13. september 1970.

Haidt, Jonathan. The Anxious Generation: How the Great Rewiring of Childhood Is Causing an Epidemic of Mental Illness. New York: Penguin Press, 2024.

Habermas, Jürgen. The Theory of Communicative Action. Volume 2: Lifeworld and System: A Critique of Functionalist Reason. Translated by Thomas McCarthy. Boston: Beacon Press, 1987.

Han, Byung-Chul. The Burnout Society. Translated by Erik Butler. Stanford, CA: Stanford University Press, 2015.

Jaer, Øyvind. «Nyliberalismens skadevirkninger». Samtiden, 2025.

Lasch, Christopher. The Culture of Narcissism: American Life in an Age of Diminishing Expectations. New York: W. W. Norton, 1979.

Locke, John. Two Treatises of Government. London: Awnsham Churchill, 1689.

Mill, John Stuart. On Liberty. London: John W. Parker and Son, 1859.

Odgers, Candice L. «The Great Rewiring: Is Social Media Really Behind an Epidemic of Teenage Mental Illness?» Nature, 29. mars 2024.

Rosa, Hartmut. Social Acceleration: A New Theory of Modernity. Translated by Jonathan Trejo-Mathys. New York: Columbia University Press, 2013.

Rosa, Hartmut. Resonance: A Sociology of Our Relationship to the World. Translated by James C. Wagner. Cambridge: Polity Press, 2019.

Skårderud, Finn. «Kroppen er den nye sjelen». Samtiden, nr. 6, 2025.

Skårderud, Finn. «Syk kontroll». Samtiden, nr. 1, 2026.

Smith, Adam. The Theory of Moral Sentiments. London: A. Millar; Edinburgh: A. Kincaid and J. Bell, 1759.

Smith, Adam. An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations. 2 vols. London: W. Strahan and T. Cadell, 1776.

Srnicek, Nick. Platform Capitalism. Cambridge: Polity Press, 2017.

Taylor, Charles. The Ethics of Authenticity. Cambridge, MA: Harvard University Press, 1991.

Zuboff, Shoshana. The Age of Surveillance Capitalism: The Fight for a Human Future at the New Frontier of Power. New York: PublicAffairs, 2019.

Powered by Labrador CMS