Jeg er ikke uenig med cineastene i at film gjør seg best på kino. Tim Harding Men er kinofilm den eneste veien til en forkjærlighet for filmkunsten? Tima Harding Det var ikke min vei. ESSAY Den urene kjærligheten til film Mange av oss har sett film på «feil» måte i flere tiår allerede. Men har vi ikke allikevel funnet frem til filmkunsten? Kenneth Moe Illustrasjoner: Tim Harding Publisert onsdag 22. mai 2024 - 08:27 Sist oppdatert tirsdag 04. juni 2024 - 13:12 Lesetid: 11 min Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på e-post Annonse For å lese denne saken må du være abonnent Allerede abonnent? Logg inn her Samtiden - nye saker på nett hver dag og 6 papirmagasiner i året. Alle abonnement gir tilgang til alle artikler og e-utgaven. For å få papirutgaven, velg nett og papir. Vi har disse tilbudene: Samtiden Nett og papir 3 mnd 99,- 275,- KJØP Samtiden Nett og papir 12 mnd 1050,- KJØP Samtiden Nett 1 mnd 1,- 75,- KJØP Samtiden Nett 12 mnd 810,- KJØP Allerede abonnent? Logg inn her ✕ fra papirutgaven filmopplevelse filmkritikk film essay kino kenneth moe skjermkultur Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på e-post
– I møte med alvorlig sykdom ble jeg konfrontert med min egen dødelighet. Og det var på en måte befriende, faktisk
– Det er gøy å skrive ut digresjoner. Så får heller redaktøren piske meg tilbake på den smale sti. «Dette er ikke av interesse for leseren», pleier hun å si
Edy Poppy begynte å skrive romanen da hun var trettisyv år, singel for første gang siden hun var sytten. Og barnløs.
– Hadde det ikke vært for at redaktøren min forventa å få en bok, hadde jeg sikkert sittet der oppe fortsatt, på skriverommet, vill i blikket
– Jeg opplevde mange eldre som var fortvilet og engstelige for å dø, samtidig som jeg ikke hadde tid til å sitte ned og snakke med dem
TONOs strømming-undersøkelse: Spotify er nå den største tjenesten for musikkstrømming, takket være betalingsvillige nordmenn
Da Markus Midré ble antatt som 19-åring, spurte han forlaget om de kunne sende brevene i umerkede konvolutter
Kristin Vego: Jeg begynte å skrive denne kjærlighetshistorien, der en kvinne har mistet mannen sin, det året jeg giftet meg
Aina Villanger: Jeg skriver dikt fordi jeg får uttrykt noe jeg ikke får uttrykt i noen andre kunstarter