ESSAY

Alltid trommer regnet på taket av mitt japanske hus

Hvorfor oppsøker vi verker som hensetter oss i en tilstand av lammende melankoli? Med den engelske artisten The Japanese House som kasus fabler jeg over egen fascinasjon for trist musikk.

Amber Mary Bain, bedre kjent som The Japanese House, på scenen under en konsert i juni.
De har vært min selvmedlidenhets trofaste allierte siden 2015, skriver Sindre Brennhagen. Et kjennemerke ved The Japanese House er måten Amber Bain på suggestivt vis maner frem en lengsel etter noen som aldri kommer. Her fra en konsert i juni.
Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 11 min

For å lese denne saken må du være abonnent

Samtiden – nye saker på nett hver dag og 7 papirmagasiner i året. Alle abonnement gir tilgang til alle artikler og e-utgaven.
For å få papirutgaven, velg nett og papir.

Samtiden
Nett og papir
3 mnd

99,- 329,-

KJØP

Samtiden
Nett
1 mnd

19,- 90,-

KJØP

musikk melankoli essay amber bain sindre brennhagen trist musikk musikkfascinasjon the japanese house
Powered by Labrador CMS