Bok

Per Marius Weidner-Olsen har blitt droppet av forlaget Oktober etter at de ble kjent med at han ble straffedømt for 17 år siden. Beslutningen skaper debatt.

Weidner-Olsen blir ikke solgt til utlandet

Agenturet dropper eksportsatsing etter at forlaget Oktober brøt samarbeidet med forfatter Per Marius Weidner-Olsen. – Sensur, mener forlegger.

Publisert Sist oppdatert

Sist torsdag kunne NRK avsløre at forlaget Oktober har brutt samarbeidet med debutant Per Marius Weidner-Olsen, til tross for gode kritikker og planlagt eksportsatsing.

Årsaken er at Weidner-Olsen for 17 år siden ble dømt for å «ha skaffet seg seksuell omgang ved misbruk av stilling eller tillitsforhold».

Weidner-Olsen har forklart at debutromanen «Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen» er basert på hans egen oppvekst og opplevelse av overgrep, men opplyste ikke forlaget om sin egen dom i 2003.

Får ikke eksporthjelp

Nå får saken også konsekvenser for bokas liv utenfor de norske grensene, skriver Klassekampen. Ifølge avisa blir ikke romanen forsøkt solgt til utenlandske forlag under årets bokmesse i Frankfurt, som åpner i dag.

Agentkontrakten Weidner-Olsen skrev med Oslo Literary Agency (OLA) før sommeren, men er nå slettet fra agenturets forfatteroversikt.

– Når Oktober slutter å arbeide med boka, er det naturlig at agenten gjør det samme, sier bok-agent Henrik Francke Francke til avisa.

– Sensur

Memo-forlegger Marie Lexow er imidlertid sterkt kritisk til Oktobers valg om å bryte samarbeidet med Weidner-Olsen, og kaller det «sensur».

– Hvis jeg drar det langt – må forfattere begynne å gi vandelsattest for å kunne utgi en bok? Om man skal begynne å se på alle forfattere som har gjort noe galt, enten kriminelt eller moralsk, blir lista lang, sier Lexow til Vårt Land.

Hun påpeker at forlaget ikke er en domstol, og at beslutningen minner om «moralsk panikk».

Avviser sensur

Forlagssjef Ingeri Engelstad i Oktober avviser overfor Vårt Land at det er snakk om sensur fordi boka ikke er trukket fra markedet.

På spørsmål om hvordan forlaget hadde stilt seg til utgivelsen dersom de ble opplyst om dommen, svarer Engelstad følgende:

– Det blir hypotetisk. Men hadde vi visst om dette, hadde det gitt oss en mulighet til å gjøre de etiske vurderingene som må gjøres, sier hun, og trekker frem grep som å redigere på en annen måte og å varsle fornærmede.

Weidner-Olsen holder fast ved at han gjorde et riktig valg da han holdt tilbake informasjon om dommen overfor forlaget. Han sier han forstår forlagets tankegang, men at han ikke ville gjort noe annerledes.

– Jeg skjønner tankegangen, men jeg er uenig. Verken forlaget eller jeg kan foregripe fornærmedes reaksjoner, og ved å ta kontakt ville vi gjort det, sier Weidner-Olsen til Vårt Land.

Powered by Labrador CMS