Marte Stubberød Eielsen har skrevet p-pillens historie

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Fordi veldig mange av oss går rundt og tar sikker prevensjon for gitt, men veldig få av oss vet noe om hvordan p-pillen, alle sikre prevensjonsmidlers mor, kom til verden. Dette er en veldig spennende historie, rett og slett.

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Frem til pillens fødsel var sex forbundet med en ukontrollerbar fysisk, sosial, følelsesmessig og økonomisk risiko for kvinner. Pillen var derfor helt avgjørende for likestillingen. Med p-pillen var ikke biologi lenger skjebne for kvinner; pillen gjorde det mulig å styre biologien. Men ikke uten omkostninger. P-pillen er ikke perfekt, den har bivirkninger. Boka utforsker også dette dilemmaet.

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– P-pillens historie var fra før helt ubeskrevet i Norge. Det er underlig, tatt i betraktning at kvinnehistorien, inkludert aborthistorien, er relativt godt dokumentert og at slik litteratur har en stor og engasjert målgruppe. Mens abort var en politisk tilkjempet sosial rettighet, var p-pillen et hjelpemiddel, og avgjørelsen om å godkjenne den var rent medisinsk. Det er nok grunnen til at man ikke har vært like opptatt av denne historien. Men en teknologisk oppfinnelse som et effektivt, nytt legemiddel, har enorme sosiale ringvirkninger. Det blir særlig tydelig for oss i dag, da hele verden venter på en vaksine mot koronaviruset.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg vil fortelle historien om den viktigste oppfinnelsen på 1900-tallet, det vil si den oppfinnelsen som i størst grad har forandret kvinners liv og mellommenneskelige relasjoner, definert hundreåret og også blitt et viktig symbol. Kvinners reproduksjon er hovedgrunnen til manglende likestilling. Derfor er det er avgjørende å kjenne denne historien for å bevege verden i dag.

– Men jeg har også et annet mål med boka: Historien om p-pillens tilblivelse er spennende som en Hollywood-film. Historien er så full av motsetninger, karakterene som medvirker er så distinkte, de tar avgjørelser som får leseren til å gispe, og det er så mange snubletråder underveis. Det skal en kompromissløs kvinnesakskvinne, en styrtrik enke, en utstøtt professor og en katolsk lege til for å gjøre den viktigste oppfinnelsen i forrige århundre. Det er viktig for meg å fortelle en god historie, rett og slett.

Hvem er målgruppen?

– Alle som er opptatt av likestilling og ubekymret sex.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Mitt håp er at den kan fenge på tvers av alder og kjønn, og at der er noe her, både for fagfolk og lekfolk.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Jeg leser kanskje 25 bøker i året, både skjønnlitteratur og sakprosa. Det skrives utrolig mye bra, fortellende sakprosa i Norge. Det er veldig inspirerende.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– For den som vil dykke dypere i p-pillens amerikanske historie, er Jonathan Eigs bok, «The birth of the pill», en skikkelig pageturner.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Da må jeg si Simone de Beauvoir. Boka «Det annet kjønn» har vært helt avgjørende for meg. Men ett poeng i boka hennes er jeg ikke helt enig i. Hun beskriver menns tradisjonelle yrkesarbeid som transcenderende, altså som utviklende og grenseoverskridende. Det kan illustreres som en potent strek oppover. Kvinnens tradisjonelle arbeid i hjemmet beskriver hun som immanens. Kvinnen blir hvor hun er, stagnerer og utvider ikke sine grenser. Husarbeidet gjentar seg og gjentar seg. Det skjer ingen utvikling. Det kan illustreres som en sirkel. Barneoppdragelsen inngår i det hun definerer som immanens. Men er det sant?

– Det å få barn er noe av det mest meningsfulle og utviklende i livet, det tror jeg mange vil være enig med meg i, og særlig i dag, da vi har et godt velferdstilbud - og ikke minst bedre mulighet til å velge hvor mange barn vi vil ha. Slik har også moderne prevensjon påvirket hele barneprosjektet. Dette skulle jeg gjerne diskutert med Simone de Beauvoir, den barnløse, intellektuelle kvinnen.

Du har en rose og en kaktus -er det noen forfattere du vil dele de ut til?

– Kaktuser driver jeg ikke med, da vil jeg heller dele ut to roser. En til Marta Breen for et engasjerende og viktig forfatterskap, spesielt boka «Om muser og menn». Og en til Marte Michelet («Den største forbrytelsen» og «Hva visste hjemmefronten?») for hennes intellektuelle kapasitet og mot, og for å ha skrevet to rystende viktige bøker.