Lov og strev med å regulere makten i bokbransjen

­De rødgrønne fikk banket igjennom en lov for bokbransjen i 2013. Året etter mistet de flertallet. Solberg-regjeringen sørget for at loven aldri ble innført.

En boklov skal landet ha, står det i Hurdalsplattformen. I fjor var det «på`an igjen». Det har ikke manglet på innspill og debatt om hvordan bokbransjen bør reguleres.

Kulturminister Anette Trettebergstuen tauet inn Nasjonalbibliotekets leder, Aslak Sira Myhre, til å lede utredningsarbeidet. Her gjorde de den første tabben, ifølge eks-professor Helge Rønning som holdt et foredrag på et seminar som Oslo Met inviterte til samme dag som loven ble vedtatt. De burde tatt seg tid til å utarbeide en NOU og fått saksfeltet tilstrekkelig belyst fra ulike vinkler og interesser.

Seminaret på Oslo Met var en del av POLYCUL-prosjektet der en setter søkelyset på kampen om ressurser i kulturlivet, på mønstrene ulike interessekamper antar og utfallene de får i kultursektoren. Et mål for prosjektet er å belyse hvordan den politiske dynamikken påvirker mulighetene til å oppnå endringer i kulturpolitikken.

Bokbransjen, stor og rik på aktører, er et funn når en vil studere økonomi, makt og interesser i en kulturell setting.

Etter mye om og men samlet Kulturdepartementet seg om å legge fram et forslag til boklov. Stortinget gjorde som de pleier å gjøre når store og viktige saker skal behandles, de inviterte til høring.

Komiteen ble kastet inn i et salig kaos. Bransjen er enige om en boklov. Både forlag, bokhandlere og forfattere mener det trengs en fastprisperiode for alle nye bøker. Men de er sterkt uenige om hvordan loven bør være. Uenigheten er særlig stor når det gjelder rabatter og strømming av bøker.

Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen sa i debatten på seminaret at hun i ettertid ser at de burde gjort et mer helhjertet forsøk på å samordne synspunktene i bransjen. Nå ble mye uenighet overlatt til politikerne.

Politikerne orket ikke tanken på å ta sommerferie uten å ha fått klubbet en ny boklov. Kulturkomiteen måtte finne en løsning.

Torsdag ettermiddag stemte 66 for og 34 mot bokloven. Venstre hoppet over på den rødgrønne siden. Det var de rødgrønne meget tilfreds med. De mener det øker sjansen for at ikke Høyre skroter bokloven om de skulle vinne valget om to år.

Når det er stor uenighet om en sak, er det en velkjent metode å snekre sammen et kompromiss. Ofte blir kompromisser uklare og blir tolket ulikt. Den andre metoden er å la veien bli til mens man går.

Stortinget fikk samlet seg om ««Prop. 82 L – Lov om omsetning av bøker», som bokloven heter, men videre med på ferden følger det seks anmodningsvedtak. Det betyr i klartekst at regjeringen blir bedt om å finne løsninger der politikerne måtte gi opp.

Departementet må nå utrede en universell utforming av lydbøker, hvordan strømmemarkedet skal reguleres, regler for utlån av digitale verk fra folkebibliotekene og finne ut hvordan avansereguleringen skal fungere i praksis.

På Oslo Met-seminaret var det en viss frykt å spore over at for mye blir fastsatt i forskrifter. Forskrifter kan departementet når som helst endre.

En mulighet for departementet er å be partene gå i forhandlinger om å finne løsninger for eksempel når det gjelder rabatter og strømmetjenester. Minuset med en slik modell er at bokbransjen da blir regulert av en lov, forskrifter og forhandlinger mellom aktørene. Det skaper uklarhet. Dessuten spørs det om Anette Trettebergstuen vil gi fra seg den muligheten forskrifter gir til å regulere bransjen slik hun mener er best.

Bokbransjen nyter godt av momsfritak, en omfattende innkjøpsordning og andre støtteordninger. Det blir neppe endringer her, selv om den økende kommersialiseringen i bransjen setter systemet under press. Poenget med bokloven er å holde kommersialiseringen i sjakk. Bøker skal være både børs og katedral.

Det er komplisert å regulere en så stor og uensartet bransje som bokbransjen. Derfor blir det neppe ro om bokloven. Uroen er knyttet til en nagende tvil hos noen om loven vil bidra til å øke lesingen av bøker. Konkurransetilsynet er sikre i sin sak. De står fast på at bokloven gir dyrere bøker enn nødvendig og at det fører til at færre kjøper nye bøker.

Om ikke en boklov gir de forventede resultatene, kan Høyre komme til å skrote bokloven og innføre fri pris på bøker om de vinner valget om to år.