Bok

– Jeg håper og tror kulturminister Anette Trettebergstuen kunne få noen ideer til en god kulturpolitikk ved å lese den, sier Kjetil Røed.

– Kunst og kultur kan hjelpe oss med å forstå og forsone oss med aldring og død

Publisert Sist oppdatert

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Fordi jeg begynte å tenke over døden da min onkel Trygve skulle begraves på Hedmarksvidda – asken skulle spres nær en hytte han likte – og i forlengelsen av et ønske om å forstå han bedre ville jeg utforske en bredere horisont rundt vår sårbarhet som dødelige vesener.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At kunst og kultur kan hjelpe oss med å forstå og forsone oss med aldring og død.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– At våre eksistensielle grunnbetingelser ikke kan betraktes fra et generelt ståsted om vi skal begripe deres konsekvenser for hvordan vi lever. Men også det vi kan kalle et mikrohistorisk blikk: at vi ser oss blinde på kjendiser og heller burde orientere oss mer mot vanlige folks liv for å forstå oss selv og andre både historisk og i samtiden.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Det mest utfordrende var å flette sammen den personlige rammefortellingen (min onkels død, gravferden på fjellet og mitt ønske om å forstå ham og familiehistorien bedre) med det allmenne (hvordan vi kan forstå aldring og død gjennom kultur).

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg ville skape en anerkjennelse for vanlige folks verdi, men også tydeliggjøre at kunst og kultur har en konkret nytte for oss mennesker som redskaper eller tankerom hvor vi kan klargjøre våre tanker om problemer alle mennesker støtter på: at v i blir eldre og mer skjøre og til slutt skal dø.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Det hadde vært fint om de kjente på at de ikke er alene med sin skjørhet, at vi står sterkere når vi finner fellesskap som kan jobbe med det vanskelige i livet. Jeg oppfatter boka som en invitasjon til et slikt fellesskap. Men også at kulturen har en verdi for alle mennesker – og, i den forbindelse, hadde jeg blitt veldig glad om leseren hadde fått klarere ideer om en slik nytte.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Kulturminister Anette Trettebergstuen. Jeg håper og tror hun kunne få noen ideer til en god kulturpolitikk ved å lese den.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Det er mange, men den siste tiden har jeg lest flere bøker jeg kjenner et slektskap med, som forbinder det personlige og det allmenne, filosofi, kunst og litteratur med levde liv. Jeg vil gjerne anbefale Maggie Nelsons «On Freedom» – hun er en fremragende essayist som ikke skygger unna hverken personlige erfaringer eller abstrakte tanker – i ett.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Hannah Arendt er den som kanskje har betydd mest for meg de siste årene. Hun filosoferer, men gjør det alltid dypt forankret i det politiske livet. Hun forsøker å forstå mennesket slik det faktisk lever i verden, og all hennes tenkning er rettet muligheten av et fritt, tenkende menneske.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Å sette pris på det jeg har og dem jeg har.

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Skavlan – Lindmo

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

Kjetil Røed (47)

  • Yrke: Forfatter, kritiker, redaktør
  • Utdannelse: Allmenn litteraturvitenskap og filosofi
  • Bosted: Oslo
  • Aktuell med: «Kunsten og døden: en bruksanvisning»
  • Forlag: Res Publica
  • Antall sider: 280
Powered by Labrador CMS