Bok

De gode anmeldelsene har stått i kø for «Poppy», og en kritiker skriver at Kristine Getz lykkes med å holde en høy standard i det meste – der boka setter fingeren på kommersielle mammabloggere.

Kritikerros til krimroman som tematiserer blogging – om barn

Hvor langt vil man gå for å få følgere, likes, penger og spons? Vil man bruke sitt eget barn som reklameplakat i et slags realityshow de ikke selv har valgt å være med på?

Publisert Sist oppdatert

Det er et av spørsmålene som reiser seg når du leser krimromanen «Poppy» av Kristine Getz.

– Spørsmålene som etter hvert la grunnlaget for plottet dukket opp mens jeg leste blogger, skrevet av mødre som delte bilder og detaljer rundt barnas rutiner og preferanser. Det var ubehagelig å innse at jeg kjente dagliglivet til en fremmed gutt bedre enn egne fadderbarn. Hvem andre fulgte med på disse bloggene? Og med hvilken motivasjon? Fantasien min fant svar og resultatet er «Poppy», sier Getz til NTB. Hun har selv blogget litt men sier hun har begrenset erfaring med den kommersielle delen av bransjen.

– Men for tolv år siden blogget jeg om tilfriskningsprosessen fra anoreksi. På tross av en liten plattform og få følgere ble jeg gjenkjent ved et par anledninger. Menneskene var utelukkende hyggelige, likevel opplevde jeg møtene ubehagelige fordi fordelingen av informasjon var skjev. De kjente intime detaljer om mitt liv, og hva visste jeg om dem? Ingenting, sier forfatteren. Og legger til at der hun eksponerte livet sitt av fri vilje som voksen, så opplever den to år gamle jenta i boken «Poppy» at denne avgjørelsen tas på hennes vegne.

– Hun har verken mulighet til å gi sitt samtykke til hva som deles – eller kunne si stopp.

Har du oversikt?

Observante lesere vil huske Kristine Getz' første bok, «Hvis jeg forsvinner, ser du meg da», hvor forfatteren belyste hvordan det kan oppleves å utvikle, leve med og etter hvert bli frisk fra en spiseforstyrrelse.

– Nå utforsker jeg tematikk de mørkere sidene ved sosiale medier. Målet med boken er at den skal underholde, men den har jo også et budskap, sier den ferske krimforfatteren – og legger til:

– Jeg håper «Poppy» kan være et bidrag i den løpende debatten rundt barns rett til å skape en egen digital identitet. Hva som kan kategoriseres som eksponering, er jeg usikker på, men jeg tenker at det til en viss grad handler om publikum. Om man har oversikt over følgerne sine forsvinner mange av risikofaktorene tilknyttet en større plattform der hvem som helst kan følge med – anonymt.

Forfatteren minner om at FNs barnekonvensjon sier at deling av bilder og tekst skal være direkte til barnas beste.

– Det Poppys foreldre velger å publisere er dessverre ikke det. De lar henne reklamere for alt fra økologiske bomullskjoler til sjokoladepålegg. Dette blir et problem fordi de to som skal ivareta en toårings beste – mamma og pappa – også har en økonomisk interesse i henne, understreker Getz, som ikke ofrer en eneste dråpe blod i sin første krimbok. Til stor forskjell fra mye annen krim, der det virker som om forfatterne kappes om å være mest mulig blodig. Men om Getz har funnet sin endelig form som «krimsnekker», se det vet hun ikke helt. Hun understreker likevel:

– Groteske detaljer i litteratur og på film har aldri tiltalt meg. Jeg er stor fan av psykologiske thrillere og er mest fascinert av karakterenes relasjon til hverandre og motivasjon for å utføre en kriminell handling.

Instagram – som kilde til sjalusi

Alt er ikke bare dystert i den ferske krimboka til Getz. Leseren vil nok ta seg i å trekke på smilebåndet mer enn én gang, ikke minst av familien som altså har som levebrød å blogge om Poppy og mammaen hennes, Flotte Lotte. Ektemannen får instinktivt lyst til å photoshoppe kona når hun har en synlig valk, det rykker rett og slett til i redigeringsfingeren, og vi tenker at forfatteren må ha moret seg litt under skrivingen.

– Absolutt! Det har vært utfordrende med et nokså komplisert plott, men gøy å utforske en hverdag som er fjern fra min egen, sier forfatteren. Og røper at hun synes det var spennende å skape dynamikken mellom etterforskerduoen Emer Murphy og Mons Tidemand. For å balansere bokas alvorlige tematikk introduserte hun også en mer humoristisk karakter; Emer Murphys farmor, Marceline Bandini. Den synske kvinnen, med et noe alternativt syn på verden, har eget TV-show og omtales som «riksheksa».

– Alle tre skal være med i oppfølgeren til «Poppy», sier forfatteren og røper dermed at det blir flere bøker med Murphy og Tidemand.

– Oppfølgeren skal handle om Instagram som en kilde til sjalusi – med fatale konsekvenser.

– Hva tenker du er det fineste noen kan si om romanen «Poppy», Getz?

– Det fineste er når noen sier at de liker karakterene eller at de ønsker å lese mer. Jeg ble også glad for en melding fra en som var blitt mer bevisst på hva hun deler fra barnas liv.

Fakta om Kristine Getz:

* Kristine Getz (f. 1983) har studert arkitektur og ernæringsfysiologi og jobber frilans som skribent.

* I 2012 utga hun ut den selvbiografiske dokumentarboken «Hvis jeg forsvinner, ser du meg da?»

* Hun bor i Colorado, USA, med en norsk mann og to italienske mastiffer.

* Kriminalromanen «Poppy» er hennes skjønnlitterære debut.

Powered by Labrador CMS