KOMMENTAR

Klassekampen nektet Hagtvet-kritikk

«Hold opp, Hagtvet», skrev Tom Egil Hverven. Det ville ikke Bernt Hagtvet, men Klassekampen nektet å ta inn innlegget.

Bernt Hagtvet er professor i statsvitenskap ved UiO og Oslo Nye Høyskole. Han har særlig interessert seg for totalitære bevegelsers historie, sosiologi og folkemordstudier. Han er medutgiver blant annet til bokserien om totalitære regime- og tenkefomer på Dreyer.
Redaksjonen
Publisert Sist oppdatert

«Hold opp, Hagtvet», skrev Tom Egil Hverven. Det ville ikke Bernt Hagtvet, men Klassekampen nektet å ta inn innlegget nedenfor.

Solstad og kommunismen

I serien «Solstad og kommunismen» spør Samtiden: Har professor Bernt Hagtvet rett i at det mangler et oppgjør med Dag Solstads lefling med kommunismen og beundring av maoismen?

Vi publiserer blant annet intervjuer med fem ulike kritikere som vil gi sin vurdering av Solstads posisjon og Hagtvets kritikk. Det kan være det blir siste runde i debatten om «Solstad og kommunismen» for dette tiåret.

---

Dag Solstad 1941–2025

Hvordan skal vi minnes en forfatter som beundret massemordere? 

Av Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved UiO/Oslo Nye Høyskole

I KK 5. juni ber Tom Egil Hverven meg å slutte med å problematisere Dag Solstads kommunismebeundring («Hold opp, Hagtvet»). Jeg kan ikke love fremtidig taushet, til det er forfattere som sa de ville bli minnet som kommunister for viktig.

Jeg har trukket er skarpt skille mellom DS’ forfatterskap og hans rolle som offentlig intellektuell. Dette skillet drar ikke Hverven. Han siterer fra romanen om gymnaslærer Pedersen der Dag Solstad gir uttrykk for «uro» over det kommunistiske partiet. Hverven mener også at det ikke stemmer, som jeg mener, at disse totalitære sidene ved Solstad stort sett er blitt fortiet av hans beundrere og har druknet i panegyrikk, nå sist ved hans død. Her har vi en reell uenighet.

Mer interessant i denne sammenhengen er Tom Egil Hvervens systematiske utelatelse av Solstads Mao-dyrking. Greit nok, vi kan sikkert diskutere Solstads syn på kommunismens fremtid i Norge. Men Hverven overser helt Solstads ukritiske underkastelse under Mao-romantikken.

Konfrontert med milliontallene for ofre for Maos redselsregime fra 1958 til 1961 og fra 1965-66, sier Solstad at dette vil han ikke gå inn på, for «det har eg ikkje studert så nøye». Det er dette jeg har kalt politikk som pludring.

At en feiret forfatter opptrer slik, låner sitt navn til folkemordere, er ingen bagatell, i en tid da demokratiet foraktes av brede grupper til venstre og til høyre. Derfor er det verdt å ta disse totalitære lengslene opp igjen på ny og på ny.

Av hensyn til hans ettermæle. Av hensyn til opinionsdannelsen hjemme. Av hensyn til intellektuell og moralsk redelighet. Av hensyn til hans beundrere. Av hensyn til oss alle.

Solstads uttalelser sier mye om hvem han ønsket å være. Det er en overdrivelse å si han spente buen særlig høyt.

I Samtiden vil jeg komme tilbake til noen idéhistoriske og prinsipielle synspunkter på DS’ forfatterskap og hans beundrere. 

kommunisme klassekampen dag solstad bok bernt hagtvet mao-dyrking tom egil hverven solstad og kommunismen
Powered by Labrador CMS