Kjersti Halvorsen: – Jeg var tidlig i tenårene da jeg innså at noe av det beste jeg visste var å skrive i flere timer i strekk

Hva handler romanen om?

–  Superbruker handler om Unn Eide, som har gått på en smell da hun jobbet som psykolog ved en poliklinikk, får tilbud om å være superbruker når sykehuset skal innføre KI-terapeuten GRO for å kutte helsekøene. Unn griper sjansen og blir raskt fascinert av teknologien og legen Torjus, en annen superbruker i samme situasjon som henne selv. Unn lengter etter å være nær noen, og selv om Torjus har en annen kjæreste, kjenner Unn og han igjen noe litt ødelagt i den andre som trekker dem til hverandre. Samtidig knytter Unn seg nærmere og nærmere til den digitale terapeuten, og får en rekke betenkelige råd.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

–  Jeg har vært opptatt av organiseringen av helsevesenet, og hva som skjer hvis kravet om effektivitet og produktivitet tynes til det ytterste på bekostning av omsorg. I tillegg synes jeg utviklingen med KI er spennende og uhyggelig, og ville skrive om det og sette det i kombinasjon med en tenkt dystopisk utvikling i helsesektoren. KI-teknologien har beveget seg langt siden jeg begynte å skrive boka, ting som var science fiction for ett år siden, er så godt som en realitet nå.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

–  Jeg ville skrive om helsesektoren og farene ved å la effektivisering bli et for styrende prinsipp framfor tid og relasjoner mellom mennesker, illustrert ved at KI erstatter menneskelig omsorg. Samtidig ville jeg skrive en underholdende og uhyggelig fortelling.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

–  Når jeg har skrivesperre, pliktskriver jeg. Jeg bare bestemmer meg for et sted i utkanten av teksten, og så skriver jeg derfra. Det blir ikke nødvendigvis like bra som skikkelig inspirert skriving, men nesten, og noen ganger blir det faktisk enda bedre. Hvis jeg står skikkelig fast, må jeg gå tur (igjen). Det hjalp også å ha gode lesere underveis, som redaktøren min.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

–  Kaotisk og omfangsrikt. Jeg prøver å være veldig lite selvkritisk når jeg skriver, og bare la ting komme, det vil si, det er bare sånn jeg får skrevet noe. Så sletter og redigerer jeg etterpå/underveis.

Hvem eller hva har inspirert deg til å bli forfatter?

–  Norsklæreren min Vidar Svensson, som jeg hadde fra 8.–10. klasse, og som alltid oppmuntret skrivingen min på en entusiastisk og oppriktig måte.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

–  Har alltid skrevet og funnet på fortellinger, dikt og sanger. Men jeg tror jeg var tidlig i tenårene da jeg innså at noe av det beste jeg visste var å skrive i flere timer i strekk og bare være i en tekst jeg hadde skapt.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

–  Jeg er for det meste negativ. Kunst er det mest menneskelige som finnes, og bør være laget av mennesker.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?

– Jeg leste akkurat Djevelboka av Asta Olivia Norderhof, og den syntes jeg var fantastisk. Den var spennende, rørende, voldsom, alt.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

–  Jernlungen av Kristine Reffstrup.