SAMTIDENS JULEKALENDER
Jan Kjærstad: Det er virkelig nok av sterke scener her, men for meg er det selve språket som fascinerer
Hver dag i desember har Samtiden invitert en forfatter til å anbefale en bok som har betydd noe for dem. I dag: Jan Kjærstad.
Hvilken bok vil du anbefale – og hvorfor akkurat denne?
Jeg anbefaler gjerne Gater jeg har levd av Nikolai Torgersen. Denne boken har fått mye oppmerksomhet, men mest for innholdet, dette at det er «en oppvekstskildring uten like i norsk litteratur» (VG). Det er virkelig nok av sterke scener her, men for meg er det selve språket som fascinerer. Disse memoarene, eller hva man skal kalle det, har ikke bare en vellykket komposisjon (via adressene opp gjennom livet), men Torgersen har funnet en stemme som man som leser ikke ofte opplever. Og for en forfatter er det å skape en særegen stemme det vanskeligste av alt. Når jeg leste denne boken i høst, tenkte jeg flere ganger: Hatten av.
Det er ellers noen passasjer som man får lyst til å klippe ut og lime på veggen – som denne: «Jeg tenker på døden, min egen og andres, flere ganger hver eneste dag, men jeg tenker så godt som aldri på livet. Størrelsen på tilstedeværelsen døden har i livet, er absurd sammenlignet med hvor liten plass livet har i døden. Livets plass i døden er begrenset til en blomst som vokser opp av jorden, med våre levninger som gjødsel.»
Hva er den beste nye boken du har lest det siste året?
Den beste nye boken jeg har lest i 2025? Jeg er jo en romanforfatter, men jeg vil bevege meg utenfor skjønnlitteraturen når jeg velger årets bok.
Det må bli Ulf Grønvolds Norsk arkitektur 1980–2025. Det er forsiktig sagt et praktverk. For meg er det ufattelig at det går an få så mye tankevekkende stoff inn mellom to permer. Når jeg leser i denne boken, må jeg nesten holde på topplokket, hodet renner over av assosiasjoner og ideer og minner, jeg får egentlig bare lyst til å reise meg fra stolen og sette meg i bilen, reise rundt for å se så mye som mulig av den flotte arkitekturen som har dukket opp i landet de siste 45 årene (altså av det jeg ikke har sett).
En slik bok handler jo ellers ikke bare om hus og bygninger, den handler like mye om hva som har skjedd i Norge etter 1980; det fortelles om alt mulig, fra teknologi til nasjonal mentalitet. Pluss at leseren møter en drøss arkitekter, som bærer frem hver sin spennende fortelling. Og hvilket design! Hvilken rikdom av fjetrende illustrasjoner!
Se de andre bokanbefalingene i Samtidens julekalender ved å trykke her.