Ida Haukaas Alkholt: – Den totale omveltningen i hverdagen og egen personlighet inspirerte til mye skriving

­

Hva skriver du dikt om?

– Kjærlighet, foreldreskap, sorg, spontanabort, skam, takknemlighet, håp og optimisme.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Jeg har skrevet mye om mine opplevelser av å bli mor for første gang. Den totale omveltningen i hverdagen og egen personlighet inspirerte til mye skriving. Så viste det seg å bli vanskelig å få barn nummer to, og jeg gikk gjennom fem spontanaborter på ett år. Skrivingen ble da en form for egenterapi til å bearbeide, rydde og sortere i egne tanker og følelsesliv. Etter hvert forstod jeg at dette måtte deles, da skammen og ensomheten rundt dette umulig kunne gjelde meg alene. Jeg ønsket å bruke min historie som et eksempel på noe større for å skape mer åpenhet og fellesskap. I boka er det stort sett mine personlige opplevelser som blir beskrevet, men ellers skriver jeg også mye som er inspirert av andre mennesker og relasjoner.

Hvorfor dikt?

– Dikt er en utrolig fin måte å få de store tankene og følelsene komprimert til noe som blir håndgripelig og relaterbart. I min erfaring er det en effektiv måte å konkretisere kaoset jeg har følt i kropp og sinn.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg ønsker at andre med lignende opplevelser skal forstå at de ikke er alene, og at det er helt naturlig at mange følelser eksisterer sammen i hverdagen. Sorg og glede, skuffelse og takknemlighet, hat og kjærlighet. Livet er ikke svart-hvitt og det ene utelukker ikke det andre. Jeg ønsker å være en stemme for de som kanskje ikke enda har tort å snakke høyt om sin sorg og skam, men også inspirere til håp. Jeg er grunnleggende optimistisk og tenker at lyset alltid finnes der, selv om det kan være vanskelig å se.

Er det et av diktene dine du vil dele – og hvorfor nettopp dette diktet?

Dit

Akkurat nå
er det to av meg
Den ene vil gråte
og sørge
over det som ble borte
Og den veien kunne jeg fulgt
inn i mørket
og blitt værende der
Men så er det den andre, da
som bare vil le
og danse
og leve
Og siden det er der du er,
så blir jeg med dit

– Dette diktet beskriver samspillet mellom sorg og kjærlighet slik jeg har følt det. Det blir en konstant drakamp mellom det lyse og mørke, og det hadde kanskje vært det enkleste å bli dratt inn i mørket. Likevel velger jeg å gå mot gleden fordi det er der jeg finner tilbake til meg selv og livet med mennesker jeg elsker. Det krever mer, men å få danse og leke seg gjennom sorgen (som jeg har gjort med mitt barn) har vært fantastisk medisin.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?

– Jeg vet nok ikke hva personen heter engang, og det er sikkert flere av dem. Men jeg er helt sikker på at de som strever og sørger og ikke klarer å sette ord på alt de bærer på ville følt en form for forståelse og fellesskap i dette. Håper boka finner frem til dem.

Hvem eller hva har inspirert deg til å skrive dikt?

– Mennesker rundt meg. De helt ordinære ekstraordinære som man ikke aner historiene til før man spør om å få høre dem.

Hva tenker du om kunstig intelligens i kunsten?

– Det kan sikkert komme mye vakker kunst ut av kunstig intelligens, men den ekte kunsten bor i menneskelige historier. Det tror jeg er helt uerstattelig. Man må ha sett, erfart og følt for å formidle noe helt genuint, tenker jeg.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Livsmelodi av Linn-Therese Turbekkmo-Øye er en diktsamling som traff meg rett i optimist-hjertet. Hun skriver så vakkert om håp, noe som snakker veldig til meg.

Hva er det aller beste du har lest, sett eller hørt i det siste?

– Den siste boka jeg leste var Da det stormet som verst av Martine B. Mjelde. Både som menneske og sosialarbeider ble jeg bergtatt av hennes sterke skildringer av det å leve med psykiske helseutfordringer og hvordan det kan oppleves å gå gjennom et slikt mørke. Den sitter virkelig i hos meg.