Bok

Marte Michelet har fått mye kritikk for boka «Hva visste hjemmefronten?». Nå får hun støtte av historiker Tore Pryser.

Historiker tar Michelet i forsvar

Publisert Sist oppdatert

Historiker Tore Pryser var konsulent på Marte Michelets bok om hjemmefronten. Han sier til Klassekampen at Michelet har løftet diskusjonen om jødenes skjebne i Norge under andre verdenskrig mange hakk, og går kritikkerne i møte.

Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» fra 2018 har vært i vinden de siste ukene og blant annet blitt beskyldt for sitatjuks. I boka hevder hun at både motstandsfolk og historikere har dysset ned vesentlig informasjon om deportasjonen av norske jøder i november 1942. Blant annet hevder Michelet at den sentrale motstandsmannen Gunnar Sønsteby fikk varsler om jødeaksjonene cirka tre måneder før de fant sted.

Tidligere i høst lanserte de tre historikerne Mats Tangestuen, Bjarte Bruland og Elise B. Berggren «Rapport frå ein gjennomgang av ‘Hva visste hjemmefronten?’». En såkalt «motbok» hvor forfatter-trekløveret går til angrep på mange av påstandene til Michelet. Dermed skapte boka fra 2018 debatt igjen.

Michelet anklages for forfalskning og Berggren uttalte til Klassekampen i forbindelsen med lanseringen av boka at de hadde funnet «mange og alvorlige feil».

I forbindelse med Michelets bok leverte Tore Pryser, professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet en rapport på 13 sider til Gyldendal hvor han gikk gjennom manuskriptet og kom med kritiske merknader. Selv har han skrevet en rekke bøker om andre verdenskrig og mener Michelet har skrevet en viktig bok. Han holder fast ved sin mening selv etter den siste tidas kritikk.

– Jeg mener Michelet har gjort et viktig nybrottsarbeid ved å vise fram at antisemittiske holdninger ikke bare preget folk i motstandsbevegelsen, men også det norske samfunnet generelt både før og under andre verdenskrig.

Han medgir samtidig at boka har visse svakheter, men at det ikke endrer det totale bildet av Michelets fortelling. Blant annet synes han at hun er litt vel hard i omtalen av motstandsmannen Arvid Brodersen, og at hun til tider har en moraliserende skrivemåte. I tillegg mener han at Michelet burde drøftet og problematisert utsagnet til Gunnar Sønsteby i større grad. Disse innvendingene delte han også med Gyldendal før boka ble gitt ut.

Pryser er heller ikke imponert over gjennomgangen til historikerne Mats Tangestuen, Bjarte Bruland og Elise B. Berggren.

– De har noen viktige poenger, men mye av det de kommer med, er flisespikkeri. Jeg synes for eksempel at de er altfor raske med å avvise utsagnet til Gunnar Sønsteby med at han husker feil. Michelet forsøker i hvert fall å gå mer inn i dette.

Viktig å ta kritikken på alvor

Anette Homlong Storeide arbeider som forsker ved Falstadsenteret og har krigshistorie og holocaust som spesialfelt. Storeide var, i likhet med Pryser, faglig konsulent for boka til Marte Michelet før den ble sendt i trykken.

Hun er opptatt av at kritikken fra Tangestuen, Bruland og Berggren må tas på alvor og mener at de blant annet kommer med berettiget kritikk av Michelets framstilling av Alf T. Pettersen, lederen av gruppa Carl Fredriksens Transport. I boka til Michelet hevdes det at han var drevet av et profittmotiv.

Storeide mener det som kommer fram om brudd på god sitatskikk i framstillingen av Pettersen er både rystende og skuffende. Hun mener det er viktig at man har en åpen diskusjon om dette. Hun synes ikke Michelets prosjekt har falt sammen som følge av kritikken, men mener hun nå må komme med et grundig tilsvar.

Mats Tangestuen, en av forfatterne bak «Rapport fra ‘Hva visste hjemmefronten?’», avviser bestemt påstanden fra Tore Pryser om at de har drevet pirkearbeid. Han sier det er godt belagt i boka at det ikke er snakk om det Pryser kaller flisespikkeri. Han sier de har undersøkt 32 av Michelets konklusjoner og funnet at disse i liten grad støttes av kildematerialet. Han vil heller ikke være med på at de har avfeiet Gunnar Sønstebys utsagn uten å gå skikkelig inn i problematikken.

Powered by Labrador CMS