Forskjellsbehandling mellom bøker og tegneserier: – Forandres drastisk i 2024

Det ble søndag enighet mellom SV og regjeringspartiene i forhandlingene om neste års statsbudsjett, og da kom det frem at innkjøpsordningen for tegneserier doblet. I 2024 vil ordningen være på åtte millioner kroner.

– Akkurat nå lages det mange tegneserier av nordmenn. Disse har et så høyt underholdningsnivå at barn aktivt legger bort iPadene for heller å synke ned i dem, forteller redaksjonssjef Tonje Tornes i Egmont, Norges største utgiver av tegneserier, til Samtiden.

– Men hittil har ikke flertallet av disse blitt distribuert til landets mange bibliotek! Det vil jo denne økningen i potten faktisk forandre på. Og det er veldig gledelig, sier hun.

• LES OGSÅ: Dette er kultursakene SV fikk gjennomslag for – og disse fikk nei.

Forskjellsbehandling

Innkjøpsordningen har fire søknadsrunder i året og garanterer forlagene et minstesalg. De innkjøpte tegneseriene blir sendt til folke- og skolebiblioteker og til noen mottakere i utlandet.

– Det har vært en stor forskjellsbehandling mellom bøker og tegneserier. Der sistnevnte ikke har hatt penger til å faktisk kjøpe inn de tegneseriene som bibliotekenes mange lånere etterspør. Med dobbelt så mye midler, forandres jo dette drastisk i 2024, og det gir hele bransjen bedre rammevilkår og mer forutsigbarhet, sier Tornes.

Ifølge kulturnettstedet Periskop ble 60 prosent av tegneserier for barn ikke kjøpt til bibliotekene i 2023, fordi det ikke fantes nok penger. Det til tross for at tegneserier topper utlånstallene på flere biblioteker.

En kunstnæring i vekst

Flere har de siste par årene snakket om en ny bølge for tegneseriene.

– I dagens tegneseriemarked er det sakprosa for ungdom og voksne og episke serier for barn som er de to mest voksende sjangrene. Og det er den siste delen jeg jobber med. Våre bøker ligger jevnt og trutt på bestselgerlistene og flere av dem er oversatt til mange språk, forteller Tornes.

I august ble det kjent at den norske serietegneren Lars Henrik Eriksens bokserie er solgt til et USA der tegneseriemarkedet har økt med 60 prosent de siste par årene. Og boka Nordlys av Malin Falch er solgt til hele 17 land.

• LES OGSÅ: Steffen Kverneland: Det geniale med tegneserier.

– Så vi står midt i en fantastisk kunstnerisk nygiving på dette feltet, som fører til leselyst hos barn og som til og med vekker utenlandsk opperksomhet. Og da er det veldig fint at staten kommer på banen og legger til rette for at alle lesere kan nyte godt av disse tegneseriene, samt at de hjelper – med få midler – en kunstnæring i vekst, som til og med har et stort eksport-potensial!

Antatt døende format?

Samtiden har tidligere skrevet om at tegneserien har vært et antatt døende format. Salget av de tradisjonelle heftene har gått drastisk nedover de siste årene.

Da man begynte å telle tegneserielesing i mediebruksundersøkelsen i 1991, var det 11 prosent av befolkningen som leste tegneserier daglig, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Fra og med 2015 og til og med 2021 hadde tallet falt til 3 prosent. Men i 2022 hadde tallet økt igjen, til 6 prosent.

Stripene ser i Norge ut til å være mer populære enn noen gang.

Det er allerede kjent at sosiale medier har mye av æren for at dikt og poesi har fått ny vind i seilene.

I 2021 hadde salget av dikt økt med over 50 prosent siden 2013 og at salgstallene for norsk lyrikk stadig øker – godt hjulpet av «Instagram-poetene».

Flere nye trender

Morten Harper jobber med tegneserier i Norsk kulturråd og har vært tett på bransjen i mange år. Han kan fortelle at det har vært en stor endring av markedet over tid. Forenklet kan man si at hoveddelen av salget har gått fra hefter til bøker.

– Selv om tegneserieheftene går ned, så betyr ikke det at lesningen går ned, snarere tvert om, sier han til NRK.

Salgstallene går ned et sted og stiger et annet, men samlet sett blir det lest flere tegneserier nå enn på lenge, sier Harper.

Dette forklarer han ved at det er flere trender som pågår samtidig.

I tillegg til at tegneserier på skjerm er blitt en ny måte å få vist frem seriene sine på, forteller han at det i bokbransjen er både evne og vilje til å få tegneserier publisert – og publikum har større betalingsvilje.