– Enhver tid må lese de klassiske tekstene på sin måte

– Jeg har skrevet boken fordi jeg ønsket å formidle filosofi til alle som interesserer seg for filosofi, men som blir motløse av alt for tunge og alt for akademiske fremstillinger. Formålet er å bidra til å bygge ned noe av muren mellom akademia og resten av offentligheten. Kunnskap bør være for alle.

– At sannhet ikke er en bestemt oppfatning, men noe som viser seg i feltet der ulike oppfatninger spilles ut mot hverandre. Det blir litt som i et drama av Ibsen. Sannheten er aldri hva den og den personen sier, men hva dramaet viser.

– Slik sett kan man lese filosofihistorien som et drama der sannheten viser seg i spenningsfeltet mellom hva de ulike tenkerne har å bidra med.

– Boken har ingen nye teorier, bare gamle, men de må alltid leses og forstås på nytt, av hver generasjon. På den måten blir de alltid nye. Derfor er heller ikke spørsmålet om Platon har noe å si vår tid. Spørsmålet er om vår tid har noe å si Platon. Har den ikke det, ligger vi dårlig an.

– For å bruke et bilde av den tyske filosofen Walther Benjamin: En gammel tekst er som en filmrull bare vår egen tid sitter med fremkallingsvæsken til. Enhver tid må lese de klassiske tekstene på sin måte.

– Det er vanskelig å begrense og velge ut stoff med et materiale såpass omfattende som den greske filosofien.

– At de små hverdagsfilosofiske tankene alle mennesker gjør seg, som er som små reiser, ikke utover i verden, men innover i oss selv, reises videre med de store filosofene som veivisere. På den måten er boken en slags reiseroman, ikke utover i verden, men innover i tanken. I dag har vi jo alle blitt kosmopolitter i den ytre verden. Bokens formål er å bidra til at vi også blir det i den indre.

– Jeg ønsker at leseren skal sitte igjen med en lyst til å tenke videre - selv.

Foto

Håper folk som leser boka sitter igjen med en lyst til å tenke videre. Foto: Eigil Korsager

– En person som har en filosofisk ild i seg, men kanskje uten å vite det, men som oppdager det når han eller hun leser boken.

– Jeg vil anbefale En liten verdenshistorie av Ernst H. Gombrich. Boken er, som tittelen antyder, en kortfattet verdenshistorie, og et skoleeksempel på hvordan sakprosa kan gjøres fengende og vekke begeistring.

– Platon, fordi han har oppfunnet tenkningen. Shakespeare fordi han har oppfunnet mennesket.

– Nettet og aviser.

– At mennesket, mye mer enn vi er klar over, er et sosialt vesen, og at digital undervisning aldri kan bli noe mer enn en nødløsning.