Anne-Lise Frøland får Tarjei Vesaas' debutantpris

«I dag er det sol, og jeg får ta en ekstra hyggelig telefon», sier Bjørn Vatne, leder i Den norske Forfatterforening, før han ringer Anne-Lise Frøland, en av fjorårets debutanter, i en video publisert på Instagram.

Så forteller han at Det litterære Råd i Den norske Forfatterforening har bestemt at hun har skrevet fjorårets beste debutbok og dermed er vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris.

«Nei … Shit. Takk!»

«Ble du overraska?»

«Ja, jeg ble veldig overraska, det var utrolig hyggelig.»

Det vakre og det brutale

Frøland mottar prisen på 80 000 på årsmøtet til Den Norske Forfatterforening denne helgen.

Juryen sier blant annet dette om prisvinner Frøland:

«I Tynne rivner av lys smelter det vakre sammen med det brutale, og desperasjon og depresjon blander seg med håpet om at ting skal snu, at det tross alt skal gå bra. Historien blir fortalt på flere tidsplan, i et finstemt, presist og poetisk språk.»

«Mange opplevelser kan få mennesket til å føle seg lite. Tynne rivner av lys er en allmenngyldig fortelling om de mørke sidene av menneskelivet, men også om det gjenstridige håpet som preger vår felles reise som mennesker.»

Originalt

Tynne rivner av lys kom ut våren 2025 til svært gode anmeldelser.

«Bildene og metaforene er velplasserte og ofte originale. Man lurer på om forfatteren også har forsøkt seg som poet», skriver blant annet Samtidens anmelder Nina Kraft i sin anmeldelse. 

Hun beskriver også hvordan hun kjenner boka på kroppen:

«Jeg får vondt i brystet og magen når jeg leser. Det gjør fysisk vondt når svigerfar Lars-Jakob faller på badet, når vinteren er iskald og sommeren het. Det river i nesa når det stinker på fjøset.»

Valget som har drevet henne

I Samtidens forfatterspalte forteller Frøland at hun alltid har hatt et ønske om å bli forfatter, men å våge var derimot noe annet.

Romanen handler om Solveig og Vegard som overtar driften av en gammel melkegård etter at faren hans blir syk. De overtar gården delvis på grunn av plikt og delvis fordi Solveig, kalt Solli av alle andre enn Vegard, er overbevist om at det vil være bra for dem begge. Sollis tro på at livet er enklere på bygda enn i byen, viser seg likevel å ikke stemme.

– Vegard slit etter kvart stadig meir med psyken, og Solli blir ståande åleine med hovudansvaret for dyra, garden og ikkje minst for han. Og det er nettopp perspektivet til den pårørande i møte med alvorleg psykisk sjukdom som er bokas kjerne, sier Frøland til Samtiden.

På spørsmål om det er noe i eget liv eller i samtiden som ga ideen om å skrive romanen, svarer hun følgende:

– Eg er svært interessert i spørsmål om rett og gale. Mot slutten av boka tek Solli eit avgjerande val, og det er nok dette valet som har drive meg når eg har skrive romanen. I tillegg lot eg meg inspirere av at eg budde i Bø i Telemark då eg starta på boka. Eit gardsbruk av den typen Solveig og Vegard overtek er jo ein perfekt stad for å presse karakterane sine til brestepunktet.

April Alexandersdottir, Simen Holm, Ane Sivertsen Landfald og Nikolai Torgersen var de andre nominerte til Tarjei Vesaas’ debutantpris for 2025.