På ett område scorer norske barn dårligst av samtlige 65 land: – Nå er vi bekymret

16. mai ble resultatene fra den internasjonale Pirls-undersøkelsen, Progress in International Reading Literacy Study, lagt frem.

Undersøkelsen måler tiåringers leseferdigheter i 65 land fra hele verden, og resultatene skaper bekymring: Norske tiåringer oppgir lavest leseglede blant alle landene i undersøkelsen.

Kun 13 prosent svarer at det å lese er noe de liker godt, mot 42 prosent internasjonalt.

Norske elever ligger fortsatt godt over det internasjonale snittet når det kommer til leseferdigheter. Men de leser dårligere enn de gjorde i 2016. Den norske nedgangen var på 20. Det tilsvarer ifølge rapporten rundt et halvt års skolegang.

LES OGSÅ: Andreas Stien-Leenderts om norsk skole: – Det viser seg at flere av disse rådene virker mot sin hensikt og er direkte skadelig

Papirboken vs. det digitale

«I 20 år har vi fulgt med på tiåringers leseprestasjoner. Nå er vi bekymret.» Det skriver Åse Kari H. Wagner. Olaug Strand. Hildegunn Støle og Knud Knudsen i en kronikk i Aftenposten.

De spør om ikke vi må innføre papirboken igjen.

I 2021 sier 9 av 10 lærere at alle elever har sin egen digitale enhet, mot 13 prosent i 2016.

«Det er grunn til å reflektere rundt hva en slik omfattende digitalisering på grunnskolenivå kan bety for barnas leseferdigheter, særlig i kombinasjon med et økt digitalt trykk i barnas hverdag ellers», skriver de blant annet.

Etterlyser nasjonal strategi

Lesegleden er riktig nok ikke like lav over hele landet.

På Gamlebyen skole vant skolebiblioteket i 2022 prisen for årets bibliotek for sin innsats for å styrke elevenes leselyst og for å være et forbilde for andre biblioteker.

Der er alle klasser på skolen innom biblioteket én time hver uke. Dette burde være standarden i hele landet, mener de.

Ifølge Klassekampen svarer omtrent halvparten av norsklærerne at de har et klassebibliotek eller en lesekrok i klasserommet. Elevene som får bruke klassebiblioteket ofte, presterer merkbart bedre på leseundersøkelsen.

– For å skape leselyst må man ha en kultur for lesing, sier Elisabeth Jensen Lombnæs, biblioteklærer ved Gamlebyen skole til avisa.

Live Havro Bjørnstad er spesialbibliotekar ved Bergen Katedralskole står bak «Aksjonsgruppa styrk skulebiblioteka». Den er nå blitt et nettverk av skolebibliotekarer fra ulike deler av landet. De er kritiske til at opplæringsloven ikke lovfester en definisjon av hva et skolebibliotek skal være og at konsekvensene av det blir at det blir store forskjeller mellom skolene.