– Det setter en effektiv stopper for noe som ville kommet hele Norge til gode

Tilbudet har fått internasjonal oppmerksomhet. Nasjonalbibliotekets nettbibliotek Bokhylla, tjenesten som gir alle med norsk IP-adresse tilgang til 240.000 bøker publisert før 2001, er unik i verden. Helt siden starten har det vært et mål å utvide ordningen.

Men som en følge av årets statsbudsjett må Nasjonalbiblioteket kutte over 20 millioner i budsjettet for 2023.

Det fører til at biblioteket nå planlegger å kutte denne samlingen med 100.000 bøker. Det vil gjøre at de sparer omtrent sju millioner kroner.

Dette er det mange som reagerer på. Stortingspolitikerne i kulturkomiteen har bedt kulturminister Anette Trettebergstuen komme på banen.

– Unik tilgang til kulturarven

I prosjektet representerer vederlagsorganisasjonen Kopinor rettighetshaverne.

– Det er synd hvis det går den veien at Bokhylla taper relevans på denne måten, sier Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor.

– Dette er et prosjekt vi har jobbet med i over ti år og som er unikt i verden. Bokhylla gir hele den norske befolkningen en unik tilgang til kulturarven. Jeg skal ikke anklage Nasjonalbiblioteket for å prioritere feil, det må de svare for selv. Men det er beklagelig om tilbudet blir redusert.

Slettholm håper det vil være mulig å unngå kuttet, som han sier vil undergrave fullstendigheten i prosjektet.

Paradoksalt

Det paradoksale er at kuttet kommer når Nasjonalbiblioteket og Kopinor i lengre tid har lagt opp til å utvide ordningen. Begge parter har ønsket en utvidelse.

– Vi har vært i en prosess om å utvide og har vært villige til å forhandle om det. Det blir umulig å forhandle om å utvide når man samtidig undergraver ordningen. I stedet for å få en mer fullstendig og bedre bokhylle, noe som har ligget i kortene, skjer det en forvitring av prosjektet, sier Slettholm.

– Det er en beslutning de kan gjøre, men det setter en effektiv stopper for en utvidelse som ville kommet hele Norge til gode, mener han.

Aslak Sira Myhre sier til Vårt Land at de har vært i forhandlinger med Kopinor i flere år.

– Dessverre har vi ikke fått gjennomslag for en utvidelse. Forlag og forfattere har ikke vært interessert i å være med. Det kan høres merkelig ut å snakke om utvidelse når vi må kutte, men avtalen blir stadig eldre. Kostnadene blir større etter hvert som vi vil tilgjengeliggjøre nyere bøker.

Slettholm forteller at forhandlingene som ble igangsatt i 2019 ble liggende på is under pandemien, også som følge av endringer i bokbransjen.

– Vår forutsetning for å forhandle har hele tiden vært at dersom nyere bøker skal med i tillegg til de nåværende, må også det totale vederlaget øke. Når Nasjonalbiblioteket nå reduserer antallet eldre bøker for å spare sju millioner kroner, er det vanskelig å se for seg hvordan denne betingelsen kan bli oppfylt, sier han.

Hvem taper penger?

Samtiden har spurt Kopinor om en redegjørelse for de sju millionene, som blir spart om 100.000 bøker forsvinner ut av prosjektet. Hvem vil tape penger? Hvor mye vil forfatterne tape? Forlagene?

Kopinor påpeker at det må tas en del forbehold. For det første vet de fortsatt ikke hvilke bøker som blir tatt ut.

Vederlagene fordeles per side, ikke per bok, så om man fjerner 100.000 tynne bøker, vil beløpet være annerledes enn om man fjerner 100.000 tykke bøker.

Beløpene avhenger også av Kopinors framtidige driftskostnader, fordeling mellom norske og utenlandske rettighetshavere, andelen visuelle verk i bøkene og lignende.

Grovt sett vil 100.000 bøker ut bety over tre millioner kroner i tapte inntekter til norske forfattere, nær én million kroner til andre norske opphavere (inkludert oversettere) og cirka 1,5 millioner kroner til forlagene.

Se det omtrentlige regnestykket nedenfor, når Kopinors driftskostnader, som utgjør cirka 12 prosent, er tatt ut:

Innholdet blir skadelidende

Slettholm påpeker at et bortfall på sju millioner kroner utgjør en relativt liten del av Kopinors totale inntekter og at avtalen heller ikke sørger for store inntekter for den enkelte rettighetshaver.

– Det er ikke det økonomiske som er det problematiske her, det er innholdet. Prosjektet blir skadelidende, sier han.

Nasjonalbiblioteket kan ikke spore hvor mange sider i hver bok som åpnes. Fra undersøkelser og andre målinger vet de at hoveddelen av bruken er referansesjekk og lesing av korte utdrag innenfor korte tidsrom.

Bygdebøker og bøker om lokalhistorie er de mest populære, ifølge avdelingsdirektør for digital formidling, Trond Myklebust.

Nasjonalbiblioteket har ikke sagt noe om hvordan de vil velge vekk bøker. Det arbeidet pågår gjennom dette året fram til årsskiftet.

Samtiden har vært i kontakt med Nasjonalbiblioteket, som vil komme tilbake med mer utfyllende kommentarer.