Aslak Sira Myhre om Bokhylla-forhandlingene: – Dette har blitt avvist en rekke ganger

– Bokhylleavtalen er en unik avtale nasjonalt og internasjonalt, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til Samtiden.

– Den er også tenkt fra Nasjonalbiblioteket sin side som en grunnleggende del av det norske bibliotektilbudet.

Likevel er det varslet at det må kuttes i tjenesten.

Årsaken er økonomi. Nasjonalbiblioteket må spare 22 millioner kroner. Syv millioner av dem skal spares ved å ta 100.000 bøker ut av den digitale tjenesten Bokhylla.

Dette skjer som følge av den høye prisveksten, som har medført at virksomheten har fått betydelig økte utgifter til blant annet husleie og strøm.

Trettebergstuen: – Jeg har tillit

Det er bred politisk enighet om at Bokhylla må bevares i sin helhet.

Stortingspolitikerne i kulturkomiteen har bedt kulturminister Anette Trettebergstuen komme på banen for å redde nettbiblioteket.

Tage Pettersen fra Høyre sendte statsråden følgende spørsmål: «Vil kulturministeren foreta seg noe for å sørge for at tilgangen til Nasjonalbibliotekets nettbibliotek 'bokhylla' ikke blir kraftig redusert?»

I sitt svar skriver Trettebergstuen blant annet at finansministeren som varslet i revidert nasjonalbudsjett vil hensynta en økt pris- og lønnsjustering og at Nasjonalbiblioteket dermed også vil få økte rammer. Bakgrunnen for endringen er at prisveksten i år er vesentlig høyere enn anslagene som lå til grunn da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, og budsjettet virker dermed strammere enn det som opprinnelig var meningen, skriver hun.

– Jeg har tillit til at Nasjonalbiblioteket både vurderer innhold og rammer for Bokhylla-avtalen og nettbiblioteket, som sikrer at en stor del av norsk litteratur er fritt tilgjengelig. Jeg understreker imidlertid at Nasjonalbiblioteket selv vurderer hvordan virksomhetens budsjettmidler skal prioriteres, legger hun til.

Forhandlinger som ikke når frem

Trettebergstuen viser også til at Nasjonalbiblioteket sier at kostnaden ved Bokhylla-avtalen har økt de siste tre årene uten at det betyr at befolkningen får tilgang til mer materiale.

– Da avtalen ble inngått var de nyeste bøkene befolkningen fikk tilgang til ti år gamle. Nå er de 23 år gamle. Det innebærer derfor uansett at avtalens innhold og vilkår må gjennomgås, skriver hun.

I Bokhylla-prosjektet representerer vederlagsorganisasjonen Kopinor rettighetshaverne.

Det paradoksale er at kuttet kommer selv om Nasjonalbiblioteket og Kopinor i lengre tid har lagt opp til å utvide ordningen. Begge parter har ønsket en utvidelse.

Samtiden ba Kopinor i forrige uke om en redegjørelse for de sju millionene som blir spart dersom 100.000 bøker forsvinner ut av prosjektet.

Administrerende direktør i Kopinor, Yngve Slettholm, presiserte også at Kopinor har ønsket å forhandle om en utvidelse av prosjektet, og at beslutningen om å ta bøker ut av prosjektet «setter en effektiv stopper for noe som ville kommet hele Norge til gode».

Myhre bekrefter at de også har ønsket å utvide tilbudet.

– Nasjonalbiblioteket har i flere år varsla Kopinor og opphaverorganisasjonene om at vi ønsker å utvide bokhylla for å gi befolkningen digital tilgang til bøker utgitt etter 2000. Samtidig har vi også varsla om at betalingsviljen for dagens Bokhylleavtale går ned etter hvert som bøkene som er tilgjengelige blir eldre og eldre, noe som også reflekteres i bruken, sier han.

– På tross av jevnlige samtaler med Kopinor om dette, har det ikke vært mulig å få reelle forhandlinger med rettighetshaverne om en utvidet og forbedra avtale, dette har blitt avvist en rekke ganger.

– Hvis Kopinor nå har fått mandat til å gå inn i reelle forhandlinger om en utvidelse av Bokhylla, er det svært godt nytt. Det endrer ikke den økonomiske situasjonen til Nasjonalbiblioteket, men det åpner en mulighet for en samtale om å gi befolkningen tilgang til mer av kulturarven, legger han til.

– Urimelig

Til dette svarer Slettholm følgende:

– Den økonomiske situasjonen til Nasjonalbiblioteket er et politisk ansvar som Kopinor ikke kan ta stilling til. Nasjonalbiblioteket prioriterer innenfor egen budsjettramme, og vi registrerer med beklagelse at de velger å kutte i bokhylla i en situasjon der vi i stedet skulle ha forhandlet om en utvidelse. Det er urimelig dersom rettighetshaverne stilles til ansvar for budsjettkutt.

– Vårt enkle og klare utgangspunkt har vært at dersom vi skal forhandle om flere og nyere bøker, må også det totale vederlaget øke. Hvis Nasjonalbiblioteket fortsatt aksepterer dette, er vi mer enn villige til å fortsette dialogen om en utvidelse av dette banebrytende prosjektet. Det er imidlertid vanskelig å se at et forhandlingsgrunnlag er til stede når Nasjonalbiblioteket som et innsparingstiltak i stedet velger å fjerne bøker fra den eksisterende avtalen.

Satsing på det digitale

Nasjonalbiblioteket har lagt ned et enormt arbeid i digitaliseringen av bibliotekets samling de siste 20 årene, forteller Myhre.

Nettbiblioteket til Nasjonalbiblioteket består i dag av 620.000 bøker, 4,5 millioner aviser, 180.000 tidsskrift, 2 millioner foto, 2,2 millioner radioklipp, over 200.000 låter, flere titusen filmer og kringkasting samt manuskripter, noter, kart og annet publisert materiale.

– Bokhyllebøkene utgjør i dag bare en brøkdel av nettbiblioteket, og dessverre også langt mindre enn halvparten av de digitaliserte bøkene. Innholdet i avtalen blir ett år eldre for hvert år, og per i dag er det kun noen få tusen av de 240.000 bøkene i avtalen som er i salg, sier han.

Han sier at Nasjonalbiblioteket har som målsetting å gi befolkningen åpen tilgang til mest mulig av denne kulturarven og å gjøre det gjennom avtaler med rettighetshaverne.

I dag er det all musikk gitt ut før 1960, en rekke aviser og tidsskrift tilgjengelige gjennom ulike avtaler i tillegg til bokhylleavtalen med Kopinor.