– Vi trenger at så mange som mulig er i arbeid, skaper verdier og bidrar til å finansiere velferden som kommer oss alle til gode, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).
– Vi trenger at så mange som mulig er i arbeid, skaper verdier og bidrar til å finansiere velferden som kommer oss alle til gode, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Prioriterer flere i jobb

Arbeidsminister Kjersti Stenseng legger 12,5 milliarder kroner på bordet til arbeidsmarkedstiltakene i 2026, inkludert 600 friske millioner.  

Publisert

Regjeringen vil blant annet bruke 125,5 millioner på et eget rekrutteringsprogram for helse‑ og omsorgssektoren.

– Vi trenger at så mange som mulig er i arbeid, skaper verdier og bidrar til å finansiere velferden som kommer oss alle til gode, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Synlige arbeidsmarkedstiltak

Regjeringen venter at arbeidsledigheten ender på 2,1 prosent av arbeidsstyrken i 2026, og konsumprisindeksen forventes å falle 2,8 til 2,2 prosent i 2026.

Arbeidsmarkedstiltakene er de synligste tiltakene for norsk arbeidsliv i forslaget til statsbudsjettet. For arbeidstakerne er det kun minimale endringer i selve skattenivået, men endringer i foreldrefradraget vil spise opp skattelettelsen for mange barnefamilier.

Regjeringen foreslår ingen endringer i arbeidsgiveravgiften, alle satser er uendret.

Arbeidslinja skal styrkes

Helse- og omsorgsektoren er ventet å mangle 55.000 årsverk fram mot 2035. Regjeringen vil arbeidskraften blant de 620.000 som i dag står utenfor både arbeidsliv og utdanning.

Kommunene får tilskudd for å delta i programmet gjennom oppstartsstøtte og midler til lederressurser, faglig oppfølging av deltakere på arbeidsplassen gjennom faddere og opplæring skal foregår uten at det går utover arbeidstiden til eksisterende ansatte. Nav skal bistå med egne jobbspesialister skal avklare og følge opp deltakere og dermed styrke mulighetene for kvalifisering og ansettelse.

Regjeringen ser dette som ett av flere grep for å styrke arbeidslinja og redusere utenforskap. Her er noen av de andre tiltakene i kortform:

  • Ungdomsprogram (172 mill. kr): Regjeringen vil prøve ut et arbeidsrettet program for unge som trenger hjelp til å komme i jobb. Tilbudet gis uavhengig av diagnose, med sikret inntekt og tett oppfølging fra NAV.
  • Varig tilrettelagt arbeid (VTA): Styrkes med 77,3 mill. kr, som gir rundt 500 nye plasser. Totalt foreslås det det 2,4 milliarder til VTA i 2026.
  • Varig lønnstilskudd Styrkes med 46 millioner for å inkludere flere med varig redusert arbeidsevne. Fra 2026 får ordningen egen budsjettpost på rundt 1 milliard kroner.

Virke: Ikke nok

– Fremtidige statsbudsjetter må vurderes etter om de faktisk får flere i arbeid. Da må vi satse massivt på tiltakene vi vet at fungerer, og de 600 millionene regjeringen legger på bordet er dessverre for spakt, sier administrerende direktør i Virke, Bernt G. Apeland.

Han omtaler situasjonen som uholdbar – både for den enkelte og for nasjonen.

– Dette går ikke lenger. Det er ikke bærekraftig at så mange står utenfor arbeidslivet. Det innebærer både personlige tap og svekket verdiskaping for landet. Paradokset er at behovet for arbeidskraft er større enn på lenge. Vi må bli et folk som jobber, sier Apeland.

Skattelettelser spises opp

Hva skjer med skatte- og avgiftsnivået i regjeringens budsjettsforslag?

Personskatten blir litt lavere for alle med en bruttoinntekt over 177.600 kroner, viser regjeringens oversikt. De får en skattelette på 200 kroner i året, deretter øker skatteletten med inntekten. Mest til dem med høyest inntekt: Tjener du over 1.167.600 kroner, får du neste år en skattelette på 2.000 kroner.

Her er noen andre punkter med betydning for skatten:

  • Fagforeningsfradrag øker fra 8.250 til 8.700 kroner
  • Finnmarksfradraget øker fra 30.000 til 45 000 kroner
  • Foreldrefradraget kuttes fra 25.000 for første barn til 15.000, og fra 15.000 til 10.000 hvert barn utover det første. Et eksempel: En familie med to barn mister totalt 15.000 kr i fradrag, som gir rundt regnet 3.300 kr mer i skatt, langt mer enn lettelsene i inntektsskatten. Regjeringen begrunner

    froslaget med lavere priser i barnehage og SFO.

  • Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,76 millioner kroner til 1,90 millioner.

For bedriftene gjøres det ingen endringer i arbeidsgiveravgiften.

NHO ber regjeringen holde igjen

Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO kommenterer forslaget slik:

– Vi merker oss at Arbeiderpartiet i forslaget til statsbudsjett står ved løftet om å ikke øke skattenivået for næringsliv og private eiere. Pengebruken er noe høyere enn forventet og vi ber Arbeiderpartiet holde igjen i forhandlingene, sier han i en pressemelding.

Almlid gjentar betydningen av et varig skatteforlik som senker skattetrykket for norske eiere og at det er viktig at skattene ikke økes mens diskusjonene om forliket pågår.

Regjeringen håper å ha et skatteforlik klart i løpet av 2027, kommer det fram i forslaget til statsbudsjett for neste år. Målet er å legge fram en stortingsmelding med en reform av skattesystemet i løpet av 2027.

Fra medlemsbedriftene forventer Almlid Vi forventer at «noen vil reagere på kutt i virkemiddelapparatet samtidig som den offentlige pengebruken øker».

LO: Bra for økonomien

– Dette er et budsjett som er bra for folks økonomi. Norgespris på strøm og billigere barnehageplasser gjør at folk får mer i lommeboka. I tillegg er satsingen på å få flere i jobb, gjennom ungdomsløftet og arbeidsmarkedstiltak viktig og bra, LO-leder sier Kine Asper Vistnes.  

I likhet med NHO er LO-sjefen bekymret for kutt i virkemiddelapparatet, og da særlig kuttet på 1,9 milliarder kroner til Enova: 

– Skal vi lykkes med grønn omstilling, må vi opprettholde trykket. Vi forventer at forslaget til kutt ikke rammer bedrifter og arbeidsplasser, som er godt i gang med den grønne omstillingen, basert på støtte fra Enova. Det vil i så fall være svært uheldig, sier Asper Vistnes.

Powered by Labrador CMS