Offensive politikere kan gi norsk IKT-næring internasjonale muligheter

Norsk IKT-næring bør profilere seg internasjonalt med spesialkompetanse innen løsninger rettet mot offentlig sektor. Det er hovedbudskapet fra Mandag Morgens rundebordspanel bestående av fremtredende personer i norsk IKT-næring (se egen tekstboks). Sammen med bransjeorganisasjonen IKT-Norge har Mandag Morgen gjennomført en paneldebatt og en undersøkelse blant norske IKT-virksomheter, for å kartlegge vekstpotensialet på kort sikt.

Etter fire år med stramme budsjetter, nedskjæringer og et trått marked begynner optimismen å gripe om seg i bransjen. Offentlig sektor er fortsatt en viktig kunde, med ambisjoner om å ta i bruk ny teknologi for å effektivisere forvaltningen, og yte bedre tjenester til befolkningen. Samtidig er bedriftsmarkedet igjen i vekst. Dotcom-selskapenes manglende evne til å innfri skyhøye forventninger om «En vidunderlig ny verden» er snart gått i glemmeboken. Grunnen er lagt for «det digitale spranget» – den neste fasen i den digitale utviklingen. Denne gangen står brukernes behov i sentrum. Det teknologiske maskineriet er et

middel, ikke målet. Hvilken rolle skal og kan den norske IKT-næringen spille i dette perspektivet? Mandag Morgens ekspertpanel konsentrerer seg om fire temaer i diskusjonen:

• Det offentlige som krevende kunde og støttespiller: Gjennom tettere samarbeid mellom det offentlige og IKT-næringen, kan partene sammen utvikle grensesprengende løsninger som forbedrer tjenestetilbudet fra det offentlige. I tillegg vil dette bidra til kompetanseheving i IKT-næringen, og muligens også skape nye produkter og tjenester med eksportpotensial.

• Innovasjon uten salg: Det skorter ikke på innovasjonsviljen i norsk IKT-næring, og det er ikke her norske selskaper snubler. Små- og mellomstore bedrifter gjør sitt beste, men mangler både finansiell styrke og markedsføringskompetanse til å ta sine nyvinninger ut i markedet, konkluderer panelet.

• Katalysator eller eksportnæring: Mandag Morgens ekspertpanel har tro på norske selskaper som nisjeaktører ute i den store verden, men er forholdsvis skeptisk til tanken om å utvikle et norsk Microsoft eller Nokia. Veien ut i verden går enten via tett partnerskap med internasjonale aktører, eller i samarbeid med bransjer der Norge tradisjonelt har en sterk internasjonal forankring, som fiskeri, olje og skipsfart.

• Kommunenes muligheter: Dersom kommunene i større grad samarbeider om elektroniske systemer, vil småkommunene kunne oppnå noe av den samme gevinsten som ved sammenslåing. I kommunal forvaltning ligger det betydelige gevinster å hente for kommunene – og dermed også for IKT-bransjen.

Krevende kunder gir gode produkter

De siste årene har det offentlige vært IT-næringens redningsplanke. Da IT-boblen sprakk rundt årtusenskiftet, og nedgangskonjunkturen traff næringslivet samtidig, ble offentlig sektor plutselig det mest interessante markedet for IT. Med budsjetter uavhengige av nedgangstidene har stat og kommuner i stor grad holdt liv i bransjen.

Mandag Morgens spørreundersøkelse blant toppledere i norske IKT-bedrifter tyder på at utviklingen er i ferd med å snu igjen. Flertallet av de spurte i undersøkelsen tror den største veksten vil skje i privat sektor det nærmeste året (se figur 1).

Men selv om det private næringsliv nå er på banen igjen, vil det offentlige spille en viktig rolle også i årene som kommer. Flere i Mandag Morgens panel tror det ligger en betydelig oppside i å videreutvikle det offentliges samarbeid med norsk IT-næring. Gjennom ambisiøse prosjekter kan IT-næringen bidra til å forbedre offentlig sektor, samtidig som bransjen får mulighet til å utvikle kompetanse og nye produkter og tjenester.

«Som kunde burde det offentlige i langt større grad skille mellom «vanlige» prosjekter som skal leveres innenfor tid og budsjett, og det jeg vil kalle utviklingskontrakter,» sier Bjørn Boberg. «Det offentlige må i mye større grad være villig til å avsette midler og definere prosjekter som ikke nødvendigvis skal følge vanlige kriterier for budsjett og tid, men prosjekter som har karakter av å være banebrytende. Det offentlige må satse på dette. Motytelsen fra næringens side må være at den er villig til å ta risiko – og putte både mennesker og kapital inn i slike prosjekter,» fortsetter Boberg.

Men skremmer ikke erfaringene? På historiens skraphaug har det offentlige så absolutt etterlatt sin andel av mislykkede IT-prosjekter.

«Vi kan ikke la Tress-90-syndromet styre Norge for evig og alltid,» repliserer Boberg, med referanse til et av de største «skandaleprosjektene» i det offentlige, hvor trygdeetaten satset enorme summer på et nytt IT-system som floppet fullstendig.

Et slikt nytt prosjekt – som ennå ikke er overskredet på verken tid eller kostnad – er Altinn, en felles rapporteringsportal for SSB, Brønnøysundregistrene og Skatteetaten. Flere etater er på vei inn (se egen sak side 20). I Trondheim pågår byggingen av det nye St. Olavs Hospital (se egen sak side 26). Likedan har Norge et av verdens desidert mest effektive systemer for selvangivelse. Nærmere 700.000 personer leverte i år selvangivelsen over internett, og over 200.000 leverte selvangivelsen som tekstmelding.

«Dette er verdens mest avanserte skatteinnkrevingssystem, og her ligger det en åpenbar eksportmulighet. Andre land jobber nå med lignende systemer. Dette er et glimrende eksempel på løsninger det er mulig å eksportere. Det offentlige må tørre å gjennomføre noen flere grensesprengende prosjekter,» sier Per Morten Hoff.

I norsk offentlig sektor er det stor bredde i etterspørselen etter løsninger som kan ha eksportmuligheter. Utfordringen ligger ifølge noen av paneldeltakerne i at ledere i offentlig sektor ikke har den nødvendige kompetansen til å se mulighetene.

«Ledere i offentlig sektor må skaffe seg langt større kompetanse på IT. Du får aldri en bedre kunde – og derigjennom bedre løsning – enn den kompetansen som sitter på andre siden av forhandlingsbordet. De beste produktene og tjenestene skapes i samspill mellom leverandører og krevende kunder. Men dersom det utvikles gode løsninger for samarbeid mellom offentlige og private virksomheter, finnes det store internasjonale muligheter. Det er i dag egentlig få leverandører rettet mot offentlig sektor som har mer enn sin «nasjonale» kunde, selv om markedet er der. I Danmark finnes det ett slikt eksempel, hvor leverandører og stat har utviklet et system for tollvesenet, som nå selges til flere andre europeiske land,» sier Kjell Rusti.

«Men her er det en endring på gang,» svarer Boberg, «og det er innen EU. Jeg var i fjor sommer på en konferanse i Milano, hvor den ene ministeren etter den andre tok ordet og pekte på behovet for gjenbruk av IT-løsninger internt i unionen. Dette er en kjempemulighet, men hvor vi i Norge ennå ikke har kommet skikkelig i gang,» sier Boberg.

«Problemet er vel at det er en litt skrekkblandet fryd rundt moderniseringen av offentlig sektor,» sier Jannik Lindbæk Jr. «Det har noen kortsiktige negative konsekvenser å modernisere offentlig sektor, fordi det også handler om arbeidsplasser – for å si det veldig forenklet. Spørsmålet blir da hvorvidt de politiske miljøene er offensive nok i sin tankegang i forhold til å ta i bruk ny teknologi.»

Lindbæk Jr. kan her støtte seg til svarene fra Mandag Morgens spørreundersøkelse. Det klart største hinderet for å høste gevinster av IT-investeringer, er ifølge norske IKT-ledere ansattes manglende vilje til å endre sin arbeidshverdag (se figur 2).

«Jeg har aldri sett en organisasjon som effektiviserer seg frivillig. Man setter seg ikke gemyttlig ned rundt et bord og bestemmer seg for å være mer effektive,» istemmer Matthias Peter.

Innovasjon uten salg

Innovasjon skjer ikke bare i samspill med det offentlige som kunde, men også gjennom forskning og utvikling. I 2002 sto norske IKT-bedrifter for over halvparten av de midlene det offentlige ga gjennom SkatteFUNN-ordningen. SkatteFUNN anses for å være en god ordning, men den er ikke nok i seg selv, mener panelet.

«Jeg etterlyser en strategisk satsing på noen få områder. I dag drysser det offentlige penger over hele spektret av virksomheter, og sprer dermed innsatsen for bredt,» sier Hoff.

Panelet støtter unisont opp om Hoffs tanker. På forskningsfronten skjer det en todeling, hvor universitetsforskningen stadig blir mer teoretisk og mindre næringslivsrettet og finansieres over statsbudsjettet, mens næringslivet satser mer på egen kortsiktig forskning, hvor for eksempel SkatteFUNN spiller en viktig rolle. Dermed oppstår det et vakuum innen den langsiktig rettede næringslivsforskningen.

«Det finnes mange elegante modeller for FoU internasjonalt, men som jeg nesten ikke har sett i Norge. I samarbeidet innen trianglet universiteter, stat og næring skjer det mye utenfor Norges grenser, som vi kan lære av. I Norge blir det svært mye akademisk og teoretisk forskning, med liten nytte for næringslivet,» sier Matthias Peter.

«Jeg etterlyser litt større engasjement fra de store norske selskapene. Microsoft og Nokia – for å ta to internasjonale IKT-selskaper – bruker hver for seg flere titalls milliarder kroner på FoU. I Norge er det ingen selskaper som bruker mer enn 1 milliard kroner på forskning og utvikling, til tross for at for eksempel Statoil har større omsetning enn Microsoft. Relativt sett er viljen langt større blant gründer-selskapene, slike som Mamut og Opera. De store selskapene burde i langt større grad vært driverne,» sier Lindbæk Jr.

«Vi kan drive så mye forskning og utvikling vi vil, men det er én type kompetanse vi mangler i Norge, innen salg og markedsføring. Det norske bedrifter ofte tryner på, er evnen til å få solgt de ferdige produktene og tjenestene internasjonalt. Ett svar på denne utfordringen er i alle fall å være villig til å samarbeide med internasjonale selskaper. Dette ser vi jo brer om seg over hele verden. I tillegg burde det kanskje vært en egen SkatteFUNN-ordning for internasjonalt salgs- og markedsføringsarbeid,» sier Boberg.

En internasjonal nisjenæring

Internasjonalt domineres IKT-næringen av amerikanske selskaper. Har den norske IKT-næringen noe eksportpotensial, eller bør næringen konsentrere sin internasjonale satsing om å være en katalysator for norske bedrifter innen næringer som olje, skipsfart og fiskeri?

«Vi bør begynne denne debatten med å se Norge i et helikopterperspektiv. Resten av verden betrakter Norge på samme måte som vi betrakter Grønland. Norge er et lite og eksotisk marked i utkanten av verden, riktignok høyteknologisk på noen områder. Skal vi se på eksportpotensialet i norsk IKT-næring, må vi nærme oss verden med dette i bakhodet: Ville vi kjøpt produkter av et lite høyteknologifirma som befinner seg på Grønland? Hvis vi skulle det, måtte det være noe helt spesielt. Firmaet måtte besitte en helt spesiell kompetanse, og i tillegg ville vi sikkert vært opptatt av at det fantes et anerkjent støtteapparat, som kunne være med og sikre kvaliteten på leveransen. Men det er klart det finnes potensial for norsk IKT ute i verden. Det ser vi, men vi ser samtidig at det er veldig nisjepreget,» sier Boberg.

«I det store bildet er det Boberg sier riktig. Norsk IKT-bransje består, med ett unikt unntak i Telenor, av avdelinger av internasjonale giganter, samt en masse små selskaper. Vi kan ikke finne et norsk Microsoft, men vi kan finne mange gode norske ideer og innovasjon basert på den høye kompetansen vi har. Det finnes mange eksempler på at norsk nisjeteknologi og spisskompetanse kan gjenbrukes internasjonalt,» sier Kjell Rusti.

«Det er gjort mange undersøkelser som viser at norsk programvarenæring står sterkt, både i relativ størrelse og i kompetanse, sammenlignet med for eksempel de andre nordiske land. Vi ser jo det samme også i forhold til de store internasjonale selskapene. Det er langt flere norske selskaper som er kommet gjennom nåløyet som partnere for internasjonale giganter som Microsoft og IBM. Der vi snubler er i internasjonal kommersialisering – vi klarer ikke å komme oss ut på egen hånd, «sier Hoff.

«Den norske kulturen er veldig teknofokusert, så det er ingenting i veien med vår teknologiske plattform. Men vi har liten kompetanse på kommersialisering, så norske entreprenører går veldig ofte lei. Resultatet er at norske selskaper blir kjøpt opp i en tidlig fase, og så går oppfinnerne tilbake til garasjen og setter i gang med den neste greia,» sier Bente Svensson, før hun legger til: «Man kan jo velge å følge en slik tilnærming, starte én ting og så selge den, for deretter å bruke energien på den neste tingen. Norge kan jo fungere som en inkubatornasjon.»

Flere i panelet trekker frem det lille selskapet TechnoGuide som eksempel på en slik strategi. Det lille programvarehuset, som hadde utviklet en 3D-løsning for modellering av olje- og gassreservoarer, ble etter seks år solgt til giganten Schlumberger for over 400 millioner kroner.

«Norske teknologiselskaper kan også bruke de store internasjonale selskapene som springbrett for å lykkes i utlandet. Norske Mamut – som ble børsnotert i begynnelsen av mai – har satset internasjonalt gjennom tett samarbeid med Microsoft. Dette viser at spisskompetanse brakt frem til et nivå som er unikt, på en plattform som er internasjonal, gir spennende muligheter også for norske selskaper,» sier Lindbæk Jr.

«Når det gjelder oljeindustrien, føler jeg at IKT-næringen ikke har klart å utnytte det så godt som man burde. I skipsfartsnæringen derimot ligger norske leverandører absolutt i verdenstoppen. På moderne skip er veldig mye av utstyret norskprodusert. Men dette er et lite og lukket område. Jeg tror noe av årsaken til at norsk IT-næring ikke har klart å få innpass i utlandet, er å finne i at vi er svært lite proteksjonistiske. Går du til Finland, ser du at Nokia foretrekker finske leverandører der det er mulig. I Norge er holdningen nesten motsatt, det er om å gjøre å ha internasjonale leverandører, selv om det finnes like gode norske løsninger,» sier Per Morten Hoff.

«Jeg er helt sikker på at veien å gå for norsk IT-næring er å inngå partnerskap med de internasjonale næringene i Norge. IT i olje, IT i fisk, IT i energi; kort og godt IT i sektorer der Norge ligger langt fremme internasjonalt,» sier Rusti.

Fire millioner kommuner

«Kommunene kan være så små de vil, bare de lager systemer som gjør at de samarbeider, og bruker hverandres kunnskaper og kompetanse. Hvis du bruker hele Norges befolkning som investeringsgrunnlag, og lager løsninger som kan gjenbrukes, kan vi nesten ha hver vår kommune her i landet,» sier Bente Svensson. Nøkkelen ligger i samarbeid. Kommune må bli enige om felles standarder og systemer, som gjør at saksbehandlere i Stavanger kan hjelpe saksbehandlere i Tromsø, påpeker hun.

«Du ser den samme utfordringen innenfor skolevesenet. Ta Oslo-skolene som ekesmpel. Her baserer kommunen seg på at hver skole skal ha sitt eget lille nettverk og drifte det selv. Skal du ta i bruk stordriftsfordelene som ligger i IKT, kan du ikke tenke i slike små cellenettverk,» sier Lindbæk Jr.

«I IKT-strategien i offentlig sektor står det blant annet at det er et lokalt ansvar å ta dette i bruk, og da blir det jo slik at det er opp til hver skole, hver barnehage og hvert sykehus å få noe ut av det,» sier Sverre Weisteen.

«Det som kreves av ambisiøse IKT-prosjekter, er at du har et volum som forsvarer investeringen. Når så mye skjer desentralisert, får du ikke disse volumene, og da kommer kontraeffekten, nemlig kravet om å øke størrelsen på kommunene og at Norge i praksis blir én kommune,» sier Bente Svensson.

«Det samarbeidet som skjer mellom kommuner i dag, er primært på pris. Kommunenes Sentralforbund burde tatt en langt mer autoritær rolle,» skyter Boberg inn.

Uten en nasjonal plan for kommunenes IT-investeringer, hjelper det ikke engang å halvere antall kommuner, mener Svensson. «De vil fortsatt ikke være store nok til å ha den nødvendige løfteevnen for å kunne dra nytte av sine IKT-satsinger» sier hun.

«Jeg registrerer at fylkeskommuner plutselig har funnet ut at her kunne vi spilt en rolle. Se på Buskerud, Telemark og Vestfold, tre fylkeskommuner som har gått sammen om sentraliserte skoleløsninger for IKT og bredbånd. Dette er jo en veldig spennende modell,» sier Matthias Peter.

«Istedenfor at hver skole ha sin egen maskinpark og sitt eget nettverk som den drifter selv, burde skolene gå sammen og outsource hele løsningen til et privat selskap, og så betaler hver enkelt skole etter bruk. Det ville blitt mye billigere. Hvilket stort internasjonalt selskap forlanger ikke lik plattform på sitt IT-nettverk over hele verden? Alle gjør det, alle ser verdien av det,» sier Boberg.

Tekstboks:

Høytflyvende tanker rundt et bord

Mandag Morgen har samlet et knippe ledere i sentrale virksomheter i norsk IKT-næring. Paneldeltakerne ble bedt om å diskutere viktige emner for bransjen: Hvor de ser veksten komme, hvilket potensial bransjen har både som selvstendig næring med eksportmuligheter og som leverandør til andre tradisjonelle bransjer, og hvilken rolle offentlig sektor vil spille i utviklingen av næringen. I tillegg har Mandag Morgen sammen med IKT-Norge gjennomført en spørreundersøkelse blant toppledere i norske IT-selskaper, som belyser næringens potensial på kort sikt.

Deltakerne i Mandag Morgens panel er:

• Kjell Rusti: Adm. direktør i Steria AS, og leder av Den Norske Dataforening.

• Per Morten Hoff: Generalsekretær IKT-Norge.

• Bjørn Boberg: Tidligere nordisk markedssjef i Accenture, nå rådgiver i Pharos AS.

• Bente Svensson: Partner i Accenture, ansvarlig for fagområdet «Human Performance» i Norden. Sitter i den internasjonale gruppen for dette feltet i selskapet.

• Jannik Lindbæk Jr.: Kommunikasjonsdirektør Microsoft Norge AS.

• Matthias Peter: Daglig leder i BaneTele.

• Sverre Weisteen: Markedsdirektør Capgemini, og tidligere ansvarlig for tjenester rettet mot offentlig sektor i selskapet.