Matte: Hele arbeidslivets nøkkelkompetanse

Stadig flere norske arbeidstakere må kunne mer matematikk enn før. Samtidig har norske bedrifter nok problemer med å hindre at eksisterende kunnskapsnivå og -kvalitet ikke synker dramatisk i årene som kommer. Kvaliteten på norske elever og studenters matematikkunnskaper er vesentlig forverret de siste tiårene, viser en fersk rapport Ukebrevet har fått tilgang til. Det er bedriftene som rammes når arbeidstakerne ikke har den nødvendige kompetanse. Norske bedrifter og HR-ledere står dermed overfor en formidabel utfordring, for matematikk er på vei inn på stadig flere områder.

De siste tiårene har en stadig større andel av menneskeheten flyttet sitt arbeid, kommunikasjonen seg i mellom og sine innkjøp over på datamaskiner, og koblet dem sammen i nettverk. Dette har skapt – og skaper hvert eneste minutt – enorme mengder data. Disse dataene er en gullgruve for beslutningstakere, hvis de klarer å bruke informasjonen til å treffe bedre beslutninger.

Det lykkelige ekteskapet mellom matematikere og elektronisk datamodellering har tidligere skapt revolusjon i forskning og ingeniørfagene. Partnerskapet trenger seg nå inn på stadig nye områder i næringslivet, og matematikk anvendes for å modellere og forbedre stadig nye forretningsfunksjoner (se figur). Dette gjelder ikke lenger bare industrien, it og oljebransjen. Uten solide matematikk- og analysekunnskaper er alle verdens datamaskiner og databaser verdiløse. Evnen til å ta i bruk avansert matematikk for å generere kunnskap fra store datamengder – og ikke minst å forstå og vurdere resultatet – vil derfor bli et avgjørende konkurranseparameter i alle bransjer.

Satvir Singh Parmar har hovedfag i fysikk fra Universitetet i Oslo. Det har kvalifisert ham til stillingen som produktsjef for Laban seigmenn i Nidar. Den utradisjonelle bakgrunnen opplever Singh Parmar definitivt som en styrke. I arbeidet som produktsjef, med ansvar for alle elementene av produktsalget – fra produktutvikling og innovasjon, via marketing og salgsprognoser til resultatmåling og rapportering – spiller tall en helt sentral rolle. «Det du ikke kan måle, kan du heller ikke forbedre. Tall beskriver måleresultatene, og derfor er tallforståelse helt avgjørende. Så enkelt er det,» sier han.

Matematikk, naturligvis

Instituttleder Kristian Ranestad ved Matematisk institutt, Universitetet i Oslo jobber med rekruttering til matematikkfaget, og peker på to sider av matematikken som begge vil bli mer vesentlige. «Den ene siden er regning og tallknusing. Dette har stor betydning innen tradisjonelle realfag, i tillegg til økonomi, biologi og helse, kommunikasjon og markedsføring. Den andre siden er matematikkens evne til å strukturere problemstillinger, finne løsninger og vite at løsningene faktisk er løsninger,» forklarer Ranestad.

Matematikkrevolusjonen i arbeidslivet er altså ikke kun et spørsmål om å få tak i enkelte genier som kan jobbe med avanserte modeller. For ledere på mange nivåer vil det være avgjørende å forstå nok matematikk til å kunne være kritisk til både forutsetningene for modellene som utvikles, og resultatene de gir. «Kunnskaper i matematikk, statistikk- og tallforståelse er helt sentrale for å kunne vurdere resultater fra for eksempel markedsundersøkelser på en kritisk måte. Det er ikke grenser for hvordan man lyve med statistikk dersom man virkelig går inn for det,» sier dean for masterstudiene og statistikkprofessor Ulf Henning Olsson ved Handelshøyskolen BI. Ettersom tilgangen på data er større, og det er lettere å lage kvantitative analyser – gode eller dårlige – er evnen til å gjennomgå slike analyser kritisk blitt enda mer sentral for beslutningstakere. «Det er viktig å kunne finne ut hvor tallene kommer fra, og hvilke fallgruver man må unngå i bruken av dem. Derfor må vi trene folk til å oppdage et feilaktig resonnement,» sier Olsson.

Orkla har lenge vært opptatt av å plukke ut lederkandidater med sterke resultater i de kvantitative fagene, deriblant matematikk. «Vi mener dette kan gi en god indikasjon på en kandidats analytiske evner,» sier personal- og organisasjonssjef Kjetil Erikstad i Orkla til Mandag Morgen. Han bekrefter også at matematikkunnskaper har betydning i en rekke ulike funksjoner. Nøkkelpersoner som blant andre produktsjefer i merkevaredivisjonen må være i stand til å behandle store datamengder og tallmateriale på en god måte, og bruke dette fornuftig.

Satvir Singh Parmar i Nidar støtter Erikstad. «Det er greiere å gå fra realfag til andre fag som markedsføring, enn det er å gå motsatt vei,» sier Singh Parmar. Han påpeker også at realfag, og matematikk spesielt, er helt sentrale fag for utvikling av analytiske ferdigheter. «Matematikk er jo nettopp det språket menneskeheten har utviklet for å bryte opp komplekse problemer i biter, forstå og beskrive sammenhenger, og anvende de innsiktene vi skaffer oss i praktiske situasjoner,» sier Singh Parmar.

Både her og der

Matematikken beveger seg inn på stadig nye felter. Toppsaken i en utgave av Business Week fra januar hadde tittelen «Math Will Rock Your World,» og satte søkelyset på matematikkens betydning på den globale konkurransearenaen (se tekstboks). Utviklingen gjør seg også gjeldende i norske bedrifter.

I Elkem har realfag alltid hatt avgjørende betydning for virksomheten. «Samtidig har matematikk blitt vesentlig på stadig nye områder, også i Elkem,» sier personaldirektør Karin Aslaksen. Elkems virksomhet er svært energikrevende, og energikostnader spiller en stor rolle for resultatet på bunnlinjen. De siste årene har energidivisjonen i konsernet ansatt flere matematikere for å lage avanserte modeller som presist skal beskrive samspillet mellom finansielle og fysiske faktorer, som for eksempel mellom snømengde og strømpris. Disse modellene hjelper Elkem til å redusere risiko som følger av svingninger i energiprisene, og redusere energikostnadene. Tilsvarende kompetanse er også bygget opp på selgersiden av kraftmarkedet, blant annet i Statkraft.

Konsernansvarlig for talentutvikling Mette Krogsrud i Schibsted påpeker at teknologi har fått en økende betydning for medieselskap de siste årene. «Spesielt innen nye medier er teknologi en viktig utviklingsdriver. Derfor må vi knytte til oss kandidater som er i stand til å identifisere forretningsmuligheter innen ny teknologi,» sier Krogsrud til Mandag Morgen. Schibsted rekrutterer også i stor grad kandidater fra studier hvor matematikk og teknologifag står sentralt: I Schibsteds trainee-program er rundt 20 prosent av deltakerne bakgrunn som sivilingeniører, mens 50 prosent er siviløkonomer.

Grunn til bekymring

Etterspørselen etter arbeidstakere med matematikkferdigheter vil stige. Men på tilbudssiden skranter det. Norsk matematikkråd har siden 1984 gjennomført årlige undersøkelser av norske studenters kunnskaper i matematikk. Resultatene er ikke oppmuntrende: Der studentene i 1984 klarte å svare rett på 73 prosent av oppgavene, var dette tallet sunket til 49 prosent i 2003. Den største nedgangen har kommet etter Gudmund Hernes’ store utdanningsreform i 1994.

«Resultatene er urovekkende,» skriver professor Kai Olsen ved Høgskolen i Molde i en kommende rapport om kvaliteten i norsk utdanning, med fokus på realfag. Rapporten publiseres av tankesmien Civita 16. februar, og bygger på professorens egne erfaringer, uttalelser fra et bredt utvalg bekymrede professorer, lektorer, lærere og industriledere, samt kvantitative undersøkelser og resultater der dette er tilgjengelig.

Et forhold Olsen trekker frem er at flere høyskoler opplever høy strykprosent på eksamener i matematikk og andre metodefag. På lærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark har de registrert 47 prosent stryk i matematikk. 50 prosent har strøket i matematikk på lærerutdanningen ved Høgskolen i Agder. Ved Høgskolen i Oslo har så mange som 55 prosent av sykepleierstudentene strøket i en test for dosering av smertestillende.

Problemer er det også lengre ned i utdanningssystemet. Nivået på matematikkunnskapene blant norske fjerde- og åttendeklassinger hadde i 2003 gått dramatisk ned sammenlignet med tilsvarende måling i 1995. Dette viser resultatene fra siste «Trends in International Mathematics and Science Study»-undersøkelse (TIMSS).

Hva nå?

Norske bedrifter har flere muligheter for å håndtere utfordringen med å finne ansatte med gode nok matematikk og realfagskunnskaper:

• Voksenopplæring: Umiddelbart kan bedriftene forsøke å heve kunnskapsnivået blant eksisterende ansatte. Matematikk er et fag hvor nettbasert undervisning kan egne seg meget godt. Gevinstene er ikke bare økt kunnskap og mestringsfølelse blant eksisterende ansatte, men også økt lojalitet.

• Nasjonal satsing: På lang sikt kan næringslivet øke rekrutteringen til matematikk og realfag gjennom å gå sammen med utdanningsinstitusjonene om å få frem de spennende og interessante oppgavene og karrieremulighetene fagene gir.

• Utenlandsrekruttering: Næringslivet har mye å hente på å rekruttere matematikkeksperter fra utlandet. Norge har en spesialistkvote for arbeidsinnvandring på 5.000 personer i året, men bare noen få hundre spesialister hentes inn hvert år.

Mangelen på gode norske kandidater har allerede gjort at flere teknologitunge bedrifter har hentet kompetanse fra andre land. Karin Aslaksen i Elkem har erfart at kampen om de kloke realfagshodene er vesentlig skjerpet i Norge de siste årene. Brorparten av nyansatte i Elkem kommer fortsatt fra norske utdanningsinstitusjoner, men Aslaksen har merket seg at utvalget av kandidater med solid realfagsbakgrunn er større i andre europeiske land enn i Norge. «Vi får mange godt kvalifiserte søkere med solid realfagsbakgrunn fra blant annet Øst-Europa,» forteller Aslaksen.

Fra sitt utkikkspunkt på BI har Olsson observert det samme: «Studenter fra Øst-Europa og Asia har betydelig mer kunnskap i matematikk enn norske studenter. Dette gjør dem særlig attraktive på det internasjonale arbeidsmarkedet for eksempel innen finans,» sier Olsson.

Tekstboks

Ledende matematikere blir ny global elite

Matematikkens økende betydning skaper stor etterspørsel etter matematikere med spisskompetanse, og lønnsnivået har skutt i været. «Alle mine studenter har stående jobbtilbud fra selskaper som Yahoo og Google,» sier matematikkprofessor Tom Leighton ved Massachusetts Institute of Technology til Business Week. Toppkvalifiserte matematikere er i ferd med å bli en global elitegruppe. De er ikke mange: Etter noen estimater er det snakk om rundt 5.000 personer på verdensbasis, skriver Business Week. Men de har potensial til å bli en like stor kraft som den hæren av MBA-kandidater som tok over toppsjiktet i næringslivet for en generasjon siden.

Kilde: Business Week