Publisert 29. august 2005.

Dagsavisens Ivar A. Iversen skriver lørdag 27. august om California-guvernør Arnold Schwarzeneggers dalende popularitet. Det er riktig at den har falt kraftig, om enn ikke like mye som Iversen vil ha det til. På den annen side er hans demokratiske rivaler i delstatsforsamlingen enda mindre populære, og Schwarzenegger har tidligere vist at han kan snu opinionen.

Bare 34 prosent av alle velgere i California er ifølge en fersk meningsmåling fornøyd med jobben Schwarzenegger gjør. Det er nøyaktig samme andel som for en måned siden, da tidsskriftet The Economist 4. august tok dette som utgangspunkt for å spekulere i om guvernøren sto for fall. Svaret var litt ”på den ene side og på den annen side”. Iversen mener populariteten har gått ned fra 70 prosent for ett år siden. Det har han fra Schwarzenegger, som imidlertid overdriver litt. Som artikkelen i The Economist viser, er det korrekte drøye 60 prosent. Guvernøren kan trøste seg med at 41 prosent av sannsynlige velgere er fornøyd, mot 50 prosent misfornøyde. Sannsynlige velgere er som oftest en bedre indikator på valgresultat enn å ta med svarene fra dem som ikke gidder stemme. Siden Iversen ellers viser til en Reuters-melding, vet jeg ikke hvorfor han har valgt å presentere bare det lavere tallet. Den Reuters-meldingen det er tilgang til på nettet, viser bare til tallene for sannsynlige velgere.

Iversen mener å kunne forklare guvernørens fallende popularitet med at han «nå har begynt å drive politikk». Det er mulig det, men hans påstand om at guvernøren nærmest har kastet bort to år, stemmer dårlig med det inntrykket man får av å lese for eksempel The Economist. Blant hans store seire er restruktureringen av delstatens gjeld og reform av yrkesskadeforsikringen til offentlige ansatte i april 2004. Han klarte også å overtale folket i en rekke folkeavstemningsforslag i november 2004.

På den annen side er det åpenbart mye guvernøren ikke har fått gjennomslag for. Blant annet har han problemer med å holde offentlige utgifter under kontroll i en stat med klart demokratisk flertall i delstatsforsamlingen. Stramme budsjetter er heller ikke noen lett vei til folkelig oppslutning. Kampen mellom guvernøren og en delstatsforsamling som legger kjelker i veien for hans reformforslag ser ut til å ha ført til at velgerne er ganske lei av alle politikere. Et faktum som Iversen ikke nevner er nemlig at den samme målingen som gir Schwarzenegger 34 prosent støtte, viser at bare 27 prosent er fornøyd med delstatsforsamlingen.

Guvernøren har altså valgt å omgå delstatsforsamlingen og appellere direkte til folket gjennom å legge tre forslag ut til folkeavstemning den 8. november. Dette har han gjort før. I fjor fikk han stort flertall for et forslag til omstrukturering av delstatens gjeld, selv om det lå svakt an på meningsmålingene en tid før avstemningen. Det er for tidlig å avskrive hans muligheter til å gjenta dette. Iversen har rett i at den siste meningsmålingen gir et stort flertall mot forslaget om å sette et tak på offentlige utgifter. Iversen fremstiller forslaget feilaktig som å redusere de offentlige utgiftene, mens det dreier seg om å begrense utgiftsøkningen til økningen i skatteinntekter.

Derimot har nok Iversen lest sin Reuters-melding dårlig når han skriver at det også er et stort flertall mot «å utvide antall timer som lærere må jobbe for å få fast kontrakt.» Her er det to feil. For det første ser Iversen ut til å mene at dette dreier seg om deltidsstillinger, mens det faktisk dreier seg om hvor mange år (utvidet fra to til fem) som en lærer må ha vært i arbeid før han automatisk er fast ansatt. Etter dette blir han praktisk talt uoppsigelig. Viktigere er det at målingen viser at 49 prosent støtter forslaget, mens 42 prosent er imot. Iversen kan muligens unnskylde seg med at også Schwarzenegger-fiendtlige Los Angeles Times fremstiller 49 mot 42 som «ikke flertall». Avisen regner visst med at alle som ikke har bestemt seg kommer til å stemme nei.

Dessuten er det klart flertall også for et annet forslag, som Schwarzenegger «støtter i prinsippet», slik L.A. Times uttrykker det, nemlig at fagforeninger må ha tillatelse fra sine medlemmer før de kan bruke medlemskontingenten til politiske formål.

I sin valgkamp i 2003 spilte Schwarzenegger på den kjente frasen fra Terminator-filmene: «I’ll be back». Det er for tidlig å avskrive ham. The Economist konkluderte 4. august i år med at «ingen har til nå tjent penger på å vedde imot ham».

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.