Publisert 23. august 2005.

En artikkel fra ANB (Avisenes Nyhetsbyrå) fredag 19. august pirret min interesse. Ifølge byrået skal den amerikanske sikkerhetseksperten Edward Luttwak ha uttalt at «islam er vår fiende» under en konferanse i Narvik. Det var naturlig nok også overskriften på artikkelen. Lørdag 20. august fulgte Dagsavisen opp med et intervju med leder for Islamsk Råd i Norge, Senaid Koblica, som naturlig nok tar avstand fra uttalelsen.

Jeg var ikke til stede i Narvik, og kan derfor ikke kontrollere hvordan ordene falt. Når jeg likevel tvilte på presisjonen i gjengivelsen, er det fordi dette ikke stemmer med noe Luttwak ellers har skrevet, eller er rapportert å ha uttalt. Min epost-utveksling med Luttwak bekrefter hva han faktisk mener, selv om det ikke utelukker at han kan ha uttrykt seg uklart på konferansen i Narvik. Luttwak skriver i sin oppklaring til meg:

«By now all should know that Islamists, by definition, are Muslims who use force against other Muslims to compell them to follow extremist rules & who refuse coexistence with non-Muslims. They are the enemy - not Muslims in general (the first victims of the Islamists) or fundamentalists as such, who merely want to be religious (Islamist fundamentalists are Islamists ...).»

Det er mulig Luttwaks distinksjon mellom islamister og fundamentalister er forvirrende, og det er ærlig talt den siste parentesen i hans e-post også. Islamisme er ikke et entydig begrep. Mange bruker det til å beskrive hele spekteret av konservativ islam, slik den blant annet uttrykkes i den saudiarabiske wahhabismen og i det muslimske brorskapet med utspring i Egypt, uten å skille mellom organisasjonene aksepterer vold som kampform og de som ikke gjør det. Den franske islameksperten Gilles Kepel går i sin bok The War for Muslim Minds (Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts 2004) gjennom hele spekteret av ulike retninger og metoder innenfor konservativ islam. Bare en liten del er voldelig. Dette er Kepel og Luttwak enige om, men de bruker ulike begreper. Kepel kaller det voldelige mindretallet jihadister, mens Luttwak kaller dem islamister, og de ikke-voldelige for fundamentalister.

Både artikkelen fra ANB og oppfølgeren i Dagsavisen gjør et poeng av at Luttwak har vært rådgiver for det amerikanske forsvarsdepartementet og det nasjonale sikkerhetsrådet. «Luttwak er dermed en viktig premissleverandør i amerikansk forsvars- og utenrikspolitikk», skriver ANB. Dette er nok riktig, men det er også et par viktige forhold som ikke nevnes. For det første at Luttwak er imot Irak-krigen. Han tok i en artikkel i Foreign Affairs i januar i år til orde for amerikansk tilbaketrekning fra landet. Det understreker at Luttwak er uortodoks og ikke representativ for det sikkerhetspolitiske miljøet i Washington. For det andre har Bush-regjeringen etter 11. september lagt stor vekt på å kommunisere at det ikke er islam som er fienden, men terrorismen, noe også Kepel understreker.

Det er mulig jeg er paranoid her, men når man (feilaktig) knytter motsatte uttalelser til Luttwak, samtidig som hans rolle som premissleverandør og tilknytningen til det amerikanske forsvarsdepartementet understrekes, kan det ses som et forsøk på å trekke ærligheten i slike uttalelser i tvil.

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.