Publisert 22. august 2005.

New York-korrespondent Kristin Nilsen skriver i Aftenposten søndag 21. august om konservative kristnes forsøk på å få alternativer til utviklingslæren inn i skolen. Artikkelen er etterrettelig, bortsett fra ingressen, der det står at «den kristne høyresiden i USA vil ha apene ut av biologitimen». Det er riktig at 23 prosent vil fjerne utviklingslæren helt, ifølge en måling fra juni. Kampen dreier seg likevel ikke om dette, men om skolen også skal presentere andre forklaringer.

Amerikanere er svært kristne

Det er veldokumentert at amerikanerne er et svært religiøst folk. Andelen ateister er bare mellom 2 og 5 prosent, avhengig av hvilken meningsmåling du tror på. Over 40 prosent går i kirken minst en gang i uken. Hele 60 prosent sier at religion er en veldig viktig del av livet deres, mot 75 prosent i 1952. Når et flertall av amerikanerne fremdeles tror at Gud bokstavelig talt skapte verden på seks dager, er det ingen grunn til å være forundret over at mange ønsker at skolen også skal lære bort dette synet. Det sier litt om hvor sterkt skillet mellom stat og kirke, politikk og religion tross alt står i USA at skolen i de aller fleste delstater entydig lærer bort noe et flertall er uenig i.

Langt fra alle kristne er konservative

Kristin Nilsen peker i en kommentarartikkel i samme avis samme dag på at det kristne høyre ikke har flertallet av amerikanerne bak seg i viktige spørsmål. Nilsen viser til at over halvparten av amerikanere støtter ekteskap eller partnerskap (civil unions) for homofile. La meg utdype at amerikanernes holdninger blir mer liberale i moralske spørsmål, samtidig som kristendommen fremdeles står uvanlig sterkt. Terri Schiavo-saken tidligere i år viste at et klart flertall støtter passiv dødshjelp. Den kristne høyresiden tapte den saken, og republikanske politikere som forsøkte å utnytte den kom dårlig ut. Amerikanernes kristne livssyn står heller ikke i veien for at et flertall, også blant republikanerne, støtter stamcelleforskning. Selv Bush går inn for offentlig støtte til slik forskning, riktignok i sterkt avgrenset omfang. Det er fristende å vise til kontrasten til et nordeuropeisk land som har en prest som statsminister, og der all slik forskning er strengt forbudt.

De konservative kristne organisasjonene og kirkene er altså bare representative for en del av amerikansk kristenhet. Selv disse engasjerer seg i økende grad i saker vi ofte forbinder med venstresiden. Ifølge Economist den 2. juli er det kristne organisasjoner på høyresiden som leder an i kampanjen for økt bistand (også offentlig) til Afrika. Det er også tendenser til at den kristne høyresiden engasjerer seg mer til fordel for miljøvern, ifølge Washington Post. Det er heller ikke slik at alle som går ofte i kirken er konservative. Nesten 40 prosent av dem som går minst en gang i uken stemte på John Kerry, ikke Bush.

Nilsen siterer komikeren Bill Maher, som påstår at kulturkampen i USA koker ned til sex. Dette er et ekko av medienes utbredte feiltolkning av presidentvalget, da velgernes opptatthet av moralske verdier ble tolket som at Bushs seier skyldtes striden om abort og homoseksuelle ekteskap. Dette fikk tre liberale kristne organisasjoner til å bestille en egen meningsmåling, som viste at for 42 prosent var den viktigste «moralske» saken i valget Irak-krigen, mens bare 22 prosent til sammen svarte abort eller homoekteskap. I Pews ettervalgsundersøkelse spiller de to siste sakene en mer betydelig rolle.

Støtte til selvbestemt abort, men med innstramninger

Nilsen skriver videre at 65 prosent av amerikanerne vil at abortloven skal være slik den er i dag. Det er misvisende, selv om det er riktig at når amerikanerne skal plassere seg i gruppen «pro-life» eller «pro-choice», er den siste gruppen som regel i knapt flertall. Nilsens kilde er sannsynligvis en meningsmåling fra Pew fra midten av juli, der 65 prosent svarte at de ikke ville at Høyesterett fullstendig skulle sette til side Roe vs. Wade, som gir grunnlovsmessig beskyttelse av retten til abort. Dette er imidlertid ikke det samme som at loven ikke skal strammes inn. Et flertall er tilhengere av dette. I samme Pew-undersøkelse vil 35 prosent ha loven som i dag, 63 prosent en strengere lov. Det er stort flertall for flere aktuelle innstramninger: At foreldre til mindreårige må underrettes før barnet tar abort, at barnet må ha tillatelse fra foreldrene, og forbud mot «partial birth abortions» – inngrep som skjer sent i svangerskapet.

Juridisk aktivisme

Nilsens kommentarartikkel dreier seg om den kristne høyresidens angrep på ”aktivistiske” dommere. Det er litt forvirrende at hun ikke definerer hva disse mener med begrepet, særlig fordi hun avslutter med en fersk undersøkelse som viser at det er konservative dommere som oftest går inn for å omstøte vedtak i Kongressen. Den vanligste betydningen av «aktivistisk dommer», i hvert fall på høyresiden, er en som vil omtolke grunnloven eller tidligere rettstradisjon. At kongressvedtak kan være i strid med grunnloven er nettopp en av grunnene til å ville omstøte dem.

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.