Publisert 17. august 2005.

Irak – et nytt Vietnam, skriver Aftenpostens utenriksredaktør Nils Morten Udgaard – uten spørsmålstegn. Hans artikkel er sterkt preget av spaltisten Frank Richs analyse i New York Times 14. august.

Lenge før invasjonen av Irak ble farene for et nytt Vietnam trukket frem av mange, men de mer nøkterne lot være å slå fast at krigen ville utvikle seg slik. Udgaards artikkel kan vanskelig tolkes annerledes enn at han nå erklærer krigen tapt for USA. Fremdeles synes konklusjonen noe prematur, selv om det er lett å være enig med Udgaard i at den manglende suksessen i å slå ned den væpnede motstanden og de mange hindringene i utviklingen av et samlet og demokratisk Irak, er en alvorlig trussel mot USAs mål.

Relativt få falne

Under Vietnam-krigen ble det drept omkring 58 000 amerikanske soldater. Etter drøye to års krig i Irak har amerikanske tap nylig passert 1 800 – av dem omkring 1400 drept i kamp. Siden april 2004 viser tapstallene en fallende tendens. I april-juli i år er for eksempel 219 amerikanere drept i kamp, mot 271 i samme tidsrom i fjor. Antallet sårede viser også en fallende tendens. Siden det er en utbredt myte at det er etniske minoriteter som kjemper og dør for det hvite USA, er det fristende å nevne at 73,3 prosent av de drepte er hvite, mens deres andel av den amerikanske befolkningen er omkring 67 prosent.

Her er det lett å få et galt inntrykk av å lese Udgaard når han skriver at hittil i august er flere soldater fra Nasjonalgarden og reservestyrkene drept enn i noen annen måned. Hittil står nasjonalgarden og reservestyrkene for en knapp firedel av amerikanernes tap. Andelen er økende, men det er ganske naturlig, siden reservestyrkene også utgjør en økende andel av amerikanske soldater i Irak.

Udgaards poeng er at når reservesoldatene dør, vil det ha større virkning på opinionen enn om vanlige amerikanske soldater drepes. Det er mulig, men må veies mot en annen tendens, nemlig at antallet drepte amerikanere er på vei ned. Udgaard nevner ikke dette med et ord, selv om det må være relevant for hans Vietnam-tese. I forhold til mobilisering av folkelig motstand er det også viktig å huske at en stor andel av soldatene i Vietnam var vernepliktige, mens USA i dag har et helt frivillig forsvar.

Blandet bilde i Irak

Udgaard viser til tall fra det irakiske helsedepartementet som tilsier at 4 000 sivile er drept i angrep i Bagdad siden 28. april i år. Dette er høyere enn de høyeste anslagene andre kilder (Iraqi Body Count, Brookings Iraq Index, Iraks innenriksdepartement) oppgir for hele landet i dette tidsrommet. Det høyeste anslaget til Iraqi Body Count, som er sterke motstandere av krigen, ligger på omkring 2200 for hele landet.

En svært nyttig kilde til analyse av utviklingen i Irak er en ukentlig oversikt utviklet av den liberale Brookings Institution, som samler en rekke indikatorer for sikkerhetssituasjonen og gjenoppbyggingsarbeidet. Denne viser et langt fra entydig bilde. Det er velkjent at angrepene på irakiske militære og politi har økt betydelig, samtidig som sikkerhetsstyrkene har økt kraftig i antall. Sivile dødsfall viser en økende tendens. Elektrisitetsproduksjon og distribusjon er fremdeles ustabil, selv om det har vært en bedring de siste månedene.

På den annen side viser angrepene på oljeinstallasjoner en klar nedadgående trend, befolkningens tilgang til brensel er bedret, 20 prosent flere barn går på skolen enn under Saddam, tilgangen til telefon har eksplodert og det er et rikt utvalg av tv-stasjoner, aviser og tidsskrifter. Irakere flest er ifølge meningsmålingene optimister. Bloggeren Arthur Chrenkoff har for øvrig spesialisert seg på å grave frem gode nyheter fra Irak, som en motvekt til det han ser som skjev mediedekning. Forvent ikke å finne balanse i hans fremstilling – det er ikke poenget. The Economist konkluderte 23. juli med at det ikke er noen tegn til at vi har nådd et punkt der situasjonen enten vipper til fordel for opprørerne eller den USA-støttede regjeringen. Economists konklusjon synes mer nøktern enn Udgaards.

Ikke dramatisk lav støtte

Ved ukritisk Å støtte seg på Rich, overdriver Udgaard motstanden mot krigen i USA. Rich/Udgaard viser til en måling fra Newsweek der 34 prosent støtter Bushs håndtering av Irak-krigen, og sammenligner med at 32 prosent støttet Lyndon B. Johnson i Vietnam, like før han ga opp planene om gjenvalg. Støtten til Bush håndtering var for øvrig 38 prosent hos AP og 41 prosent hos CBS i begynnelsen av august.

Johnson-parallellen er haltende. For det første er det vel ingen som tror at Bush skal kaste kortene som president, slik Johnson gjorde. Det gikk tross alt fem år fra 1968 til USA trakk sine militære styrker ut av Vietnam, selv om opinionen vendte seg mot krigen allerede etter Tet-offensiven i 1968.

For det andre er misnøye med Bushs håndtering av krigen ikke det samme som at amerikanerne mener at den var en dårlig idé, eller at landets soldater bør trekkes ut. Det er flere som er misfornøyd med Bush enn dem som mener det siste, selv om skepsisen til Irak-krigen har økt betydelig i det siste. Polling Report gir en svært nyttig oversikt over amerikanske meningsmålinger. CNNs måling for august viser at 54 prosent mener krigen var et feilgrep, og at 33 prosent vil trekke tilbake alle styrker nå – en kraftig økning på begge spørsmål. Denne er mer negativ enn andre målinger, men de fleste viser nå et knapt flertall av krigsskeptikere. Meningsmålingene påvirkes naturlig nok av dagsaktuelle hendelser i Irak.

For det tredje er intensiteten i motstanden mot Irak-krigen langt mindre. En måling fra juni viser at amerikanerne blir stadig mindre følelsesmessig involvert i krigen. Det er langt færre som demonstrerer enn under Vietnam-krigen, og krigens upopularitet får mindre generelle politiske utslag. Det er mellom 42 og 45 prosent som er fornøyd med hvordan Bush skjøtter sitt verv på de siste målingene, ikke vesentlig lavere enn oppslutningen var et år før han ble gjenvalgt med god margin. Popularitetsmålingene skal trolig betydelig lenger ned før Bush og hans parti blir særlig bekymret, men Udgaard har rett i at kongressvalgene neste høst kan få betydning.

Overdrevet rekrutteringsproblem

En indikasjon på at krigens upopularitet begynner å få praktiske følger, ville være problemer med rekrutteringen til det amerikanske forsvaret. Udgaard skriver da også at «rekrutteringen til alle militære styrker faller kraftig». Dette er forsiktig uttrykt en overdrivelse. U.S. Army nådde sine rekrutteringsmål i juni og juli, men dette var ikke nok til å ta igjen etterslep fra tidligere måneder, slik at hæren har rekruttert 89 prosent av måltallet siste år. Army Reserve og Army og Air National Guard ligger også en del under sine måltall, mens alle andre våpengrener (Navy, Air Force, Marine og reservene til Marine og Air Force) har nådd eller overskredet sine rekrutteringsmål for de siste tolv måneder. I tillegg er det flere enn forventet som forlenger sine kontrakter. Både dette og bedring i rekrutteringen skyldes i høy grad sterkere økonomiske insentiver.

Rekrutteringsproblemene er ikke et kortsiktig problem, men kan bli det på lang sikt, særlig dersom Irak-krigen drar ut. Vanskene skyldes hovedsakelig to forhold: Krigen i Irak, som både mobiliserer politisk motstand og gjør det klart at det kan være farlig å være soldat, og et oppsving i økonomien. Det er klar sammenheng mellom fall i arbeidsledighet, slik USA nå opplever, og mangel på rekrutter.

Relaterte lenker

Den venstreorienterte skribenten Christopher Hitchens, som var mot Vietnam-krigen, men for Irak-krigen, forklarer hvorfor han mener de to krigene ikke kan sammenlignes.

Oppdatering 24. august

Meningsmålingsinstituttet Gallup har i dag postet en lengre artikkel som sammenligner amerikanernes oppfatning av Vietnam-krigen mens den pågikk og Irak-krigen.

Det gikk langt kortere tid før mer enn halvparten mente at det var feil å sende soldater til Irak, sammenlignet med Vietnam. På den annen side har oppslutningen om Bushs håndtering av krigen vært betydelig høyere enn støtten til Lyndon B. Johnson. Andelen som mente krigen var det største problemet USA sto overfor var også langt høyere da enn nå. Dette passer godt med den meningsmålingen fra Pew som jeg viste til, der det fremkommer at motstanden mot Irak-krigen ikke er særlig intens.

Det er også interessant at etter februar 1968 var det hele tiden et flertall (av dem som hadde en oppfatning) som mente det var feil å sende soldater. Tidlig i 1971 var dette flertallet steget til nesten to av tre. Likevel tok det mer enn to år før amerikanske soldater ble trukket helt ut. Riktignok begynte Nixon en gradvis tilbaketrekking, men mot slutten av 1971, nesten fire år etter at opinionen snudde, var det fremdeles nesten 200.000 amerikanske soldater i Vietnam, langt flere enn antallet i Irak i dag (ca. 135.000).

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.