Publisert 8. september 2005.

I forbindelse med sammenbruddet i lov og orden i New Orleans etter orkanens ødeleggelser er det igjen fokusert på kriminaliteten i USA, et tema som ofte dukker opp i norsk presse, og som generelt preger vår forståelse av landet.

I dag gjengir også flere nettsteder en liten notis fra Associated Press om en baby som ble knivstukket av en tilfeldig forbipasserede i New York. Slike rapporter om enkelthendelser dukker regelmessig opp i norsk presse og er med på å forsterke inntrykket av at kriminaliteten er særlig stor i USA. Internasjonal statistikk og forskning gir et mer nyansert bilde. Med et viktig unntak for mord, er ikke amerikanere mer utsatt for forbrytelser enn befolkningen i andre land.

Kriminaliteten faller

Nasjonale og internasjonale oversikter over kriminalitet bygger på to typer data, enten anmeldte saker eller resultater av spørreundersøkelser. USAs statistiske årbok oppgir anmeldte saker og viser at mordraten er nesten halvert fra 1980 til 2002. Antall voldtekter økte frem til 1992, men har siden falt under nivået fra 1980. Det samme gjelder ran, og her er nedgangen de siste ti årene mer enn 40 prosent. Innbrudd er mer enn halvert, mens en noe mindre nedgang er registrert for tyverier, inklusiv biltyverier. Spørreundersøkelser gir lignende resultater. De aller siste årene har kriminaliteten flatet ut.

Forklaringer på nedgangen

Mange forklaringer er fremsatt for hvorfor kriminaliteten har falt så kraftig. De fleste kriminelle er unge, og det har vært en nedgang i andelen i befolkningen i aldersgrupper med høy kriminalitet. Nedgangen er likevel for liten til å forklare særlig mye. Fattigdomsratene har ligget ganske stabilt, med noen variasjoner fra år til år som stort sett følger de økonomiske konjunkturene. Dersom det er sammenheng mellom fattigdom og forbrytelser kan det altså likevel ikke forklare nedgangen. Arbeidsledigheten har imidlertid vært fallende, og kan ha spilt en mindre rolle. Politiet har fått mer ressurser, og fengselsvesenet er bygd ut. Det har ført til at flere kriminelle blir tatt og dømt. Straffenivået er også skjerpet. Til sammen har disse tiltakene innen håndhevelse og domfellelse en direkte virkning på kriminalitetsraten ved at flere kriminelle rett og slett sitter i fengsel, og de kan også ha en avskrekkende effekt. Disse tiltakene har selvsagt også kostnader av mange slag.

Debatten om hva som virker og ikke virker er omfattende, og det finnes også mer uortodokse forklaringer. Steven D. Levitt drøfter forklaringene ovenfor i sin ferske bestselger Freakonomics (William Morrow, 2005). Han avviser noen og bekrefter andre. Blant annet finner han fint lite bevis for at mer innovative politistrategier har spilt noen vesentlig rolle. Det tenkes her spesielt på «broken window-teorien» som særlig ble fulgt i New York under ordfører Giuliani. Tanken var at dersom man overser små forseelser vil det sende uheldige signaler og etter hvert føre til oppblomstring av langt verre forbrytelser. Derfor slo Giuliani og hans politimester Bill Bratton ned på alt fra pornosjapper og gateselgere til tagging, sniking på T-banen og rågjengeri. Mest kontroversiell er Levitts tilleggsforklaring – liberaliseringen av abortlovene. En betydelig del av de barna som ellers ville ha hatt mer enn gjennomsnittelige utsikter til å utvikle seg til kriminelle blir rett og slett ikke født.

Internasjonale sammenligninger

Det amerikanske justisdepartementet utga høsten 2004 er oversikt over data og forskning på kriminalitet i åtte vestlige land i tidsrommet 1980 til 1999. På grunn av datakompatibilitetsproblemer er bare ran og innbrudd sammenlignet direkte i denne rapporten. Det vil trolig overraske de fleste at spørreundersøkelsene viser at USA har den nest laveste kriminalitetsraten når det gjelder innbrudd, og den laveste når det gjelder ran. Statistikken over anmeldelser viser et helt annet bilde for ran, der USA ligger på toppen. Det tyder altså på at andelen forbrytelser som anmeldes er langt høyere i USA enn i andre land. Også i en del andre land har kriminaliteten falt, men langt mindre enn i USA.

En annen god kilde til sammenligninger mellom land er International Crime Victim Survey. Den ferskeste informasjonen er fra 1999, og oppsummert i en rapport som omfatter 17 vestlige land. Kriminaliteten i USA ligger grovt sett midt på treet, og landet kommer ganske fordelaktig ut sammenlignet med for eksempel Danmark og Sverige. I motsetning til vanlige oppfatninger ligger USA heller ikke særlig høyt når det gjelder voldskriminalitet som ran, overfall og seksuell vold. I denne undersøkelsen er imidlertid ikke mord inkludert, og mordraten er fremdeles mer enn tre ganger så høy i USA som i EU-landene, selv om forskjellen reduseres over tid.

Andre lenker

De konservative tidsskriftene American Spectator og City Journal skriver om den kriminelle kulturen i New Orleans.

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.