Publisert 7. september 2005.

Charles Kupchan, en fremtredende amerikansk utenrikspolitisk analytiker, føler seg misbrukt i den norske valgkampen, etter at han kom med kritiske bemerkninger til deler av SVs utenrikspolitikk. Kupchan kom i skade for å si hva ham mente, uten å tenke på at det kunne være uheldig for hans politiske allierte.

Denne saken dreier seg om en e-post-utveksling mellom Charles Kupchan og Fredrik Norman, leder for foreningen Venner av Amerika. Kupchan var direktør for europeiske spørsmål i National Security Council under president Bill Clinton. Han er i dag professor ved Georgetown University og direktør for europeiske studier ved prestisjetunge Council on Foreign Relations. Det dreier seg altså om en fremtredende og medievant sikkerhetspolitisk ekspert, som ikke sjelden er å se på CNN og i andre TV-kanaler. Venner av Amerika arbeider for å «forsterke vennskapet mellom Norge og USA», og har gjort seg mest bemerket med sterk støtte til Irak-krigen spesielt og Bush-administrasjonen generelt.

Den 26. august sender Norman en e-post til blant andre Kupchan, der han viser til to viktige punkter i SVs partiprogram, nemlig der USAs utenrikspolitikk beskrives som den største trusselen mot verdensfreden, og at SV vil trekke Norge ut av Nato. Norman uttrykker bekymring for hva slags signal det vil sende andre land generelt og USA spesielt, dersom SV kommer i regjeringsposisjon. Norman ber Kupchan gi en kommentar til de to punktene i SVs program, og hvordan det ville påvirke forholdet mellom Norge og USA dersom SV kommer i regjeringsposisjon.

Kupchan svarer dagen etter, den 27. august. E-post-utvekslingen kan leses her. Hans fullstendige svar er som følger: «I am afraid that I do not follow closely Norwegian politics. However, at this fragile time in transatlantic relations, it seems unwise for responsible parties to talk about withdrawal from NATO and use inflammatory language to refer to U.S. foreign policy. Reasoned criticism and opposition to specific U.S. policies is to be expected – that is what democratic politics is all about. But inflammatory language goes beyond reasoned criticism – and risks doing serious damage to a transatlantic relationship that is already quite strained. I hope that is of help.»

Venner av Amerika sender deretter ut en pressemelding med essensen i Kupchans svar. Denne gjengis av Nettavisen, NTB og NRK tekst-TV den 1. september.

En som ikke liker det han leser er Espen Barth Eide, en av arkitektene bak den rødgrønne koalisjonen og blant dem som oftest nevnes som ny utenriksminister dersom det blir regjeringsskifte. Barth Eide kontakter derfor Kupchan for å få ham til å rake kastanjene ut av ilden. «Jeg er styremedlem i det europeiske sosialdemokratiske partiet, som har et organisert samarbeid med Demokratene i USA gjennom det som heter den transatlantiske progressive dialogen. Her er Kupchan med som samtalepartner» sier Barth Eide til Nettavisen.

Kupchan sender etter henvendelsen fra Barth Eide en e-post til Nettavisen, som resulterer i gårsdagens oppslag med overskrift «føler seg misbrukt av Venner av Amerika».

Når man skal forsøke å glatte over uttalelser til medier som man angrer på, finnes det en rekke grep:

Benekte at man har sagt noe slikt. Dersom det foreligger lydbåndopptak eller e-poster, som i dette tilfellet, bortfaller denne muligheten.

Påstå at kommentarene var private og ikke ment for offentliggjøring. Kupchan skriver at «Venner av Amerika nevnte ikke at de ville bruke mine kommentarer til partipolitiske formål». Det er mulig at dette er et forsøk på å si at kommentarene ikke var ment å være offentlige. Det er i så fall ikke holdbart. Når man i egenskap av sitt arbeid får en forespørsel fra lederen av en organisasjon med overskriften «request for interview/comment», er det åpenbart at man uttaler seg for offentliggjøring.

Påstå at uttalelsene er brukt til et uønsket og ikke varslet formål. Dette er en uvanlig bortforklaring. Skal en fagmann uttale seg bare dersom han er enig i formålet til den som spør? Dessuten er det helt urimelig å påstå at formålet ikke var klart uttrykt i Normans e-post. Om det er et partipolitisk formål å publisere kommentarer til et partiprogram kan avgjort diskuteres. I så fall driver mesteparten av pressen partipolitikk i disse dager. Det viktigste er likevel at det fremkommer helt klart i henvendelsen at det er valgkamp i Norge, at den som spør er bekymret for et bestemt partis standpunkter, og at dette er bakgrunnen for henvendelsen.

Påstå at uttalelsene er tatt ut av sin sammenheng. Kupchan klager på at han bare fikk presentert løsrevne utdrag fra SVs program. Det er riktig, og det var dette han ble bedt om å kommentere. Venner av Amerika har ikke påstått at han har uttalt seg om noe annet enn utdrag av programmet, og viser direkte til de to forholdene nevnt ovenfor – Norge ut av Nato og USA som den største trusselen mot verdensfreden. Dersom Kupchan ikke ønsket å uttale seg om «løsrevne utdrag» kunne han enten ha latt være å svare, eller fulgt lenken i Normans e-post til den fullstendige engelske oversettelsen av SVs program for å gi en bredere vurdering.

Snakke om noe helt annet. Kupchan skriver at «holdningen til partiets ledelse eller den samlede utenrikspolitiske orienteringen til sentrum-venstrekoalisjonen ble ikke nevnt». Nei, og hva så? Norman spør direkte om SVs program, ikke koalisjonen samlet. Pressemeldingen og oppslagene handler også om SV, ikke koalisjonen samlet. Kupchan er ikke bedt om å svare på dette, har ikke gjort det, og er heller ikke gjengitt i den retning. Dersom Kupchan mente at problemstillingen i e-posten fra Norman var for snever, kunne han igjen ha latt være å svare eller bedt om mer utfyllende informasjon.

Fagfolk uttaler seg ofte uten tanke på hvem deres vurderinger tjener eller skader. Det skal vi være glad for. Slike uttalelser er som regel mer nyttige enn når fagmannen tar på seg den politiske hatten.

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.