Publisert 2. september 2005.

Kaoset etter orkanen Katrinas herjinger fortsetter, og er behørig dekket også i norske medier i dag. Redningsoperasjonene synes forsiktig sagt noe mangelfullt organisert, og sammenbruddet i lov og orden er uventet omfattende i deler av New Orleans. For min del vil jeg avvente litt før jeg kommenterer dette, og heller fortsette der jeg slapp i går: I hvilken grad kan de store skadene tilbakeføres til politiske prioriteringer, og hva slags politiske utslag vil dette gi?

Onsdag gikk Bill Clintons tidligere rådgiver Sidney Blumenthal til angrep på Bush-administrasjonen, som han mente hadde sulteforet flomsikringen. VG følger opp denne kritikken på lederplass i dag og gjengir i sin nettutgave en NTB-melding om saken. Associated Press peker på at Bush ikke var den første som skviset disse budsjettene for å få plass til andre prioriteringer. Blant annet gjelder det Carter og Clinton. I en artikkel i Chicago Tribune fremgår det at planene om å forsterke dikene startet i 1965, og skulle vært ferdig innen ti år, men fremdeles pågår. Kritikeren som NTB viser til, Michael Parker, sier også at problemet ikke er den sittende administrasjonen i Washington, men at alle administrasjoner og begge partier må dele avsvaret. New York Times viser til at bruddet i dikene skjedde på et sted som nettopp var forsterket. Det kan tyde på at selv om Bush hadde bevilget alt man ba om, ville dikene likevel ha sviktet. Disse dikene er bygd for å motstå en kategori 3 orkan, mens Katrina var av de sterkeste, nemlig kategori 5. I fjor ble det fremmet forslag om å planlegge for en oppgradering av dikene til å motstå kategori 4 eller 5, noe Bush-administrasjonen ikke fant midler til. En slik oppgradering ville uansett ikke vært ferdig. Washington Post skriver i dag at «selv med fullfinansiering i de siste årene, ville ingen av flomsikringstiltakene vært fullført i tide til å hindre oversvømmelsene i byen, noe som demokrater erkjente i går».

AP har også en annen artikkel om budsjettprioriteringene. Den er relevant for påstanden fra Blumenthal og utallige andre om at penger er tatt fra tiltak mot orkaner og flom for å styrke krigen mot terror og i Irak. AP-journalisten peker på alle de merkverdige lokale prosjektene som har fått penger fordi sentrale senatorer og kongressrepresentanter har vært flinke til å skaffe penger til tiltak der de kommer fra. Han spør: «Hvordan kunne Washington bruke 231 millioner dollar på en bro som ikke går noen steder, men ikke finne rom for 42 millioner til orkan og flomprosjekter i New Orleans? Det dreier seg om makt og politikk.» Journalistens poeng er at forebygging aldri kommer høyt opp på politiske prioriteringslister, noe også Michael Parker viser til. Det er ikke noe folkelig press for det. Den kritikken i etterpåklokskapens lys som nå oppstår bør derfor rettes mot politikere i alle leire og på alle nivåer, men også mot folket selv.

Et annet poeng fremmet av Blumenthal og andre er at våtmarkene i området er svekket, og at dette har økt sårbarheten. Dette er nok riktig, men hovedgrunnen er ikke at Bush har sluppet utbyggerne løs på våtmarkene, slik Blumenthal og mange på venstresiden påstår. Det er nettopp dikene som beskytter byen og leder vannet fra Mississippi og rett ut i Mexico-gulfen som har tørket ut våtmarkene, slik NBCs teknologi-korrespondent rapporterer.

En republikansk blogg avviser at situasjonen hadde vært annerledes dersom deler av nasjonalgarden ikke var stasjonert i Irak. Etter min vurdering er det mange interessante fakta om nasjonalgarden i Louisiana her, selv om tonen er representativ for de mer hysteriske bloggene både til høyre og venstre. (For balansens skyld: Her er en blogger som mener at man ikke bør gi pengehjelp til de rammede statene, siden de stemte på Bush, men som ved nærmere ettertanke ombestemmer seg, fordi New Orleans stemte på Kerry og mange av dem som er hardest rammet er fattige, og presumptivt stemte Kerry.)

Så langt ser Bush ut til å dra politisk fordel av orkanen, selv om han fikk kraftig kritikk fra New York Times på lederplass i går. Sissel Benneche Osvolds kommentar i Dagbladet i dag er et ekko av denne kritikken. Også enkelte konservative kommentatorer var misfornøyde med hvordan Bush fremsto i sin tale. Ifølge en meningsmåling tatt opp for CBS torsdag, er 54 prosent fornøyd med hans håndtering av situasjonen, mens 12 prosent er misfornøyd. Dette kan fort endre seg, både som følge av hvordan situasjonen utvikler seg, hvordan Bush og føderale myndigheter håndterer redningsarbeidet og hvordan media fremstiller det hele.

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.