Publisert 1. september 2005.

«Nå kommer redningsaksjonene i gang. (…) Supermakten mobiliserer, etter å ha virket som lamslått de første par dagene», skriver Aftenpostens utenriksredaktør Nils Morten Udgaard i dag. Det er noe drøyt å antyde at det ikke har vært utført redningsaksjoner tidligere, men selvsagt har arbeidet så langt vært kaotisk. Det er kanskje ikke så merkelig, situasjonen tatt i betraktning. Om «lamslått» er en riktig betegnelse er jeg i tvil om. Lammelsen er i hvert fall ikke utbredt i amerikanske medier.

Udgaard viser til at nasjonalgarden er satt inn, og at en del av dens soldater tjenestegjør i Irak. I motsetning til NTB, som allerede i går var klar til å konkludere med at dette hemmer redningsarbeidet, nøyer Udgaard seg med å spekulere i at det vil skade Bush dersom et slikt inntrykk får feste seg. Myndighetene benekter sterkt at hjelpearbeidet faktisk har vært hemmet av mangel på nasjonalgardister. Den ansvarlige i nasjonalgarden, Steve Blum, avviser dette med at «han har 320.000 mann til, dersom han trenger dem». Andre mener mangel på folk lokalt spiller en rolle.

Udgaard skriver også at katastrofen fikk president «Bush til å forkorte sin månedslange ferie i Texas, noe USAs stigende dødstall i Irak ikke har klart». Uttrykket «ferie» er som Udgaard sikkert er enig i, helt misvisende for en amerikansk presidents opphold på landsteder, rancher eller hvor de nå tar et avbrudd om sommeren. Riktignok tar de seg litt tid til fysisk aktivitet – Bush er i likhet med Reagan glad i å rydde buskas på sin ranch, og dessuten sykler han – men ellers er amerikanske presidenter opptatt med omtrent det samme som resten av året. Det er riktignok litt stillere på den nasjonale politiske arenaen, siden Kongressen også har ferie og representantene stort sett har forlatt Washington. Jeg nevner dette fordi Bush sine «ferier» er et yndet moroobjekt. Udgaards bemerkning var nok ikke slik ment.

Hvorfor Bush skulle dra tilbake til Washington fordi det stadig dør amerikanske soldater i Irak, er en gåte. Som jeg påviste i min artikkel 17. august, er det ikke riktig at amerikanske dødstall stiger, selv om august har vært en dårlig måned. Dette henger sammen med at angrepene på amerikanske styrker regelmessig øker i forbindelse med viktige politiske begivenheter, denne gangen debatten om ny grunnlov. I et lengre tidsperspektiv er amerikanske tap omtrent på samme nivå som i fjor. I strengt formalistisk forstand er det selvsagt riktig at dødstallene stiger. Slik vil det være så lenge det dør en eneste ny soldat, men det er vel ikke det Udgaard sikter til.

I de kommende dagene kommer det også til å bli skrevet mye om at skadevirkningen av orkanens herjinger kunne ha vært redusert gjennom forebygging. I gårsdagens artikkel viste jeg til de svakt funderte påstandene om at orkanen har sammenheng med den globale oppvarmingen. En liten oppdatering her: Aftenpostens lederartikkel viste til «advarende røster», som mener at energien i orkanene har økt de siste 30 år. Dette er hentet fra en lederartikkel i New York Times, og den forskningen det vises til er utført av Kerry Emanuel. Det er derfor interessant at den samme Emanuel til avisen Independent uttaler at «I don't think you can put this down to global warming». Dagsavisens lederartikkel i dag viderebringer populære myter: «Flom og orkan opptrer langt hyppigere enn før.» «Nye orkaner er trolig i vente på grunn av klimaendringer». Den første påstanden er direkte feil. Den andre er usikkert vitenskapelig fundert.

En annen viktig sak er hvorvidt større innsats blant annet for å bygge diker rundt New Orleans kunne ha reddet byen fra oversvømmelse. Det vet vi foreløpig ikke, selv om det allerede er mye politisk motivert etterpåklokskap i sirkulasjon i media og bloggosfæren. Det vi vet er at Bush-administrasjonen har redusert bevilgningene til dette arbeidet. Siden det er forsvarets ingeniørkorps som er ansvarlig for arbeidet, er det også en potensielt eksplosiv kobling mellom reduserte bevilgninger her, og økte utgifter til krigen i Irak og nasjonale sikkerhetstiltak. Det er ingen automatikk i å sette disse postene opp mot hverandre. Penger til vern mot orkaner kunne ha vært skaffet til veie ved å la være å øke andre offentlige utgifter så eksplosivt som Bush har gjort, eller ved å gi mindre skattelettelser.

Effektiviteten i hjelpearbeidet kommer helt sikkert til å bli diskutert i ettertid, og både lokale og nasjonale myndigheters innsats vil bli kritisk vurdert. Begge sider i amerikansk politikk vil forsøke å utnytte situasjonen til sin fordel. Slike katastrofer kan ofte ha stor politisk betydning. Tidligere har presidentens bror, Floridas guvernør Jeb Bush, gjort seg mektig populær på innsatsen for å rydde opp etter orkaner i hjemstaten. Forbundskansler Schröder kan trolig takke sin håndtering av storflommen i Tyskland i 2002 for at han fremdeles er kansler. I Spania ble Aznar-regjeringen betydelig svekket etter inkompetent og distansert innsats i oppryddingen etter utslippene fra oljetankeren Prestige samme år. For Bush gjelder det både å håndtere hjelpearbeidet skikkelig og ikke få skylden for at skadene ble så store i første omgang.

Debatt om saken.

Oversikt over alle publiserte artikler.