Leder: Saiberhaip

Det kreolske, anglisistiske nynorske språket som bobler frem ikke bare i Axel Jensens dystopier, men også IRL (In Ril Laif), gjør språket både rikere og fattigere. En eventuell språklig nyfattigdom skyldes ikke bruken av lånord, men kulturelle forhold. For den viktigste grunnen til at det finnes 700 000 oppslagsord i den største utgaven av Oxford English Dictionary, er at engelsk aldri slutter å være et kreolspråk. Som kreolspråk begynte det etter invasjonen på 1000-tallet; og språket fortsetter å suge til seg næring fra nær sagt hele verden. Daglig sluker det ord og assimilerer næringsstoffene til det viltvoksende engelske vokabularet.

Men det var ikke det denne lederen skulle handle om. I dette heftet publiserer vi tre kritiske artikler om Internett. Ingen av forfatterne påstår at barn vil slutte å klatre i trær, at voksne vil slutte å lese bøker eller at livet på skjermen blir virkeligere enn livet utenfor. Derimot peker de på begrensningene ved Internett som kilde til selvrealisering.

Espen Munch har forsket på elektroniske diskusjonsfora, og har undersøkt både hvilke normer for samhandling som har utviklet seg der, og i hvilken grad man kan snakke om sine Internett-kontakter som "venner".

Både Oscar Hemer og Jan Sverre Syvertsen har kastet et kritisk blikk på den nordamerikanske datakulturen, med sitt gravitasjonssenter i tidsskriftet WIREDs redaksjonslokaler.

WIRED er det viktigste talerøret for nettliberalismen, synet om at grenser er onde og at restriksjoner må bekjempes. WIRED har også markert seg som et forfriskende optimistisk blad, som nylig forkynte at verden står foran en oppgangstid uten sidestykke i historien.

Nettutopistene har hevdet at informasjonsøkonomien ikke skiller mellom "the haves" og "the have-nots", men bare mellom "the haves" og "the have-laters". Kritikerne tviler, og ser store grupper i fri flyt langt fra de elektroniske nettverkene. De hevder også at nettet er blitt et glorete kjøpesenter og et forflatende sensasjonsmedium, langt fra den idylliske globale agora mange har drømt om. Dessuten påpeker de at den elektroniske revolusjonen neppe vil løse menneskehetens reelle problemer – fattigdom, krig og miljøkrise.

Denne tematikken kunne kanskje lede oppmerksomheten bort fra sidesporene, også her i landet. For av alle inflasjonsdrivende og overopphetede skinndebatter i norsk kulturdebatt, er den ukronede konge Bokens Død, som blir dementert betydelig oftere enn den blir proklamert. Månedlig blir vi belært om at de som sier at bokens dager er talte på grunn av den nye teknologien, tar feil. Men når var det sist noen som hevdet at fremtidsmennesket ikke er interessert i skrevne fortellinger? La oss i stedet diskutere hva de elektroniske mediene kan gjøre, og ikke minst hva de ikke kan gjøre for oss.

Thomas Hylland Eriksen