Kompleksitet (Leder)

-- I forrige nummer av Samtiden bemerket Jon Bing at norsk helsevesen later til å bruke 60% av sine budsjetter på informasjonsbehandling. Tallet burde kanskje ha vært rundt fire prosent, tilføyde Bing. Antall leger ved norske sykehus er doblet siden 1970, men antall pasientdøgn har bare steget med syv prosent. Noe har gått galt, men hva?

-- Ved enkelte undervisningsinstitusjoner klarte man seg med én administrativ ansatt så lenge studenttallet var under 100. Da antall studenter steg til det dobbelte, måtte man imidlertid ikke bare ha én ekstra administrator, men fire. Kompleksiteten nådde nemlig et punkt der det ble umulig å holde orden på studentene med uformelle midler (som den menneskelige hukommelse), og hvor en rekke formelle prosedyrer følgelig måtte innføres.

-- Det finnes mennesker som uten problemer klarer å utføre tolv oppgaver samtidig. Så får de én oppgave til, og plutselig gjør de tretten ting dårlig i stedet for å gjøre tolv ting godt. Kvantiteten slår over i kvalitet, som Engels ville ha uttrykt det.

-- Noe av det enestående ved Apple Macintosh de første årene den fantes, var at alle programmene var kompatible med hverandre. Maskinen var mye mer stabil og pålitelig enn konkurrentene. Noen år senere er Macíen fremdeles like brukervennlig, men det oppstår stadig oftere feil mens man arbeider. Årsaken? Da man fremdeles bare hadde noen få systemtillegg (altså filer som gir maskinen tilleggsfunksjoner), fungerte de sammen i fullkommen harmoni. Når antall systemtillegg blir fordoblet, skjer imidlertid det at kompleksiteten ikke bare blir fordoblet, men den vokser eksponensielt. Med fire systemtillegg er det tolv relasjoner som skal klaffe; med åtte er det 49 (72), og med seksten systemtillegg er det 152, altså 225 relasjoner mellom systemtillegg som maskinen må holde orden på for å unngå større og mindre katastrofer. Det går sjelden helt godt.

Denne typen eksempler forteller at økt kompleksitet ikke nødvendigvis fører til økt effektivitet, om noen skulle ha trodd det. Det er således meget mulig at man lærer mer filosofi av å bruke et år på en Platon-dialog enn av å bruke et år på assorterte høydepunkter fra filosofiens historie. Mindre kompleksitet betyr ofte det samme som mer kontroll, større oversikt, tydeligere helhetsperspektiv. Derfor har tanken om tette lokalsamfunn en vedvarende appell i moderne samfunn, som en motvekt til den stigende kompleksiteten.

En slik tenkemåte risikerer å forfalle til strutsementalitet. I dag har de fleste muligheter til å søke tilflukt i et tett, lukket fellesskap når verdens kaleidoskopiske kompleksitet blir for svimlende. Det er ikke vanskelig å stenge kaos ute (det klarer alle slags fundamentalister med letthet). Utfordringen består derimot i å finne helhet og sammenheng i kompleksiteten vi alle til syvende og sist er prisgitt.
Copyright Kulturkanalen og Samtiden, 5/6-97