Kulturkanalen, artikkel i Samtiden

Vitenskapen og kulturlivet

Den norske kulturoffentligheten lider av kronisk berøringsangst i forhold til naturvitenskap. Kloke av skade våger forlagene seg sjelden på populærvitenskapelige utgivelser, allmenntidsskriftene forteller lite om nyvinninger innen fysikk, kjemi og biologi, og vi mangler lokale versjoner av kunnskapsprofeter som Hawking, Dawkins og Sagan.

Selv om den norske tilstanden ikke er unik, skiller den seg klart fra situasjonen i f.eks. Storbritannia, Frankrike og USA, hvor vitenskap har en naturlig plass på kultursidene.

Synd er det. Naturvitenskapene er en del av luften vi puster i på mer enn én måte. De er grunnlaget for teknikken vi alle benytter daglig, og deres bidrag til vår tenkemåte er monumental, enten vi er klar over det eller ikke. Å være uvitende om Darwins verk er en minst like stor dannelsesbrist som ikke å kjenne grunntrekk hos Marx og Freud.

Darwin skrev uten å ha lest Marx, men Marx skrev ikke uten å ha lest Darwin. I dag er Darwin på mange måter mer aktuell enn de to andre kjempene fra det nittende århundret, og det skyldes ikke bare at hans teori om det naturlige utvalg fremdeles regnes som gyldig. Darwinismen og debatten om den tematiserer nemlig noen av samtidens vanskeligste spørsmål, med stor relevans for humanister av fag eller av overbevisning.

Forholdet mellom konkurranse og samarbeid er ett område. Selv om det var Herbert Spencer som myntet slagordet , var Darwin enig i at individuell konkurranse var viktig for artenes overlevelse. Senere har det vært hevdet at samarbeid også kan forenes med naturlig utvalg.

Et annet felt vedrører forholdet mellom tvang og valg. Menneskets frie vilje har en beskjeden plass i ortodokse versjoner av darwinismen, men varierende grader av valg og frihet kan forenes både med Darwins lære og med genetikken.

Et tredje område har å gjøre med begrepet . Darwin brukte ikke selv ordet i sitt hovedverk, men i sin samtid ble han tatt til inntekt for en forestilling om at verden går . Få vil i dag argumentere for at artenes forandringer har én bestemt retning.

Nok et tema er forholdet mellom individ, art og økosystem. Også dette er et kjernespørsmål i vår tid. For at disse problemene skal få den behandling de fortjener, behøves en offentlighet som bryter ned grensene mellom kunnskapssfærene. Forhåpentlig kan tidsskriftet være et forum for denne nødvendige kulturoversettelsen.

Thomas Hylland Eriksen