| Frihet eller trygghet Av Thomas Hylland Eriksen Samtiden fortsetter å undersøke hvor de viktigste politiske motsetningene går nå, i og med marxismens kollaps og fremskrittstroens pustevanskeligheter. Vi har bl.a. tatt opp den elektroniske revolusjonen, identitetspolitikkens fremvekst, multietniske dilemmaer, Europas forhold til islam, Øst-Europas blåmandag og Afrikas krise, og vi har reist spørsmålet om hvorvidt venstre og høyre fremdeles er nyttige begreper.
Den mest sentrale ideologiske debatten i USA og Storbritannia for tiden står i en viss forstand utenfor venstre/høyre-skillet. Kommunitaristene hevder at sentrale menneskelige verdier bare kan ivaretas i et tett og forpliktende sosialt fellesskap, og at individets uendelige frihet fungerer fremmedgjørende og fragmenterende. Mot dette argumenterer liberalerne for at en sterk fellesskapsideologi kan komme i konflikt med ideen om universelle menneskerettigheter.
Tankene som debatteres heftig på begge sider av Atlanteren, men som har fått forbausende liten oppmerksomhet i Norge, er knapt nye. De tematiserer et grunnleggende dilemma i moderne samfunn, nemlig spenningsforholdet mellom friheten og tryggheten. I klassisk sosiologi er dette representert bl.a. i Tönnies' begrepspar Gesellschaft og Gemeinschaft, og i Emile Durkheims teori om sosial integrasjon, hvor anomien, normløsheten, er resultatet av for mye frihet og for li te trygghet.
Samtidig som den har et gammelmodig idémessig preg, er kommunitarismedebatten tidsmessig i sin konkrete utforming. Den handler bl.a. om i hvilken grad etniske minoriteter har krav på spesielle rettigheter pga. sitt kulturelle særpreg, om forholdet mellom plikter og rettigheter, og om grunnlaget for politisk legitimitet. Er kommunitarismen uttrykk for en urealistisk lengsel etter en mytisk fortid, er den i siste instans en fordekt fascisme, eller er den en konstruktiv løsning på global e problemer som fattigdom, fremmedgjøring, vold og miljøødeleggelser? Ulike syn blir konfrontert med hverandre i Vetlesens, Meyers, Roths og Mouritsens artikler.
Debatten har hovedsaklig utspilt seg i det engelske språkområdet, men den burde ha gode overføringsmuligheter. I norsk og svensk sammenheng er det bl.a. lett å legge en kommunitarisme/liberalisme- dimensjon på EU-striden. Kanskje resultatet av debatten burde bli uavgjort, ettersom liberalerne har de beste argumentene, mens kommunitaristene har den beste samfunnsteorien? |