Utgangspunktet for denne gjennomgangen av norske medieoppslag om WTO/Doharunden høsten 2005 har vært å kryssjekke noen påstander fra Norges Bondelag i rapporten «Bøndene, milliardærene og verdenshandelen – Norske medier og WTO-debatten», lagt frem i november 2005 – se artikkelen «Prisen på afrikanske liv. Norske medier og WTO» i Samtiden nr. 1/2006.

Som innholdsanalyse tilfredsstiller dette ikke medievitenskapelige krav. Dette er grovspill i Aukrusts ånd (Kjell, ikke bror hans), uten kryss og b. Mitt formål har ikke vært å lete etter eksakte mål og korrelasjoner, men markerte tendenser. Såvidt jeg kan se er de klart til stede. Det kan være et interessant utgangspunkt for den som ønsker å gå mer systematisk og akademisk til verks.

Bondelaget mener norsk mediedekning høsten 2005 stilte landbruksnæringen i et ufordelaktig lys, og at norske journalister hadde latt seg manipulere av norske og internasjonale matmilliardærer.

Jeg ser en stikk motsatt tendens: Det finnes to markante syn på Doharunden. Noen mener den er bra, andre mener den er dårlig. WTO-ledelsen, institusjoner som Verdensbanken, OECD og store utviklingsland land som India, Kina, Sør-Afrika, Nigeria og Brasil mener det vil redusere fattigdommen og nøden i verden hvis verdens rike land senker sine tollbarrierer og subsidier på jordbruksvarer. Brasils utenriksminister Celso Amorin er en markant talsmann for dette synet.

Bondelaget i Norge (sammen med søsterorganisasjonene i Sveits, Japan og Sør-Korea og deres regjeringer, en rekke NGOer, Attac, venstresosialister og globaliseringskritikere) mener at bare de store og mektige vil vinne på frihandel med jordbruksvarer. Både fattige i sør og bønder som slåss mot stri natur i nord, vil tape på en liberalisering. Bondelagsleder Bjarne Undheim målbærer dette synet.

Mellom Amorin og Undheim står de fleste aktørene i WTO-debatten, inklusive EUs handelskommissær Peter Mandelson, USAs handelsutsending Bob Portman, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre og altså svært mange andre. Landene med tunge interesser har leiehærer av akademikere som kan levere forskningsbaserte argumenter for nesten enhver posisjon.

Amorin og Undheim representerer imidlertid klart alternative virkelighetsforståelser. Såvidt jeg kan se fikk Undheims argumenter og analyser høsten 2005 mye bedre dekning i norske medier, enn det synet som blant annet forfektes av Amorin.

Spissformulert: I BBC ble nyhetsinnslagene om Doha-forhandlingene høsten 2005 innledet med at oppleseren minnet om at runden var satt i gang for å heve levestandarden i verdens fattige land. I NRK ble ditto innslag innledet med at oppleseren minnet om at forhandlingene kunne legge norsk landsbygd øde.

Bjarne Undheim vant kampen om den norske offentlige oppmerksomheten høsten 2005.

Utvalg

Gjennomgangen av norske medieres dekning av WTO/Doharunden er bygget på datasøk i Atekst/Retriever i perioden 01.10.05 til 17.11.05, pluss artikler fra NRKs nettsider i samme tidsrom.

Atekst omfatter de Oslo-avisene Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagbladet, Dagsavisen, Klassekampen og VG, regionsavisene Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Nordlys, lokalavisene Bladet Tromsø, Brønnøysunds Avis og Troms Folkeblad, NTB samt tidsskriftene Advokatbladet, Kommunal Rapport, Teknisk Ukeblad og Økonomisk Rapport. Jeg har valgt å ikke ta med artikler fra tidsskriftene, fordi jeg først og fremst var interessert i dagspressens dekning.

Perioden er valgt på grunnlag av Bjarne Undheims uttalelse i forbindelse med fremleggelse av rapporten om den norske mediedekningen. Undheim mente den norske pressedekningen «tok helt av» (i negativ retning, sett fra Bondelagets side) i slutten av september 2005. Dermed har jeg gjort søk i perioden fra 1. oktober, t.o.m. 17. november, da rapporten ble omtalt i mediene.

Jeg har tatt utgangspunkt i at å bruke «WTO» som søkeord vil fange opp de aller fleste artikler om de pågående forhandlinger under Doharunden. Selv om det formelt sett heter Verdens Handelsorganisasjon på norsk er WTO en svært innarbeidet forkortelse, også i norsk språk.

Totalt er det 558 artikler med «WTO» i denne perioden, pluss 64 i NRKs arkiv. Av disse handler 353 artikler i forskjellig grad om Doha-prosessen i WTO og dens konsekvenser.

Utvalget av artikler er nødvendigvis basert på skjønn. De fleste av artiklene som er utelatt handler om helt andre ting en Doha-prosessen, en mye mindre gruppe berører det helt perifert, i form av bisetninger.

• Det er ikke skilt mellom oppslagssak og undersak.
• Det er ikke skilt mellom korte og lange tekster – spennet går fra notiser til kronikker.
• «Faktabokser» er utelatt fra utvalget.
• Jeg har ikke tatt hensyn til uttegning og billedbruk.
• Tallene her avviker litt fra dem som er oppgitt i Samtiden nr. 1/2006 (blant annet 355 artikler totalt i bladet, 353 her). Etter at artikkelen ble levert har jeg kryssjekket tallmateriale, og fant noen feilslag. Avvikene har ingen betydning for tendensene jeg mener å se i artiklene.

Sjanger

De 353 artiklene er delt i tre grupper etter sjanger:

• Nyhetsartikler 245
• Kommentar/leder 38
• Debattinnlegg 70

• Nyhetsartiklene er redaksjonelt produserte artikler.
• Kommentarene/lederne er produsert av medarbeiderne i redaksjonene.
• Debattinnleggene er eksternt produserte innlegg – i spennet fra de helt korte meningsytringer til kronikker.

I utvalget av debattinnlegg har jeg valgt å telle et treff for hver gang et innlegg har stått på trykk, selv om samme innlegg har stått på trykk i flere aviser. Hensikten har vært å vurdere det totale medieinntrykket, og for en leser av Nordlys er det irrelevant om samme innlegg har stått på trykk i Fædrelandsvennen.

Tema og tendenser

Meldinger og kommentarer til forhandlingene i WTO er viktig tema i mange artikler. Det samme er fremskrittsutsiktene for norsk landbruk.

• 226 av 353 artikler (64 %) omtaler forhandlingene.
• 168 av 353 artikler (48 %) behandler på en eller annen måte sammenhengen mellom WTO-forhandlingene og norsk landbruk.
• 27 artikler (8 %) tar for seg sammenhenger mellom WTO-forhandlingene og andre deler av norsk næringsliv.
• 99 artikler (28 %) behandler sammenhenger mellom WTO-forhandlingene og fattigdom i den tredje verden. 2/3 av disse artiklene (18 prosentpoeng) argumenterer for (eller lar et intervjuobjekt argumentere uimotsagt for) at øket markedsadgang for landbruksprodukter i den tredje verden i liten grad eller overhodet ikke vil bedre levekårene i verdens fattige land.

Holdninger

Enda vanskeligere er selvsagt å vurdere hvilken tendens eller grunnholdning artiklene har.

Jeg har tatt utgangspunkt i om artiklene legger overveiende mest vekt i de potensielt positive sidene ved en WTO-avtale slik den er skissert i Doha (for eksempel i hevet levestandard for befolkningen i fattige land), eller om artiklene legger overveiende vekt på negative aspekter ved en slik avtale (for eksempel redusert matvaresikkerhet i Norge, avfolkning av bygdene osv.).

I lederne, kommentarene og debattinnleggene er det enkelt å finne slike holdninger.

Det er lett å se at Dagens Næringsliv har vært skeptiske til Bondelagets argumenter, like enkelt å se Klassekampen på lederplass har liten sans for argumentene til WTO-ledelsen i Genève.

Det er også lett å finne holdninger den ene eller andre veien i leserinnlegg.

Det finnes imidlertid også ledere, kommentarer og debattinnlegg som er «nøytrale» i forhold til hovedstridsspørsmålene i Doha-forhandlingene.

Mer komplisert – men ikke veldig – er å lete etter tendens i nyhetsartiklene.

Nær alle norske nyhetsmedier tilstreber en balansert nyhetsdekning. Dette betyr imidlertid ikke at alle artikler eller nyhetsinnslag vil inneholde alle argumentene i en sak, og la alle parter komme til orde. Mediedynamikken tilsier oftere et pingpong-mønster: Den ene part kommer med et utspill en dag, motstanderen svarer i neste dags avis. Hver for seg blir artiklene ubalanserte, tilsammen er det uproblematisk.

I WTO-dekningen synes samme mønster, med en vesentlig forskjell: Det er får som har ønsket eller kunnet ta til motmæle – og journalistene har i liten grad oppsøkt dem på egen hånd.

• Uten å ha gått mer systematisk inn på hvem som er kilder i de ulike artiklene, finner jeg bare to intervjuer med sentrale beslutningstagere i G20-landene (fra henholdsvis Sør-Afrika og Brasil), Norges mest markante motpart i forhandlingene - og bare en liten håndfull hvor representanter for norsk matkapital får snakke ut (og ingen av de internasjonale).
• Til gjengjeld er det utvidede landbruksclusteret godt representert, og oftest med meldinger om dystre sider ved landbruksfrihandel:
  «Folkehelseinstituttet: WTO-avtalen blir en utfordring for smittevernet (BT 29.10.05), «Tollkutt truer kulturlandskap» (ADR 19.10.05) og «Dømt til salmonella» (KK 08.11.05).
• Slik jeg tolker artiklene er et flertall holdningsmessig nøytrale i forhold til Doha-prosessen, 196 av 253 (77 prosent). Av de artiklene som markerer en holdning er et markant flertall (33 prosentpoeng) kritisk til Doharunden, 12 prosentpoeng av artiklene kan tolkes som «WTO-posistive».
• Av 246 nyhetsartikler er 172 (70 %) nøytrale, 62 artikler (25 %) er WTO-kritiske, mens 12 artikler (5 %) er WTO-positive.
• Av 38 kommentarer og ledere er 18 (47 %) WTO-positive, mens 7 (18 %) er WTO-kritiske, de øvrige nøytrale.
• Av 69 debattinnlegg er 45 (67 %) WTO-kritiske, mens 12 innlegg (17 %) er WTO-positive.

Tilbake til artikkelen