Samtiden 3-2005 - Kongebiografi på ville veier

TIDSSKRIFT FOR POLITIKK, LITTERATUR OG SAMFUNNSSPØRSMÅL

Innhold 3—2005

Friheten og valgene Leder

Jeg er Gina Martin Gaarder
Norge på full fart vekk fra det norske Nina Dessau
Kampen om venstresidens sjel Halvor Finess Tretvoll
Kongebiografi på ville veier Bodil Katarina Nævdal
De lave flyprisene og Walter Benjamin Debattartikkel av Wenche Gulbransen

Bodil Katarina Nævdal

Kongebiografi på ville veier

Tor Bomann-Larsens bok er misunnelsesverdig godt skrevet, men kapitlene 14, 15, 17 og 18 er tatt ut av sin sammenheng og inneholder graverende feil.

Tor Bomann-Larsen
J.W. Cappelens forlag
Oslo 2004

I oktober i fjor sjokkerte forfatteren både i inn- og utland da han med disse kapitlene argumenterte for at kong Haakon ikke var kong Olavs biologiske far. Sentralt i boklanseringen sto et stort fotografi av en for alle ukjent person i uniform og ordner, med en viss likhet med kong Olav. Bildet ble raskt lagt ut på europeiske nettsider.

Hovedrolleinnehaverne i dramaet rundt prinsesse Maud, prins Carl og Welbeck Street høsten 1902 var, ifølge Bomann-Larsen, Edward VIIs livlege, Sir Francis Laking (1846–1914) og hans eneste sønn Guy Francis Laking (1875–1919).

Apoteker med tysk eksamen

Dr. Francis Laking var apoteker med eksamen fra universitetet i Heidelberg i 1869. Siden dronning Victorias dager hadde Francis Laking vært i den engelske kongefamiliens tjeneste med betegnelsen Surgeon-Apothecary in Ordinary. Etter dronning Victorias død i 1901 kunne Laking smykke seg med tittelen Physician in Ordinary, en rang han beholdt under kongene Edward VII og Georg V.

Også Mauds søster Victoria medvirker som aktør, om ikke på annen måte enn å gi korrekte opplysninger fra Mauds hvilekur i 51 Welbeck Street i London, i et brev datert Bernsdorff slott 30. september 1902. Hun og hennes mor, dronning Alexandra, befinner seg i Danmark på denne tiden. Prinsesse Victoria rapporterer om sin søsters rekonvalesens i brev til storhertuginne Xenia i St. Petersburg, og kan på denne måten, mer enn hundre år senere, korrigere Bomann-Larsen som påstår at det i hennes brev står noe annet enn hva det gjør.

Dr. Alexej Selnitsin, en venn av meg bosatt i Moskva, fikk gjennom Den norske ambassaden tillatelse til å arbeide i Romanov-arkivet. Etter noen dagers søk fant han det aktuelle brevet fra prinsesse Victoria til storhertuginne Xenia. Brevet er feildatert i Bomann-Larsens bok. Den korrekte dato skal være 30. september 1902, ikke 1903, som forfatteren skriver. I dette brevet forteller Victoria at Maud er «in London in a charming private home with two nurses». Ordet sykehus er ikke nevnt med en stavelse noe sted i brevet.

Hvorfor skulle de velge ham?

Jeg sitter igjen med følgende spørsmål etter å ha arbeidet meg gjennom dette materialet i alle disse uker: Hvorfor skulle den engelske kongefamilien anvende en lege som i utgangspunktet var utdannet apoteker, for å reise til London i den hensikt å utføre en inseminasjon? Windsor-familiens gynekologer, doktorene Alan Manby og John Williams, var til enhver tid tilgjengelig for kongefamilien på Sandringham, hvor Maud også hadde sitt hjem.

Teorien om at prinsesse Maud er blitt inseminert med sæd fra Guy Francis Laking under et opphold på 51 Welbeck Street fra 14. september til 22. oktober 1902, iscenesatt og utført av Sir Francis Laking, er fullstendig uten forankring i virkeligheten.

Sykehuset i Welbeck Street

I kapittel 14 gir Bomann-Larsen opplysninger om et sykehus beliggende i Welbeck Street i en smal teglstensgård med karnapper i fem etasjer. Huset ga tilhold for et hospital med ca. tyve ansatte, hvorav halvparten var sykepleiersker. Stedet var eksklusivt og mottok ikke mer enn 15 pasienter. Selv om det også ble foretatt kirurgiske inngrep, var det ingen fast ansatt lege; sykehuset ble drevet av en 36 år gammel pleierske.¹

Sir Francis Laking skal ha ordinert en seks ukers hvilekur høsten 1902 for prinsesse Maud i «et hyggelig privat hospital med to pleiersker,» skriver Bomann-Larsen.

Miss McCauls hospital i 51 Welbeck Street betegnes som et eksklusivt privathospital, i gangavstand fra 62 Pall Mall. Bomann-Larsen henviser til Prinsesse Mauds bønnebok vedrørende Welbeck Street.

Det har ikke vært mulig å verifisere Ethel McCauls Hospital, som klinikken kalles i boken. Jeg har forsøkt forgjeves via to nasjonalarkiver, samt flere større britiske arkiver uten resultat, og endte til slutt i et regionarkiv i bydelen Westminster, hvor adressen 51 Welbeck Street hører hjemme. En hjelpsom arkivar ved navn Hilary Davies la ned atskillig tid og energi for å løse gåten, med følgende utfall:

I Kellys Post Office Directory for 1900–1904 står Ethel McCaul oppført som innehaver av en leilighet i 51 Welbeck Street. Nr. 52 leies av et firma som driver med møbelstopping (upholstry). Folketellingen i 1901 forteller at det samme år lå et sykehus i 51-52 Welbeck Street med 20 ansatte og 15 pasienter. Men Miss McCauls navn er ikke med på den listen. Miss Ethel McCaul er ifølge arkivet i Westminster vanlig ratepayer for en leilighet i 51 Welbeck Street i 1902.²

Ethel Rosalie Ferrier McCaul (1867–1931), som arbeidet periodevis for den engelske konge familien, var såkalt Royal Red Cross Nurse under Boerkrigen (1899–1902). Siden reiste hun til Japan som krigsobservatør for Røde Kors og utga sine iakttakelser i bokform. Det har ikke vært mulig å verifisere at hun har gitt sitt navn til et sykehus i Welbeck Street, langt mindre vært innehaver av klinikken.

Ved henvendelse til Red Cross Museums and Archives har jeg fått tilsendt en del biografiske opplysninger om henne. Arkivar Helen Pugh meddeler at arkivet ikke har noen informasjon om noe Miss McCauls hospital i 51 Welbeck Street.

Livlegen Sir Francis Laking

I de få omtaler som finnes av Francis Laking beskrives doktoren som en stillferdig mann, med interesser innen botanikk og sølvsmedkunst. Så langt det var forsvarlig, unngikk han å delta i de sosiale begivenheter. Han foretrakk livet i det lille formatet, og skildres som umulig å bestikke med hensyn til den oppgave livet hadde tildelt ham: å bistå den engelske kongefamilien medisinsk.

Han praktiserte i yngre år ved St. George’s Hospital, og var assistentlege ved Victoria Hospital (Medical Registrar). Dette var tidlig på 1870-tallet. På denne tiden ble han kollega og venn med Mr. du Pasquier, som introduserte den unge apotekeren for dronning Victoria. Dermed tok karrieren en ny vending.

Så døde dronningen i 1901 og dr. Laking fortsatte i sønnen Edvard VIIs tjeneste. Da den edwardianske epoke gikk i graven i 1910, var doktoren fremdeles å finne på den kongelige lønningsliste, denne gang hos George V.

Med mindre han hadde fri (var off duty), fulgte dr. Laking kongen hvor denne befant seg til enhver tid. Den aktuelle legestab oppholdt seg nær den kongelige familie på Buckingham Palace, Windsor, Sandringham, Balmoral, Holyrood og kongeskipet Victoria & Albert, med andre ord hvor kongen måtte være avhengig av årstid og sesong. Ikke langt fra inngangen og hovedveien til Sandringham House i Norfolk lå det såkalte Doctors House.

Bomann-Larsen påstår at «et ikke lite antall prominente personer var knyttet til Sir Francis’ praksis på den ekslusive adressen 62 Pall Mall». Videre skriver forfatteren: «Hvile kurens filosofi bygget på et særlig tillitsforhold mellom lege og pasient; med passende avstand til kontoret i Pall Mall kunne doktor Laking visitere pasienten så hyppig han måtte finne det nødvendig.»

Ingen privat legepraksis

Dette er feil på flere måter. Dr. Laking hadde kontakt med kongelige personer bare 3. og 4. oktober 1902. Hvem disse personene var vet jeg ikke, for Windsor-arkivet gir aldri ut opplysninger som vedrører medisinske spørsmål. Det er 44 kilometer fra Windsor til London, det er 180 kilometer fra London til Sandringham i Norfolk.³

Det finnes så vidt jeg kan forstå ikke dekning for at Francis Laking hadde en privat legepraksis på 62 Pall Mall ved tiden omkring 1902. 62 Pall Mall var Francis Lakings London-adresse i en lengre periode, til han flyttet til en residens ved Cleveland Row hvor han bodde til sin død i 1914.

Jeg unnlater å spekulere i den gynekologiske delen av boken fra side 210 og utover, der kunstig befruktning (inseminasjon) er nøye behandlet. Bomann-Larsen støtter seg til medisinsk ekspertise når han redegjør for sine teorier, og henviser til professor dr. med. Tore Henriksen ved Rikshospitalet i Oslo.

Tore Henriksen dementerer i et intervju i Dagbladet 16.10.04 (nettutgaven), der han hevder «at det medisinsk er helt mulig at kong Haakon er barnets far». Han konkluderer med at «den informasjon han har fått fra Bomann-Larsen gir verken grunnlag for å konkludere med det ene eller andre.» Jeg siterer også ordrett Bomann-Larsen som har følgende note til kapittel 18 på side 533: «All dokumentasjon omkring fødselen på Appleton og behandlingen på Miss McCaul Hospital, samt historisk medisinsk materiale er gjennomgått og analysert i samarbeid med professor dr. med. Tore Henriksen og jordmor Nanna Voldner.»

Professor Tore Henriksen, som selv mener at forfatteren har vist ham all medisinsk dokumentasjon i denne sak, har ikke sett noen dokumenter som omtaler noe i forbindelse med Miss McCauls Hospital.⁴

Ifølge Bomann-Larsens kapittel 18, side 223, ble Sir Francis Laking tildelt storkorset av Dannebrog gjennom sin mirakuløse kur – «å ha skjenket kongen en ny prins av Danmark (…) direkte av kongens hånd [Christian IX] som takk for behandlingen i Welbeck Street.»

The Lancets utgave 30. mai 1914 hevder at Sir Francis Laking ble adlet til baron i 1902 for at han sammen med flere kongelige leger hadde utført viktig arbeid under Edward VIIs blindtarmoperasjon på Buckingham Palace sommeren 1902.

I 1903 mottok Sir Francis Laking Storkorset (Victoriaordenen), i 1904 Dannebrog, og samme år ble han kommandør av Legion of Honour. Han fikk en orden fra Tyrkia og Hellas samt den svenske Polstjärnan og St. Olavs Orden.

Sønnen Guy Laking

Sir Francis Lakings eneste sønn i ekteskapet med hustruen Beatrice var Guy Laking (1875– 1919). Han var våpenekspert, en sammensatt, rastløs arbeidsnarkoman og betraktet som en stor autoritet på området våpen og rustninger. På 1890-tallet var han et populært medlem av London-sosieteten, gjorde sin hobby «sverd og rustninger» om til levebrød, og arbeidet hardt for faglig anerkjennelse.

Guy Laking ble ansatt av Arthur Ellis sammen med Lionel Custs på Windsor den 6. mars 1901. Der arbeidet også Mr. G. E. Miles.

Guy Lakings oppgave var å få orden på slottets store våpensamling. Disse tre slet bokstavelig talt natt og dag for å få Windsor Castle kunstnerisk på bena, og 14. januar 1902 var den gamle borgen klar til innflytting for det nye kongeparet.

Guy Laking og Lional Cust, begge av den yngre garde, tilhørte The Royal Household, men ikke det mer intime Household-in-waiting. Guy Laking og Lionel Cust fikk ikke spise sammen med sistnevnte med mindre spesiell invitasjon forelå.⁵

Bomann-Larsen tillegger Guy Laking en altfor intim rolle i relasjon til kongehuset. Visst møtte den unge Laking prinsen av Wales i ulike sammenhenger, men litteratur eller brev om en nærmere relasjon mellom Guy Laking og kong Edward – annet enn hva som forekom med hensyn til arbeidet – har jeg ikke lyktes å finne.

Når Bomann-Larsen hevder at Guy Laking dukket opp mens kongeparet var på cruise ved Arran utenfor kysten av Skottland, og refererer til Lord Eshers papers som befinner seg i Churchill Archive Center i Cambridge, sier Lionel Cust at han og Guy Laking var i Skottland, nærmere bestemt på jobb på Holyrood Castle i Edinburgh.

Guy Laking på Malta de aktuelle dagene

I forbindelse med kong Edwards kroning i august 1902, fikk Guy Laking en invitasjon fra guvernøren på Malta, Lord Francis Grenville, om å komme til Valletta, Maltas hovedstad.

Lord Grenville, som selv var svært interessert i antikviteter, fikk Majestetens tillatelse til å frita Laking slik at denne kunne reise til Malta i en måned. Brevet er undertegnet kongens sekretær.

Besøket på Malta resulterte i publikasjonen The Armoury of The Knights of St. John of Jerusalem, som utkom året etter.

Bomann-Larsen, som har brukt Stephen Spiteris The Palace Armoury, Valletta 1999, som kilde, skriver på side 215f: «Han [Guy Laking] må ha forlatt London senest en av de første dagene i oktober måned. Guy Laking var i arbeid i rustkammeret den 7. oktober.»

Dette har Bomann-Larsen, ifølge ham selv, fra Spiteri. Men dette er feil fordi det i Spiteris bok står noe ganske annet. Det står følgende: «Laking arrived shortly [til Valletta] and was already at work in the Armoury on the 7th October.»

Ifølge Bård Kolltveit, direktør ved Norsk Sjøfartsmuseum, var en uke med båt absolutt minimum for en reise fra Southampton til Valletta. Dette betyr at Guy Laking forlot England en av de siste dagene i september 1902, og må således fritas for enhver mistanke om kong Olavs farskap.

Han kom tilbake til London med MS Carola i begynnelsen av november.

Disse opplysningene er sannelig ikke lett tilgjengelige. Boken måtte lånes inn fra Library of Congress i Washington DC.

Ved sin død 44 år gammel etterlot Guy Laking en stor samling våpenkataloger. Livet gikk ikke lenger så greit, han endte sine dager i misligheter.

Rykter rundt prinsens fødsel

Det har også tidligere versert rykter rundt prins Alexanders fødsel. Sladderen oppsto først i København kort tid etter prinsens fødsel. «Dronning Mauds søster Victoria var prinsens mor,» ble det sagt. Nazipropagandaen tok tak i det gamle ryktemakeriet.

«Dronning Maud var blitt obdusert etter sin død, og obduksjonsrapporten som var kommet på avveier, slo fast at tyske leger kunne konstatere at dronning Maud aldri hadde satt noe barn til verden,» ble det hevdet.

I et privatarkiv i Wales i september 2002 fant jeg en rekke brev datert Appleton House juli 1903. Brevene var signert en av det britiske hoffs gynekologer Sir John Williams, til hans hustru Lizzie. Brevene forteller om prinsens fødsel 2. juli 1903 og om alle besøk fra kongefamiliens ulike medlemmer i den anledning.⁶

Bomann-Larsen siterer fra disse brevene i sin bok.

Før jeg fant brevene i 2002 kontaktet jeg den gang Gynekologisk avdeling ved Rikshospitalet, samt gynekolog Grethe Riis Johansen, Oppegård. Begge instanser konkluderer med at befruktning kan ha skjedd langt senere, for eksempel 18. oktober, da var prins Carl tilbake i England, og barnet kan ha kommet til verden helt normalt på datoen 2. juli. Det kan også legges til at Georgine Battiscombe, dronning Alexandras biograf, påpeker dronningens uregelmessige fødsler, som aldri inntraff når de var ventet. Hvorvidt dette har gått i arv til hennes datter, kan jeg ikke uttale meg om.

Bomann-Larsens kilder

Om man betrakter kildeunderlaget for de nevnte kapitlene, ser man at kildene er magre: Noen avisartikler, samt et brev fra The Welcome Library (engelsk medisinsk arkiv) er så vidt anvendt.

Lord Eshers papirer i Cambridge er sporadisk brukt. Forfatteren refererer til Sir Frederick Treves nekrolog over Sir Francis Laking, datert 27. juni 1914 i British Medical Journal. Dette er feil ifølge bibliotekar Kristin Omsjø ved Bibliotek for medisin og helsefag ved Universitetet i Oslo, fordi datoen ikke stemmer. Frederick Treves nekrolog er innført den 30. mai 1914 i British Medical Journal, ikke 27. juni 1914 som oppgis i boken. Om man gjør seg besvær med å kontakte et universitetsbibliotek, ser man for den oppgitte dato 27. juni 1914 at det bare står et anekdotisk notat om Sir Francis Laking i British Medical Journal.

Det er ikke mye å hente i engelske medisinske arkiver som berører dette tema. Det finnes en brevsamling mellom dr. Laking og en kollega, dr. Thomas Barley, for årene 1901–04, som jeg har fått tilsendt fra The Welcome Library. Men det er heller ikke mye å få ut av den. De var så diskret disse leger som omga kongefamilien, at de fleste beordret alle dokumenter brent post mortem.

Bomann-Larsen skriver:

Med full visshet kunne Sir Francis Laking gå ut fra at hans avkom fant nåde for Majestetens øyne. Ettersom utsagnet følger biografiske opplysninger om Guy Laking må man tro at sønnen er sæddonator.

En utførlig beskrivelse av hvordan inseminasjonen har foregått følger i kapittel 18, på side 212. Videre hevder forfatteren:

Opphavet til Guy Lakings arveegenskaper befant seg imidlertid i London. I Welbeck Street. Dersom underet på Appleton hadde en medisinsk forklaring, kunne ingen donator være mer effektiv, diskré og garantere for et bedre resultat enn doktor Laking selv.

Jeg må innrømme at det faktisk gikk svært lang tid innen det gikk opp for meg at forfatteren antok at både far og sønn kunne være kong Olavs biologiske far.

Flere steder i kapitlene refereres det til det engelske hoffs presse- eller informasjons tjeneste i avisen The Times med betegnelsen Court Circular. Forfatteren mener at Court Circular feilinformerer i den hensikt å tåkelegge prinsesse Mauds bevegelser høsten 1902. Var ikke dette organet til å stole på?

Fra tid til annen har jeg hatt kontakt med en og samme person i dette for offentligheten så lukkede Windsor-arkivet. Derfor spurte jeg vedkommende hvordan Court Circular-informasjonstjenesten egentlig fungerte.

Svaret kom nokså raskt. Court Circular informerer ikke feil, men bygger på stor presisjon.

Det kan bli galt om for eksempel et medlem av kongefamilien unnlater å møte på et offentlig arrangement grunnet sykdom. For øvrig har arkivet aldri notert at Court Circular feilinformerer.⁷

Billedmaterialet

Bildet av Appleton House på side 176 stemmer ikke med bildet av Appleton House fra Norfolk Archives. Det samme gjelder bildet av Appleton i Folket på side 192, samt bokomslagets bakside.

Fotografiene av Appleton House i boken er så vidt arkitekt Bjørnar Sørli Oppegård og undertegnede kan forstå, av et annet hus. Det opprinnelige Appleton House hadde samme stilart som York Cottage og eiendommen Sandringham for øvrig.⁸

Selv har jeg et originalbilde fra Norfolk Archives som viser det opprinnelige Appleton House fra denne tiden, innhentet fra Norfolk County Council Cultural Services i oktober 2000.

Et fotografi på side 212 av livlegen dr. Laking, har kildebetegnelsen «WT». Bokstavkombinasjonen finnes ikke under noter på side 523. Flere steder under fotomaterialet vedrørende Laking og sønn står «PA» for «Privatarkiv». Jeg tror med stor sikkerhet at forfatteren enten har funnet disse bildene i et avisarkiv eller på Internet. På bildet av Miss McCauls private hospital i 51 Welbeck Street på side 211 i Bomann-Larsens bok, står kildeopplysningen «PA» (Privat arkiv). Hvilket privatarkiv er det her tale om?

For meg fortoner det seg som om forfatteren har spunnet en historie rundt et bilde med en likhet til kong Olav og fremstilt en historie med relevante kilder herfra og derfra. (Dette med mindre forfatteren har et helt annet kildemateriale å øse av, som han ikke redegjør for i boken.)

Jeg har funnet er par andre bilder av Guy Laking i en bok jeg har fått låne fra Det kongelige bibliotek i København. I boken Francis Sheppard, The Treasury of London’s past, 1991, er likheten mellom kong Olav og Guy Laking på langt nær så slående.

Kong Haakon var kong Olavs far

Siden sommeren 1999 har jeg periodevis endevendt tidsrommet oktober 1902 til 2. juli 1903.

Jeg har fulgt de tre – prinsesse Maud, prinsesse Victoria og prins Carl – så å si dag for dag. Jeg har sittet dager på Nasjonalbiblioteket i Oslo og fulgt familiemedlemmene på mikrofilm via hoff-bulletiner i Berlingske Tidende og The Times. Ikke fordi jeg personlig er spesielt interessert, men jeg ville finne fakta om ryktemakeriet som har versert siden 1903 i København og senere i Norge.

Jeg har store permer med materiale fra ulike arkiver, medisinske og andre, og har selv bommet kraftig på grunn av dato og fotolikhet i en annen sammenheng.

Jeg må i dag bestemt tro, med den sikkerhet som ligger i de dokumenter jeg selv har – samt etter å ha gått gjennom materiale og kilder rundt Folket – at kong Haakon definitivt er kong Olavs biologiske far. For noen annen finnes meg bekjent ikke i kildematerialet, og Sir Francis Laking og Guy Laking kan det ikke ha vært.•

Takk

Riksarkivar John Herstad.

Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland.

Bibliotekar Inger-Lise Andersen, Innlånet Deichmanske Bibliotek.

Bibliotekar Anne Eidsfeldt, Universitetsbiblioteket i Oslo.

Hovedbibliotekar Kristin Omsjø, Biblioteket for medisin og helsefag, UiO.

Tidligere redaktør for NRK Brennpunkt, Alf R. Jacobsen

Dr. Alexey Selnitsin, Norwegian Library & Information Center, Moskva.

Dr. Sergey V. Sphilkin, Norwegian Library & Information Center, Moskva.

Colm Mc Laughlin, Curator, Manuscript Department, The National Archive, Scotland.

Arkivar Helen Wakely, The Welcome Library, London

Arkivar Allison Derrett, The Royal Collection Trust, Windsor Castle.